Stortinget har vedtatt ny opplæringslov. Mye, men ikke alt, blir som før i norsk skole. I denne artikkelen skal vi se nærmere på reglene som har særlig betydning for samarbeidet mellom skole og hjem.
Den nye opplæringsloven skal etter planen gjelde fra 1. august 2024. Utdanningsdirektoratet lager forskrift til den nye loven som skal gjelde fra samme tidspunkt. Du kan finne en grei oversikt over det som blir nytt i ny opplæringslov på nettsiden til Utdanningsdirektoratet.
Den nye loven og forskriften skal først og fremst rydde opp i det lovverket vi har i dag for at det skal bli mer oversiktlig og brukervennlig, men iverksetter også reformer som f. eks. «Fullføringsreformen» i videregående opplæring, «tillitsreformen» og medfører noen endringer for skoledemokratiet.
Hva kjennetegner et velfungerende skoledemokrati?
Hensikten med denne artikkelen er å gi foreldre et innblikk i nye regler og en oversikt over hva de kan forvente at skolen og skoleeier gjør fram mot august 2024. Målet er å tydeliggjøre hvordan foreldre skal involveres og hvordan foreldre kan bidra i prosessen. Vi håper også at kommuner og fylkeskommuner kan finne støtte her.
Skoledemokratiet består med ny opplæringslov. Foreldrene er fortsatt en viktig part i arbeidet med å gi elevene god opplæring og ruste dem for framtiden. Et av formålene med den nye loven er å styrke brukermedvirkningen. Skolens plikt til samarbeid med foreldrene er grunnleggende fastslått i § 1-3 om formålet med opplæringa på samme måte som i dagens lov:
«Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og dei som har læretid i bedrift, historisk og kulturell innsikt og forankring.»
Hensikten med et skoledemokrati er å oppnå formålet med opplæringen slik dette er beskrevet i lovens formålsparagraf. I denne artikkelen fokuserer vi på skoledemokratiet fra et foreldreperspektiv. Et velfungerende skoledemokrati kjennetegnes ved åpen, gjensidig og tillitsbasert dialog mellom skole og hjem.
FUG erfarer at man lykkes best der skolen er seg bevisst det overordnede ansvaret for skoledemokratiet. Videre er det en klar suksessfaktor at man har aktive rekrutteringsprosesser som sikrer kontinuitet og opplæring slik at foreldre som deltar i samarbeids- og rådsorganer vet hva de går til, hva rollen innebærer og hva de kan forvente av skolen og hverandre. Gode strukturer som sikrer faste møtepunkter, felles avklaring av hvilke saker og prosesser foreldrene skal involveres i har stor verdi.
Vi har mye nyttig informasjon på vår nettside om skoledemokrati, råd og utvalg i skolen.
Ansvar og informasjon
Den juridiske plikten til samarbeid etter opplæringsloven påligger skolen, men forutsetter at foreldrene bidrar. Det framgår også av læreplanverket, Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen pkt. 2.1 at:
«Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø.»
Skolens plikt til å gi informasjon til elever og foreldre er en forutsetning for reell foreldremedvirkning i barnas opplæring. Den nye loven har i § 10-8 en bestemmelse som sier at:
«Kommunar og fylkeskommunar skal gi elevar og foreldre den informasjonen dei har bruk for, mellom anna om opplæringa, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglane, og om dei rettane og pliktene elevane elles har. Kommunar og fylkeskommunar skal også gi elevar og foreldre informasjon om retten til opplæring i og på samisk.»
Vi finner en egen bestemmelse om skolens informasjonsplikt om det fysiske miljøet på skolen etter § 17 i Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Denne forskriften har også egne saksbehandlingsregler for henvendelser og klager fra foreldre. Ved innføring av ny opplæringslov blir det et tydeligere skille mellom reglene for det psykososiale miljøet på skolen, som finnes i opplæringsloven og reglene for det fysiske miljøet på skolen, som finnes i den ovenfor nevnte forskriften.
Samarbeid om den enkelte elev
I den nye loven finner vi også en overordnet bestemmelse om samarbeid med foreldre om den enkelte eleven i § 10-3, som skal utdypes noe i forskrift, blant annet med regler om foreldremøter og utviklingssamtaler:
«Skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven. Departementet kan gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldra.»
