I august 2024 kom den nye opplæringsloven. Mye, men ikke alt, er som før i norsk skole. I denne artikkelen ser vi nærmere på reglene som har særlig betydning for samarbeidet mellom skole og hjem.
Den nye opplæringsloven og tilhørende forskrift trådte i kraft 1. august 2024.
Du kan finne en grei oversikt over de viktigste endringene på nettsiden til Utdanningsdirektoratet.
Den nye loven og forskriften er mer oversiktlig og brukervennlig enn den forrige, og iverksetter også reformer som «Fullføringsreformen» i videregående opplæring, samt «tillitsreformen». Loven kommer også med noen endringer for skoledemokratiet, og i denne artikkelen ser vi på endringene fra et foreldreperspektiv.
Hva kjennetegner et velfungerende skoledemokrati?
Foreldrene er fortsatt en viktig part i arbeidet med å gi elevene god opplæring og ruste dem for framtiden. Et av formålene med lovendringen er å styrke brukermedvirkningen. Skolens plikt til samarbeid med foreldrene er grunnleggende fastslått i § 1-3:
«Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og dei som har læretid i bedrift, historisk og kulturell innsikt og forankring.»
Hensikten med et skoledemokrati er å oppnå formålet med opplæringen som beskrevet i lovens formålsparagraf. Et velfungerende skoledemokrati kjennetegnes ved åpen, gjensidig og tillitsbasert dialog mellom skole og hjem.
FUG erfarer at man lykkes best der skolen er seg bevisst det overordnede ansvaret for skoledemokratiet. Videre er det en klar suksessfaktor at man har aktive rekrutteringsprosesser som sikrer kontinuitet og opplæring slik at foreldre som deltar i samarbeids- og rådsorganer vet hva de går til, hva rollen innebærer og hva de kan forvente av skolen og hverandre. Gode strukturer som sikrer faste møtepunkter, felles avklaring av hvilke saker og prosesser foreldrene skal involveres i har stor verdi.
Vi har mye nyttig informasjon på vår nettside om skoledemokrati, råd og utvalg i skolen.
Ansvar og informasjon
Den juridiske plikten til samarbeid etter opplæringsloven påligger skolen, men forutsetter at foreldrene bidrar. Det framgår også av læreplanverket, Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen pkt. 2.1 at:
«Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø.»
Skolens plikt til å gi informasjon til elever og foreldre er en forutsetning for reell foreldremedvirkning i barnas opplæring. Den nye loven har i § 10-8 en bestemmelse som sier at:
«Kommunar og fylkeskommunar skal gi elevar og foreldre den informasjonen dei har bruk for, mellom anna om opplæringa, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglane, og om dei rettane og pliktene elevane elles har. Kommunar og fylkeskommunar skal også gi elevar og foreldre informasjon om retten til opplæring i og på samisk.»
Innføringen av ny opplæringslov kom med et tydeligere skille mellom regler for det psykososiale miljøet på skolen og reglene for det fysiske miljøet på skolen. Regler for det psykososiale miljøet finner du i opplæringsloven, mens reglene for det fysiske miljøet på skolen finnes i Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Fordelen med dette er at det nå finnes egne saksbehandlingsregler for henvendelser og klager fra foreldre som går på forhold som gjelder helse og miljø. KLAGE psykosos
Samarbeid om den enkelte elev
I den nye loven finner vi også en overordnet bestemmelse om samarbeid med foreldre om den enkelte eleven i § 10-3. I forskriften til opplæringsloven finner du blant annet med regler om foreldremøter og utviklingssamtaler:
«Skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven. Departementet kan gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldra.»
Regler om skoledemokratiet
I § 10-4 og § 10-5 finner vi reglene om skoledemokratiet. Foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg er ikke lenger lovpålagt, men loven har en bestemmelse om at foreldrene velger et arbeidsutvalg (FAU). Organiseringen av skoledemokratiet for øvrig og hvilke andre brukerorganer skolene skal ha, skal bestemmes i skoleregler (lokal forskrift). Vi omtaler dette nærmere nedenfor.
Loven er tydelig på at skolen har plikt til å sørge for foreldremedvirkning gjennom skoledemokrati. § 10-4 sier at:
«Skolen skal sørgje for at elevane og foreldra får vere med på å planleggje, gjennomføre og vurdere verksemda til skolen, mellom anna arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringa og fastsetjinga av skolereglar. Elevane skal ikkje delta i behandlinga av saker som er omfatta av lovfesta teieplikt.»
I dette ligger en tydelig forpliktelse til involvering av foreldre og elever i de fleste sidene av skolens virksomhet. Skolemiljøet, kvalitetsutvikling og fastsettelse av skoleregler er de mest sentrale områdene for foreldremedvirkning, og er nevnt spesifikt. Skolen skal arbeide kontinuerlig for at alle elvene skal ha et trygt og godt skolemiljø, arbeide med kvalitetsutvikling og det skal fastsettes skoleregler. Dette framgår av § 12-3 og § 17-12. I alt dette arbeidet skal skoledemokratiet involveres.
Noen eksempler er arbeid med planer, strategier og tiltak for et trygt og godt skolemiljø, vurdering og oppfølging av nasjonale prøver, elev- og foreldreundersøkelsen og internasjonale studier (f.eks. PISA) og utforming og endring av innholdet i skolereglene.
Skolereglene – lokal forskrift
Skolereglene er sentrale i opplæringsloven. Det er nemlig her organiseringen av skoledemokratiet og brukerorganer skal fastsettes. Skoleregler er kommunal forskrift. Det er fullt mulig å videreføre organiseringen man hadde før august 2024, så sant denne i praksis har fungert slik at man oppfyller den nye lovens overordnede krav til samarbeid med foreldrene. Loven som kom i 2024 gir også kommunen, foreldrene og elevene en mulighet til å se på skoledemokratiet med nye øyne og lage en struktur som er bedre tilpasset lokale forhold.
Det følger helt klart at foreldrene skal medvirke i utformingen av skolereglene, herunder organiseringen av skoledemokratiet. Dette betyr imidlertid ikke at det må fastsettes ny organisering hvert år. Alle kommuner og fylkeskommuner har et stort arbeid foran seg for å legge til rette for ny opplæringslov. Utarbeidelse av forskrift om skoleregler er en av flere oppgaver.
Foreldrerepresentanter i skoledemokratiet bør følge med på kommunens arbeid med skoleregler. Dersom kommunen ikke har lagt opp til dialog på eget initiativ, råder vi foreldrene til å melde seg på med en klar forventning om involvering.
Tips for organisering av skoledemokrati
- Kommunen må involvere foreldrene i arbeidet med å lage den første forskrift om skoleregler etter ny opplæringslov. Foreldre; sørg for å «melde dere på» dersom ikke kommunen/skolen tar initiativ til dialog.
- Skoledemokratiet må organiseres slik at de oppfyller lovens krav til samarbeid med foreldrene, jf. § 10-4. Kommunens internkontroll skal sikre at organiseringen oppfyller lovens krav.
- Det bør være minst ett organ hvor både ledelse, ansatte, elever og foreldre er representert.
- Legg til rette for et nivå for samarbeid og medvirkning i saker som angår flere skoler (kommunalt foreldreutvalg, KFU). Lik organisering av alle skolene i en kommune gjør det lettere å koordinere samarbeid på overordnet nivå.
- I mange tilfeller er det helt naturlig å videreføre organiseringen med foreldreråd, FAU, samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og evt. foreldreutvalg og klassekontakter. Vurder hvordan dette fungerer for dere og hva som eventuelt kan gjøres bedre.
