Digital skolehverdag

Skolen blir mer digital i tråd med samfunnet ellers. Dette er viktig for at elevene skal kunne utføre arbeidsoppgaver ved bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), være godt rustet til et digitalt arbeidsliv og for å kunne ta gode digitale valg.

Det er kommunene i samarbeid med skolene som bestemmer om og når elevene får egne digitale verktøy, velger digitale løsninger og følger opp den digitale skolehverdagen til elevene, men dette må gjøres i samarbeid med foreldrene. Den digitale skolehverdagen gir nye muligheter i opplæringen, men også utfordringer både på skolen og hjemme.

Foreldreinvolvering

FAU, og andre organer, bør involveres i beslutningene om bruk av digitale verktøy. De kan ikke kreve å få rett, men deres synspunkt skal blir hørt før skolen bestemmer. Det er avgjørende å komme i god dialog med foreldrenes representanter tidlig i prosessen. Alle partene er avhengige av et godt samarbeid for å lykkes med en positiv digital skolehverdag. Utvalgene må informeres om status for gjennomføring, og delta i evalueringer for å ivareta foreldreperspektivet. Det er gjennom disse kanalene foreldrene kan melde eventuelle bekymringer og utfordringer. Alle foreldrene trenger også opplæring og informasjon om hva som innføres, hvordan og hvorfor. Dette må gjøres tilgjengelig for alle uavhengig av forutsetninger.

Viktig praksis for å lykkes med digital opplæring:

• Foreldrene bør involveres i alle digitale prosjekt på skolen. Dette skjer gjennom FAU eller andre organer. Skolen bestemmer, men foreldrene trenger informasjon om hva som innføres, hvordan og hvorfor.
  
• Skolen skal ta aktive grep som reduserer faren for at elevene blir eksponert for skadelig innhold og sørge for at ikke skolens digitale arena blir en arena for mobbing, ekskludering og utenforskap. Tiltakene må ta hensyn til bruk på skolen og hjemme.
  Les mer om hvordan FAU kan jobbe med digital dømmekraft
  
• Skoleeier har forvaltningsansvaret for data og spor, og må ha et bevisst forhold til personvernet, informert samtykke, og kommunisere dette til foreldrene.
  
• Gratisprinsippet skal ivaretas, også når skolene snakker om erstatningssvar.

Skolens ansvar

Skolen har som en del av sitt ansvar etter opplæringsloven plikt til å sørge for at elevene har et trygt og godt læringsmiljø også når de bruker internett og digitale enheter, ressurser og læremidler i opplæringen. Dette innebærer blant annet å lære elevene nettvett, lære dem skolens regler for bruk av digitalt utstyr og skolens nett, og å følge med på hva de gjør på nettet i skoletiden. Skolene bør installere filter og restriksjoner i nettverket og i nettleserne som reduserer faren for at elevene skal bli eksponert for skadelig innhold. 

FUG mener at digitale verktøy må settes opp på en slik måte at barna ikke får tilgang på åpne nettlesere og andre apper som kan være skadelige for dem. Dette må gjelde på skolen og hjemme. FUG erfarer at elevene ofte får utstyret med seg hjem etter skoletiden. Da har foreldrene ansvaret for sikkerheten og trivsel.

Rammeverk for digital opplæring

Det er også skolens ansvar å følge rammeverket for digital opplæring. Utdanningsdirektoratet har utviklet fem grunnleggende ferdigheter innen digital opplæring som elevene skal mestre. Rammeverket skal brukes som verktøy for å utvikle læreplaner for fag.

Digitale ferdigheter betyr at elevene skal kunne:

• Bruke og forstå.
• Finne og behandle.
• Produsere og bearbeide.
• Kommunisere og samhandle.
• Utøve digital dømmekraft.

Ivaretakelse av GDPR

Tett oppfølging av personvern og GDPR er grunnleggende for en trygg digital skole.

