Hele skolens miljøterapeut – en brobygger mellom skole, hjem og nærmiljø

I denne artikkelen kan du lese om en miljøterapeut som fungerer som en brobygger mellom skole, hjem og nærmiljøet. Dette er ett av ti eksempler på skole-hjem-samarbeid, hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning.

Ved en av caseskolene har miljøterapeuten en rolle som skiller seg fra mange andre skoler. Her er miljøterapeuten ikke knyttet til enkeltbarn eller enkeltsaker, men har hele skolen som sitt arbeidsområde. Det betyr at hun arbeider på tvers av trinn og klasser, og at hun samarbeider tett med elever, lærere, ledelse og foreldre. Rollen er forankret i kommunale retningslinjer som tydeliggjør at miljøterapeuten skal brukes som en faglig ressurs, og ikke som en ekstra assistent eller vikar.

Miljøterapeuten beskriver selv rollen som en støtte for alle som er rundt barnet. Hun er tilgjengelig for elever som trenger noen å snakke med, for lærere som ønsker råd og støtte, og for foreldre som opplever at hverdagen er krevende. Hen omtaler seg selv som en som «holder på hjertet», og legger stor vekt på å bygge tillit og senke terskelen for kontakt. Allerede før barna begynner i første klasse møter miljøterapeuten alle nye foreldre og presenterer seg som en person de kan kontakte dersom de trenger hjelp, enten det gjelder økonomiske utfordringer, psykisk helse, ensomhet eller vansker i familien.

Et sentralt prinsipp i arbeidet er at foreldrene skal oppleve at skolen er på deres side. Miljøterapeuten understreker at alle foreldre ønsker det beste for barna sine, og at dette må være utgangspunktet for samarbeidet: Det er min kanskje største oppgave på jobben her. Det er å skape det rommet for foreldrene til å være sårbare. Denne holdningen preger måten skolen møter familier på. Når skolen er bekymret for et barn, inviteres foreldrene til det som kalles et «undringsmøte». Her brukes en enkel tiltaksplan som beskriver hva skolen er bekymret for, hvilke mål man ønsker å nå, hvilke tiltak som skal gjennomføres, og hvem som har ansvar for hva. Tiltakene omfatter gjerne både skolen, hjemmet og eleven selv. Møtene avsluttes alltid med en konkret plan og avtale om nytt møte.

Miljøterapeuten spiller også en viktig rolle i arbeidet med mobbesaker og andre vanskelige situasjoner. Miljøterapeuten leder møter, modererer samtaler og sørger for at både foreldre, elever og lærere opplever seg sett og ivaretatt. Samtidig støtter hen lærere i krevende situasjoner og deler konkrete verktøy og rutiner som kan gjøre samarbeidet enklere.

En annen sentral del av rollen er å koble familier til ressurser i nærmiljøet. Miljøterapeuten administrerer aktivitetsmidler, matkort, gavekort og støtteordninger for familier med økonomiske utfordringer, hjelper til med å skaffe sykler, fritidsutstyr og deltakelse i organiserte aktiviteter. Gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner, lokale bedrifter og kommunen bidrar hen til at flere barn får delta i sosiale og fritidsrelaterte aktiviteter. Miljøterapeuten beskriver selv arbeidet som en «symbiose» mellom foreldre, lærere, ledelse og nærmiljø. Rollen framstår som et lærende eksempel fordi den viser hvordan én person kan fungere som en sosial brobygger og et bindeledd mellom skole og hjem. Ved å kombinere relasjonsarbeid, konkrete støtteordninger og systematiske rutiner bidrar miljøterapeuten til å skape trygghet, redusere belastninger og styrke samarbeidet rundt barnet.

Eksempelet illustrerer hvordan en miljøterapeut med et tydelig mandat og gode arbeidsbetingelser kan bli en sentral ressurs for hele skolen. Rollen gir støtte til elever, avlastning for lærere og en lav terskel for foreldre som trenger hjelp. Samtidig viser eksempelet hvordan godt skole-hjem-samarbeid ofte handler om å ha personer i skolen som har tid, tillit og handlingsrom til å se hele familiens situasjon.

Sentrale aktører

• Miljøterapeut
• Kontaktlærere og øvrige lærere
• Skoleledelse
• Skoleeier

Hva ser ut til å fungere godt

• Foreldre, elever og ansatte har en tydelig kontaktperson med tid til oppfølging.
• Miljøterapeuten bygger tillit og senker terskelen for å be om hjelp.
• Bekymringer tas opp tidlig og på en strukturert måte.
• Lærerne og ledelsen får støtte i krevende saker.
• Familier får hjelp til å finne støtteordninger og ressurser.
• Enkle maler og tiltaksplaner gjør oppfølgingen konkret og forutsigbar.
• Rollen skaper sammenheng mellom skole, hjem og nærmiljø.

Oppmerksomhetspunkter

• Rollen må være tydelig definert og godt forankret i skoleledelsen og i kommunen.
• Miljøterapeuten bør ha hele skolen som arbeidsområde og ikke brukes som vikar eller ekstra assistent.
• Det bør være lav terskel for at både foreldre, elever og lærere kan ta kontakt.
• Arbeidet bør bygge på et tydelig foreldresyn der foreldrene møtes med respekt og tillit.
• Det er nyttig å ha enkle maler og rutiner for møter, tiltaksplaner og oppfølging.
• Miljøterapeuten må ha tid og handlingsrom til å bygge relasjoner over tid.
• Rollen fungerer best når miljøterapeuten samarbeider tett med lærere, ledelse og andre ansatte.
• Kommunale støtteordninger og lokale ressurser bør være godt kjent og lett tilgjengelige.
• Arbeidet kan bli sårbart dersom kun én person sitter med all kompetansen og kontakten.

Refleksjonsspørsmål

• Hvem hos oss har et særlig ansvar for å støtte familier som trenger ekstra oppfølging?
• Hvordan kan vi gjøre det enklere for foreldre å be om hjelp?
• Har vi gode rutiner for å ta opp bekymringer på en respektfull og løsningsorientert måte?
• Hvordan kan vi støtte lærere i krevende saker?
• Hvordan kan skolen koble familier til støtteordninger og ressurser i nærmiljøet?

Dette eksempelet er hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning. Rapporten handler om skole-hjem-samarbeid og hvordan dette utøves ved ulike skoler og i ulike kontekster. Den er laget av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra FUG, KS og Skolelederforbundet. Rapporten ble publisert 1. september 2026.