Som foreldre er vi opptatt av at barna våre skal ha det trygt og godt på skolen, men hva gjør vi hvis det er vårt eget barn som mobber eller plager andre?
Mobbing, krenkelser og utenforskap angår alle, og som foreldre må vi ta situasjonen på alvor, uansett om eget barn er den som blir utsatt for negative handlinger eller den som selv utsetter andre for det samme.
Det finnes mange ulike årsaker til at et barn mobber eller krenker andre. Det kan handle om å ha makt eller ønske om å posisjonere seg, eller det kan være en måte å markere at man hører til i en gjeng eller gruppe. Noen mobber fordi de er redde for å bli mobbet eller holdt utenfor selv. Mobbing kan også henge sammen med dårlig selvbilde eller andre vanskelige forhold i- og rundt barnet.
Hvis vi blir gjort oppmerksom på at vårt eget barn mobber eller krenker andre, vil det naturlig nok sette mange følelser i spill. Det kan kjennes både sårt, ubehagelig og vanskelig. For noen vil det også være krevende å ta inn over seg at mobbingen er en realitet.
Det vanskelige i situasjonen fristiller oss imidlertid ikke fra å ta ansvar som foreldre. Skolen er avhengig av at vi tar informasjonen på alvor og samarbeider konstruktivt – med mål om en løsning som er til hjelp for alle involverte og klassemiljøet som helhet.
For oss foreldre er det derfor viktig å holde hodet kaldt dersom beskjeden kommer. Ikke gå i forsvarsposisjon, men heller tenke at dette er noe vi må ta på alvor og komme til bunns i. Husk at din reaksjon har betydning for hvordan situasjonen utvikler seg, både for ditt eget barn og andre som er involvert.
Hva kan jeg gjøre når barnet mitt mobber?
Før du begynner å snakke med eget barn om saken, bør du sørge for å finne ro i situasjonen. Tenk gjerne igjennom hva du trenger å vite for å kunne hjelpe eget barn og skolen med å komme videre i saken.
Lover og regler kan være en god inngang til samtalen. Den nye opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt miljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. I samme lovverk presiseres det at skolen skal ha nulltoleranse for mobbing og andre krenkelser.
Som foreldre bør vi støtte tydelig opp om dette i samtaler med eget barn, samtidig som vi uttrykker forståelse for at det er lett å trå feil eller ta ukloke valg, både når man er alene og sammen med andre.
Del informasjonen du har og la barnet selv få mulighet til å fortelle hva som har skjedd eller hva som pågår. Vær bevisst på at ulike måter å spørre på kan generere ulike typer svar, og at måten du lytter på kan være av verdi. Ha i tankene at det er viktigere å få belyst situasjonen heller enn å finne bevis.
Ulike måter å spørre på
Noen spørsmålsformuleringer gir oss ja- eller nei-svar. Slike lukkede spørsmål kan også inneholde skjulte råd og føringer fra oss voksne. De er med andre ord ikke alltid hensiktsmessige å bruke hvis man ønsker å få et godt innblikk i hva som har skjedd. Spørsmål som begynner med et spørreord, fungerer ofte bedre.
Åpne spørsmål gir oss lengre, mer utdypende svar. Vi kommer ofte langt med å lage spørsmål som begynner med spørreordene hva, hvem, hvor, når og hvordan.
Eksempler på lukkede / åpne spørsmål:
- Er du sint? / Hva føler du i denne situasjonen?
- Synes du dette er riktig? / Hva er riktig for deg?
- Liker du å være med denne gjengen? / Hva synes du om å være en del av denne gjengen?
- Var det vanskelig? / Hvordan opplevde du det?
Det kan være klokt å forsøke å unngå spørsmål som begynner med hvorfor. Ordet setter barnet i forsvarsmodus. Den umiddelbare responsen kan bli forklaringer, unnskyldninger og rettferdiggjøring.
