Skolebarn tilbringer mange timer på skolen gjennom uken. Det er viktig at de har så gode forutsetninger og omgivelser for læring som mulig. Da er et godt inneklima på skolen viktig.
Det er stor variasjon i hvilken tilstand skolebygg er i. Noen er nye med gode og moderne fasiliteter, andre er gamle og kan derfor ha utfordringer knyttet til inneklima på skolen. Det kan for eksempel være sopp- og råteproblemer, dårlig luft og belysning eller krevende lydforhold. Konsekvensen av dårlig inneklima kan være hodepine og tretthet og gir ikke elevene de gode læringsomstendighetene de bør ha. Dette sier § 6 i forskrift om helse og miljø i barnehager, skole og skolefritidsordninger:
«Inneklimaet, herunder temperatur, fuktighet, trekk, luftkvalitet, lukt, stråling og beskyttelse mot giftige eller helsefarlige stoffer, skal være helsemessig tilfredsstillende.»
Inneklima
Luftkvalitet:
God luftkvalitet er en forutsetning for å oppnå trivsel, velvære og læring. Tung luft i klasserommet uten sirkulasjon kan gi trette elever, hodepine og et dårlig utgangspunkt for læring. Lufta i klasserommet bør oppleves frisk og behagelig.
Det innebærer for eksempel at:
- karbondioksidinnholdet i lufta ikke bør overskride et visst nivå
- lufthastigheten holdes lav i rom der elevene oppholder seg i undervisningssammenheng
Temperatur:
Temperaturen i rommet kan bli påvirket av:
- hvordan oppvarming og ventilasjon er regulert
- hvor mye rommet utsettes for solinnstråling fra vinduene
- om rommet har solavskjerming eller ikke
- om det kommer kald luft og trekk fra vinduer og dører.
Temperaturer som ligger over eller under anbefalingene, kan bidra til ulike helseproblemer, begrense prestasjoner eller øke risikoen for ulykker. Ved høy temperatur opplever mange luften som tørr. Blir luftfuktigheten høy kan dette bidra til vekst av husstøvmidd og mikroorganismer.
I eldre skolebygg kan det være vanskeligere å oppnå en tilfredsstillende innetemperatur eller luftsirkulasjon. Det resulterer i tung luft når mange oppholder seg i samme rom. I klasserom hvor man må lufte, kan det være vanskelig å holde en jevn og behagelig temperatur, dette gjør det vanskelig å være riktig eller tilstrekkelig kledd. Dette kan oppleves forstyrrende for elevene og gjør at læreforholdene ikke blir optimale.
Fukt:
Fukt er en av de vanligste årsakene til dårlig innemiljø. Veileder til Byggteknisk forskrift påpeker at “høy relativ fuktighet kan forårsake soppvekst, bakterieangrep, dårlig lukt og uheldige kjemiske reaksjoner i bygningsmaterialer. I tillegg kan det føre til skader og kortere levetid på produkter, komponenter og byggverk.” Det er derfor viktig å ta fuktproblematikk på alvor, f.eks. ved å undersøke forholdene hvis man stadig kjenner mugglukt eller ser kondens samle seg på overflater. Kjenner man til fuktskader, er det viktig å tørke godt opp og fjerne skadede materialer slik at muggsopp og bakterier ikke får grobunn.
Lydforhold og akustikk
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordning § 8 sier om lydforhold:
«Virksomhetens lokaler og uteområder skal være helsemessig tilfredsstillende utformet og innredet slik at barn og elever er beskyttet mot støy og slik at deres oppmerksomhet ikke svekkes eller samtale vanskeliggjøres.»
Støy defineres som uønsket lyd, og det kan derfor være individuelt hva man opplever som støy eller støyproblemer. Det er slitsomt å bli utsatt for støy, og mange opplever at det tapper en for krefter. Støy over tid kan føre til stress og andre helseplager, som for eksempel hørselsskade.
Dagens krav til lydforhold i nye bygg er strenge og legger til rette for at personer skal ha mulighet til konsentrasjon og arbeid, ulike former for hvile, at man skal kunne høre- og snakke med andre og ivareta egen sikkerhet.
Krav til tilfredsstillende lydforhold i nye bygg, omfatter:
- luftlyd
- trinnlyd og strukturlyd
- romakustiske forhold, inkludert taleforståelse
- støy fra bygningstekniske installasjoner
- støy fra utendørs lydkilder.
Lys
Lysforhold har stor innvirkning på helse og trivsel, og har derfor også betydning for elevenes skolearbeid. Dagslys oppleves ofte som den riktigste og mest behagelige lyskilden. Elevene bør derfor ha tilfredsstillende tilgang på dagslys, som er tilpasset klasserommene og undervisningsformålet. Dette understreker også forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordning § 7:
“Virksomhetens lokaler skal ha helsemessig tilfredsstillende dagslys og utsyn, med mindre det for deler av lokalene av åpenbare grunner ikke er ønskelig eller nødvendig.
Virksomhetens lokaler og uteområder skal ha en tilfredsstillende belysning som er tilpasset planlagt bruk.»
Det er blant annet viktig at man unngår sjenerende blending. For å kunne oppnå tilfredsstillende lysforhold er det nødvendig med tilleggsbelysning. Denne tilpasses ut fra bl.a. tilgang på dagslys, og hvilken aktivitet som skal foregå i rommet. I rom hvor det foregår matlaging eller kunst- og håndverksaktiviteter, stilles det for eksempel krav til belysning med høy fargegjengivelsesindeks.
Utsyn
Det stilles krav til utsyn i alle norske skoler som konkret betyr at det ivaretas god kontakt med det fri, både for de som står og sitter. Derfor er det et krav om at alle klasserom skal ha minst ett vindu.
Klage på inneklima på skolen?
Dårlig inneklima på skolen kan gi utfordrende omstendigheter for læring og kan gi elevene og de ansatte på skolen helseplager, som allergi, tretthet og hodepine. Hvis elevene eller foreldrene opplever at dette ikke er godt nok, bør det klages inn til skoleeier, slik at det kan kartlegges og eventuelt utbedres. Inneklima kan også være en sak for FAU eller SU, slik at de på vegne av alle foreldrene kan sende inn klagen.
Reglene for henvendelser og klage på inneklima eller andre forhold ved det fysiske miljøet på skolen står i § 20 og § 21 i Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger.
Her står det blant annet at «Dersom barn, elever eller foreldre mener at forskriftens krav ikke oppfylles, skal de henvende seg til barnehagen eller skolen.» og at «Kommunen har plikt til å vurdere henvendelsen, men kan vurdere at det ikke er grunn for oppfølging, og kan avgjøre å ikke følge opp. En slik avgjørelse utgjør et enkeltvedtak jfr. forskrift om miljørettet helsevern § 16 annet ledd (lovdata.no) og kan påklages til statsforvalter, jf. denne forskriften § 21 om klage.».
LES MER om fysisk læringsmiljø i skolen