Her er noen viktige forutsetninger for god håndtering av elevenes personvern:

• Datasikkerhet og personvern: FUG mener at prosjektplanen må gjøre rede for hvordan personvernet blir ivaretatt i den digitale opplæringen. Planen bør utarbeides i samarbeid med FAU. Skoleeier har plikt til å sørge for at skolene har kontroll på hvilke personopplysninger som behandles. Det betyr at skoleeier må dokumentere at personvernet (GDPR) etterleves også i slike prosjekt.

• Digital reklame: Reklame i skolen er ikke lov. Det sier opplæringsloven paragraf 27-1: Skoleeieren skal sørge for at elevene ikke blir utsatt for reklame som er egnet til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier på skolens område, i lærebøker og i andre læremiddel som blir brukt i opplæringen.

• Digital mobbing: Mobbing på sosiale medier og andre digitale plattformer er en utfordring og kan være vanskeligere å oppdage. Derfor er det svært viktig at både skolene og foreldrene følger ekstra godt med og involverer seg i barn og unges nettbruk. Det finnes mye nyttig hjelp og informasjon om dette temaet. Vi anbefaler for eksempel nullmobbing.no (Utdanningsdirektoratet), slettmeg.no som er et nyttig nettsted som gir hjelp og råd til å slette uønskede meldinger og bilder på nett. Temaet digital mobbing er også veldig godt egnet til å ha som tema i foreldremøter. Mange bruker både opplegg fra barnevakten.no, brukhue.no eller dubestemmer.no

• Foreldreopplæring: Det finnes mange digitale muligheter, men den den digitale verden er ofte mer uoversiktlig og ukjent for foreldrene. Det er derfor viktig at skolen gir foreldrene nok informasjon og at de blir involvert og hørt i prosessen. FUG vil også understreke at retten til universell utforming i skolen medfører en forpliktelse for skolen til å sørge for at digitale læringsmidler ikke blir en ekskluderende faktor. Skolene må gjøre en vurdering av om de digitale læringsmidlene som tas i bruk har samme brukervennlighet for elever med funksjonsnedsettelser og at de er tilpasset flerspråklige.

Digitale læremidler

De aller fleste skoler bruker bærbare datamaskiner eller nettbrett som læringsverktøy. Mange bruker nettbaserte lagringstjenester og digitale læremidler i undervisningen, og prøver og eksamener skal som regel gjennomføres digitalt.

Digitale læremidler kan også brukes for elever som har behov for tilrettelegging, som verktøy for elever med funksjonsnedsettelser, har nedsatt hørsel eller syn. I tillegg er det et krav om at digitale plattformer og læremidler til bruk i undervisningen skal være universelt utformet.

Alle læremidler som brukes i undervisningen, skal være gratis. Dette gjelder også digitale læremidler. Videregående skoler kan likevel kreve en årlig egenandel fra eleven for å dekke deler av kostnaden for datamaskinen. Denne egenandelen kan ikke være høyere enn den laveste stipendsatsen fra Lånekassen. Etter videregående skole skal eleven få beholde datamaskinen. Elever som ikke fullfører videregående skole, skal få tilbud om å kjøpe maskinen.

Erstatningskrav

Elever og foreldre kan holdes erstatningsansvarlige med opptil 5000 kroner for skader de påfører skolens eiendom dersom handlingene har vært med vilje (forsettlig), eller dersom de har vært veldig uforsiktige (uaktsomt), men det skal tas hensyn til barnets alder og modenhet. Dette er i henhold til skadeerstatningsloven paragraf 1. Hvis det er snakk om et rent uhell eller tyveri og eleven ikke har vært uforsiktig, kan ikke skolen kreve erstatning fra foreldrene.

Les mer her: Forbrukerrådet om erstatningskrav i skolen

FUG har utarbeidet råd til skolen og foreldrene om digitaliseringen i skolen. Les mer her.