Ulike måter å lytte på
I vanskelige situasjoner spesielt, kan det vi hører bli blandet sammen med egne indre tanker. Vi vurderer og evaluerer underveis og risikerer å plassere det vi hører «i vårt eget hodes arkivskuffer». Det er ikke alltid til barnets- og situasjonens beste.
Ved fokusert lytting forsøker vi å forstå det som blir sagt ut fra barnets ståsted. Ved å vise empati og stille oppfølgingsspørsmål undervegs, viser du at du lytter og ønsker å forstå. Still spørsmål som viser at du også vil sikre at du har forstått riktig.
I en slik samtale kan det ellers være aktuelt å ta alle sanser aktivt i bruk, lytte til barnets stemmeleie og observerer barnets kroppsspråk.
Nedenfor finner du tre enkle råd for aktiv lytting:
- Sette ord på det du hører, så objektivt som mulig
- Våg å la det bli stille underveis i samtalen, stillhet gir barnet rom for refleksjon
- Observere effekten av det du sier til barnet
Andre nyttige råd:
- Ved å gjenta det som blir sagt, sammenfatte det og speile situasjonen kan du hjelpe barnet til å ta den andres perspektiv.
- Fang opp nøkkelord som kan ha en spesiell verdi i sammenhengen. Gjenta disse mens barnet får snakke videre.
- Hvis barnet begynner å bortforklare eller spore av, så sett ord på at det er ditt ansvar som voksen å hjelpe til med å holde samtalen på rett spor.
- Sørg for å gjøre noen avklaringer underveis gjennom å oppsummere, bekrefte eller korrigere.
Vis vilje til å løse mobbeproblemet
Ta kontakt med skolen og be om et møte så raskt som mulig. Ikke vent til neste utviklingssamtale eller foreldremøte. Del informasjonen du har, selv om den ikke skulle tale så godt for ditt eget barn. Vis vilje til samarbeid og dialog for å løse problemet, og spør gjerne om det er noe spesifikt du kan bidra med videre. Be skolen om å følge opp situasjonen og hold hverandre løpende oppdatert om utviklingen.
Vær et godt forbilde
Husk at du er barnets viktigste forbilde, både generelt i hverdagen og når det oppstår vanskelige situasjoner. Det hjelper ikke at du påpeker viktigheten av å være snill og grei, hvis du selv snakker nedsettende om folk. Snakk positivt om andre, vær raus og inkluderende.
FUG har laget 10 råd for samarbeid og inkludering. Disse kan være en god rettesnor for oss voksne.
- Smil og si «hei» til barn, ungdom og foreldre. Vi trenger alle å bli sett og møtt for den vi er.
- Vær nysgjerrig på det som foregår blant barn og unge, både fysisk og digitalt. Forsøk å forstå framfor å dømme. La det være lov å trå feil.
- Våg å være den kjipe voksne som setter krav og grenser. Allier deg med andre foreldre. Barn og unge trenger rammer og varme, trygge, tydelige voksne som følger opp.
- Finn juvelen i barn og ungdom – også de som ikke er dine egne. Alle har et talent eller en egenskap vi kan verdsette.
- Tenk «alle med» når noe skal skje. Spør etter de som uteblir.
- Ta egne og andres barn og ungdommer «på fersken» i å gjøre noe bra. Det vi fokuserer på, får vi mer av!
- Vær ambisiøs, ikke bare på eget barn og ungdommers vegne, men også på vegne av fellesskapet. Elever trives og lærer best der hvor klassemiljøet er trygt og godt.
- Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt! I sum kan du og foreldregruppen du tilhører, bidra med mye – på mange områder.
- Det du ikke vet, kan du ikke gjøre noe med. Si ifra til skolen, både når ting fungerer og når det oppstår krevende situasjoner. Jobb for at det samme er mulig innad i foreldregruppa.
- Alt kan sies – det handler bare om hvordan man sier ting. Vær vennlig og oppriktig. Vis interesse og lytt. Ha respekt for andres synspunkter og rom for å skifte mening.
Trenger du råd og veiledning?
Ta kontakt med oss via kontaktskjema, e-post: post@fug.no eller tlf: 477 99 200.
