Kommunalt satsningsområde og kollektive utviklingsprosesser

I denne artikkelen kan du se hvordan det jobbes på to skoler i en kommune som har skole-hjem-samarbeid som satsingsområde. Dette er ett av ti eksempler på skole-hjem-samarbeid, hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning.

To av caseskolene ligger i samme kommune. Skolene peker på hvordan et godt skole-hjemsamarbeid er utviklet gjennom en helhetlig forståelse på tvers av nivå i kommunen og på tvers av nivå og profesjoner i skolen. Kommunenes arbeid med skole-hjem-samarbeidet har vært et av flere satsningsområder i kommunen. Skoleeier har satt tydelig retning, bygd kapasitet og fulgt opp skolene via kvalitetsplan og dialog. Dette har ført til at skole-hjem-samarbeidet har stått på agenda hos ledelse og ansatte i samtlige kommunale skoler. Utviklingsarbeidet rundt skolenes samarbeid med hjemmet har vært et samspill mellom skoleeier, skoleledelse og ansatte, og er i stor grad realisert i møtet mellom ansatte og foresatte i det daglige arbeidet i skolen. Utover å sette retning har skoleeier lagt til rette for skolebasert kompetanseutvikling med egen modell for kompetanseutvikling som gjelder for alle skolene, samarbeid med UH og nettverk på tvers av skolene. For å sikre foreldrenes stemmer inn i kommunenes utviklingsarbeid, inviterer skoleeier ledere av FAU til årlig digital dialog. Disse møtene gir foreldrene mulighet til å få informasjon, stille spørsmål og løfte saker på vegne av foreldregruppa. Samtidig får kommunen direkte innspill fra foreldregruppa om opplevelsen av elevens skolehverdag. Dette forutsetter at FAU-representantene aktivt innhenter synspunkter fra foreldrene slik at disse møtene blir en reell kanal for foreldremedvirkning og styrking av foreldredemokratiet. Videre er det utviklet egen veileder for skole-hjem-samarbeidet i kommunen. Denne tydeliggjør blant annet forventninger, rutiner og roller, og gir et felles og forutsigbart utgangspunkt for praksis på tvers av skolene. Kommunenes satsningsområder følges opp av skoleledelsen, som har fokus på å oversette føringene til lokale strukturer og praksiser.

Noe som særlig kjennetegner disse caseskolene, er en gjennomgående holdning til viktigheten av et godt skole-hjem-samarbeid hos både ledelse og ansatte. Ledelsen og de ansattes beskrivelser av praksis gir et bilde av et skole-hjem-samarbeidet som i stor grad bæres av ansattes forståelse av å bygge relasjon til foreldrene. Kontaktlærer framstår som en nøkkelperson, med tett og ofte uformell kontakt med foresatte gjennom telefon, meldinger og hyppige oppdateringer. Et viktig kjennetegn er også lav terskel for kontakt og tidlig dialog når utfordringer oppstår. Videre ser vi at flere profesjoner bidrar aktivt i samarbeidet. I en av caseskolene har man løftet frem hvordan samarbeidet på tvers av profesjoner i skolen bidrar i et trygt og godt skole-hjem-samarbeid. For å ivareta dette samarbeidet har skolen organisert timeplanen slik at hvert trinn har ukentlige møter hvor alle de voksne som inngår på trinnet deltar i møte, på tvers av profesjoner. Dette for å blant annet sikre informasjonsflyt som vedkommer skolens samarbeid med hjemmet. Betydningen av sterke profesjonsfellesskap er også noe som preger disse skolene. Ansatte beskriver en «vi-kultur» der ansvar for elever og foreldresamarbeid deles, og der kollegaer og ledelse brukes aktivt til støtte i krevende situasjoner. Dette gir trygghet i samarbeidet med foreldre og bidrar til en mer samstemt praksis.

Selv om det fra skoleeiers side er lagt tydelige føringer og rammer for skolenes samarbeid med hjemmet, er man opptatt av høy grad av autonomi hos ansatte i skole-hjem-samarbeidet. Dette har blant annet ført til utvikling av en relasjonsorientert kultur preget av tillit, tilgjengelighet og et tydelig forebyggende perspektiv i begge caseskolene.

Dette fremstår som et lærende eksempel da arbeidet med skole-hjem-samarbeid er forankret og utviklet systematisk på tvers av nivåer og aktører i kommunen. En tydelig retning fra skoleeier, kombinert med kapasitetsbygging. Oppfølging og kollektiv kompetanseutvikling, har skapt en felles forståelse og prioritert praksis i skolene. Samtidig realiseres utviklingsarbeidet i det daglige samspillet mellom ansatte og foresatte, der relasjonsbygging, lav terskel for kontakt og tidlig dialog er sentralt.

Sentrale aktører

• Skoleeier
• Skoleledelsen
• Lærere, ansatte
• Foreldre

Hva ser ut for å fungere godt

• Skoleeier setter en tydelig retning og følger opp skole–hjem-samarbeidet som et langsiktig utviklingsområde.
• Felles kompetanseutvikling og nettverk bidrar til en delt forståelse og mer samstemt praksis på tvers av skolene.
• Felles veiledere og forventninger gir et felles utgangspunkt, samtidig som skolene kan tilpasse praksisen lokalt.
• Skoleledelsen oversetter kommunale mål til konkrete strukturer og arbeidsformer.
• Profesjonsfellesskapet brukes aktivt til refleksjon, erfaringsdeling og støtte i samarbeidet med foreldrene.
• Samarbeidet med foreldrene er integrert i skolens daglige praksis og bæres av en felles relasjonsorientert kultur.

Oppmerksomhetspunkter

• Utviklingsarbeidet forutsetter forankring og eierskap hos både skoleeier, ledelse og ansatte.
• Felles satsinger må følges opp over tid for å bli en del av skolens praksis.
• Felles føringer bør kombineres med handlingsrom slik at skolene kan tilpasse arbeidet til lokale behov.
• Kompetanseutvikling bør involvere hele personalet for å bygge en felles kultur og forståelse.
• Strukturer for samarbeid og erfaringsdeling mellom skolene kan bidra til videre utvikling og læring.
• Foreldrenes erfaringer bør inngå som en del av kommunens kvalitets- og utviklingsarbeid.

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan kan vi sikre at kommunale mål og føringer blir omsatt til en felles praksis på skolen?
• Hvordan kan skoleeier/skoleledelse samarbeide om å følge opp utviklingsarbeidet over tid?
• Hvordan kan vi utvikle en sterk profesjonskultur der ansatte støtter hverandre i samarbeidet med hjemmet?
• Hvordan kan vi legge til rette for god informasjonsflyt og samarbeid mellom profesjoner rundt elevene?

Dette eksempelet er hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning. Rapporten handler om skole-hjem-samarbeid og hvordan dette utøves ved ulike skoler og i ulike kontekster. Den er laget av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra FUG, KS og Skolelederforbundet. Rapporten ble publisert 1. september 2026.