Regler om skoledemokratiet
I § 10-4 og § 10-5 finner vi reglene om skoledemokratiet. Den nye loven nevner ikke foreldreråd, samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg som dagens lov. Men loven har en bestemmelse om at foreldrene velger et arbeidsutvalg (FAU). Organiseringen av skoledemokratiet for øvrig og hvilke andre brukerorganer skolene skal ha, skal bestemmes i skoleregler (lokal forskrift). Vi omtaler dette nærmere nedenfor.
Den nye loven er tydelig på at skolen har plikt til å sørge for foreldremedvirkning gjennom skoledemokrati. § 10-4 sier at:
«Skolen skal sørgje for at elevane og foreldra får vere med på å planleggje, gjennomføre og vurdere verksemda til skolen, mellom anna arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringa og fastsetjinga av skolereglar. Elevane skal ikkje delta i behandlinga av saker som er omfatta av lovfesta teieplikt.»
I dette ligger en tydelig forpliktelse til involvering av foreldre og elever i de fleste sidene av skolens virksomhet. Skolemiljøet, kvalitetsutvikling og fastsettelse av skoleregler er de mest sentrale områdene for foreldremedvirkning, og er nevnt spesifikt. Skolen skal arbeide kontinuerlig for at alle elvene skal ha et trygt og godt skolemiljø, arbeide med kvalitetsutvikling og det skal fastsettes skoleregler. Dette framgår av ny opplæringslov § 12-3 og § 17-12. I alt dette arbeidet skal skoledemokratiet involveres.
Noen eksempler er arbeid med planer, strategier og tiltak for et trygt og godt skolemiljø, vurdering og oppfølging av nasjonale prøver, elev- og foreldreundersøkelsen og internasjonale studier (f.eks. PISA) og utforming og endring av innholdet i skolereglene.
Skolereglene – lokal forskrift
Dagens organisering av skoledemokratiet har både styrker og svakheter. Det er en styrke at de ulike rådene og utvalgene er forankret i loven, men det har vært en svakhet at nærmere regulering av arbeidsformer, ansvar, valgordninger og håndtering av uenigheter har vært overlatt til hver enkelt skole. Dette har ført til stor variasjon i hvor godt skoledemokratiet fungerer.
Med den nye loven blir skolereglene sentrale. Det er her organiseringen av skoledemokratiet og brukerorganer skal fastsettes. Skoleregler er kommunal forskrift. Det er fullt mulig å videreføre dagens organisering så sant denne i praksis har fungert slik at man oppfyller den nye lovens overordnede krav til samarbeid med foreldrene. Men den nye loven gir også kommunen, foreldrene og elevene en mulighet til å se på skoledemokratiet med nye øyne og lage en struktur som er bedre tilpasset lokale forhold.
Det følger helt klart av den nye loven at foreldrene skal medvirke i utformingen av skolereglene, herunder organiseringen av skoledemokratiet. Dette betyr imidlertid ikke at det må fastsettes ny organisering hvert år. Alle kommuner og fylkeskommuner har et stort arbeid foran seg for å legge til rette for ny opplæringslov. Utarbeidelse av forskrift om skoleregler er bare en av disse oppgavene, men det er fortsatt en viktig oppgave.
Foreldrerepresentanter i skoledemokratiet bør følge med på kommunens arbeid med skoleregler. Dersom kommunen ikke legger opp til dialog på eget initiativ, råder vi foreldrene til å melde seg på med en klar forventning om involvering.
Tips for organisering av skoledemokrati
- Kommunen må involvere foreldrene i arbeidet med å lage den første forskrift om skoleregler etter ny opplæringslov. Foreldre; sørg for å «melde dere på» dersom ikke kommunen/skolen tar initiativ til dialog.
- Skoledemokratiet må organiseres slik at de oppfyller lovens krav til samarbeid med foreldrene, jf. § 10-4. Kommunens internkontroll skal sikre at organiseringen oppfyller lovens krav.
- Det bør være minst ett organ hvor både ledelse, ansatte, elever og foreldre er representert.
- Legg til rette for et nivå for samarbeid og medvirkning i saker som angår flere skoler (kommunalt foreldreutvalg, KFU). Lik organisering av alle skolene i en kommune gjør det lettere å koordinere samarbeid på overordnet nivå.
- Det er naturlig å ta utgangspunkt i dagens ordning med foreldreråd, FAU, samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og evt. foreldreutvalg og klassekontakter. Vurder hvordan dette fungerer for dere og hva som eventuelt kan gjøres bedre. Dette arbeidet kan dere starte med allerede nå for å være i forkant av den kommunale prosessen, og ha noe å spille inn dersom den ikke kommer i gang innen april/mai.
