Rettigheter og plikter i skolen

Alle barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva det innebærer.

Hva er elevenes og foreldrenes rettigheter og plikter i forbindelse med grunnskoleopplæringen, og hva er kommunens/skoleeierens?

Rett og plikt til grunnskoleopplæring

Alle barn og unge i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring.

Den kan oppfylles på fire måter:

  • Offentlig grunnskole
  • Privat hjemmeundervisning
  • Privat grunnskole godkjent etter friskoleloven
  • Privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven

Foreldre står i utgangspunktet fritt til å velge mellom disse, men en kombinasjon er ikke tillatt. Grunnskoleopplæringen starter vanligvis det kalenderåret barnet fyller 6 år. Retten og plikten til opplæring varer til eleven har fullført det tiende skoleåret.

Kommunen skal som hovedregel oppfylle retten til grunnskoleopplæring; enten gjennom ordinær opplæring eller spesialundervisning.

Kommunen skal ha et forsvarlig system som er egnet til å:

  • Vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrift er fulgt
  • Støtte kommunen i å følge opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger

Kommunen eller rektor kan innvilge en elev permisjon fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker. Hvis foreldrene ønsker å ta barna ut av skolen i en lenger periode, og de oppholder seg i Norge, gjelder reglene om privat hjemmeundervisning.

Les mer om reglene for permisjon og fravær her

Skoleåret

Ifølge opplæringsloven § 2-2 og 3-2 skal opplæringen i grunnskolen og videregående strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor en ramme på 43 sammenhengende uker i skoleåret. Det er departementet som gir forskrifter om samlet tid til opplæring i grunnskole og videregående.

Kommunen står fritt til å innføre et annet antall undervisningsdager enn 190, så lenge dagene fordeles innenfor en ramme på minst 38 og maksimalt 45 sammenhengende uker. Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedager i skoleåret. Forskriften skal være tilpasset avviklingen av nasjonale prøver.

Departementet gir forskrifter om daglig skoletid og pauser for elevene. Som hovedregel skal undervisningen foregå mellom kl. 08.00 og kl. 15.30.

Fag- og timefordeling

All opplæring i fag skal være etter læreplanene for Kunnskapsløftet.
Oppdaterte læreplaner finner du her her.

Timetallet er fastsatt som 60-minutters enheter for hovedtrinn i grunnskolen og for årstrinn i videregående.

Det er fastsatt et samlet minstetimetall for elever på 1. – 7. trinn og for elever på 8.-10-trinn som elevene har rett til. Skoleeier står fritt til å tilby flere timer utover dette. Det gjelder også friskoler. Et utvidet timetall utløser ikke økt tilskudd, og timene kan kun brukes til opplæring etter læreplanene i Kunnskapsløftet.

Fag- og timefordelingen fastsettes av skolens styre. Friskoler som er godkjent for å drive etter alternative læreplaner må få fag- og timefordelingen godkjent som en del av skolens læreplaner.

Timetallet i fag er fastsatt for hovedtrinn. For alle fag unntatt norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timetallet fastsatt for barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). For fagene norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timene fastsatt for 1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn. På 5.-7. trinn er det avsatt 76 timer til fysisk aktivitet.

Friminutt

Det er skolen som bestemmer hvordan skoledagen skal legges opp. Det skal skje med utgangspunkt i at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle barn og unge har behov for små pauser for å kunne konsentrere seg og lære godt. Det trenger ikke alltid bety friminutt, men å gjøre noe annet enn å fokusere på skolearbeidet.

Les mer om fysisk læringsmiljø her

Skolemåltider

Fra et læringsperspektiv er måltidene en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring. I 2015 kom Helsedirektoratet med en nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Den inneholder ulike anbefalinger for hvordan elevene skal sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mat- og drikketilbudet. For mange barn og unge utgjør måltider i skolen en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbrakt eller blir servert. Mat og måltider i skolen har derfor stor betydning for elevenes kosthold og matvaner.

Her er noen av de generelle anbefalingene:

  • Elevene bør få nok tid til å spise, minimum 20 minutter
  • Mat – og drikketilbudet bør bygges på Helsedirektoratets kostråd
  • Det bør tas hensyn til elever med matallergi og matintoleranse
  • Ved servering av varmmat bør det varieres mellom fisk, kjøtt – og vegetarretter
  • Sjokolade, potetgull, godteri og annen snacks bør ikke tilbys

Se alle anbefalingene her

Fysisk aktivitet

Ifølge forskrift til opplæringsloven § 1-1 a har elever på 5-7. årstrinn rett til jevnlig fysisk aktivitet utenom kroppsøvingsfaget. Til sammen utgjør dette 76 timer. Målet er at alle elever skal få en mer variert og aktiv skolehverdag uavhengig av funksjonsnivå.

Fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag

Det er en felles læreplan i fremmedspråk som gjelder for alle fremmedspråk bortsett fra engelsk, svensk og dansk. Elever på 8.–10. årstrinn skal enten ha arbeidslivsfag, fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk.

Skoleeier skal tilby opplæring i fremmedspråk etter læreplanen i fremmedspråk på nivå I i minst ett av de fire språkene tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeier tilby andre språk, også ikke-europeiske, etter samme læreplan. Skoleeier bestemmer hvilke fremmedspråk elevene skal få tilbud om, og hvordan tilbudet/tilbudene skal organiseres.

Muligheten til fordypning i engelsk, norsk, samisk eller matematikk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse fagene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. Skoleeier bestemmer hvilke fordypningsfag elevene skal få tilbud om, og hvordan dette skal organiseres.

Elever som ønsker studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring, har valget mellom å:

  • Ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk på 8.-10.trinn samt de to første årene i videregående.
  • Ha arbeidslivsfag eller fordypningsfag på 8.-10.trinn og et fremmedspråk i tillegg til engelsk alle de tre årene i videregående.

Valgfag for elever på ungdomstrinnet

Skoleeier bestemmer hvilke valgfag som skal tilbys. Skoleeier plikter å sette i gang minimum to ulike valgfag per skoleår. Timene som er satt av til valgfag kan i stedet brukes til å ta fag fra videregående opplæring.

Følgende valgfag tilbys skoleåret 2020-2021:

  • Demokrati i praksis
  • Design og redesign
  • Friluftsliv (tidligere Natur, miljø og friluftsliv)
  • Fysisk aktivitet og helse
  • Idéer og praktisk forskning (tidligere Forskning i praksis)
  • Innsats for andre
  • Internasjonalt samarbeid
  • Kulturarv (tidligere Levande kulturarv)
  • Medier og kommunikasjon (tidligere Media og informasjon)
  • Praktisk håndverksfag
  • Produksjon for scene (tidligere Sal og scene)
  • Programmering
  • Reiseliv
  • Teknologi og design (tidligere Teknologi i praksis
  • Trafikk
  • Utvikling av produkter og tjenester (tidligere Produksjon av varer og tjenester)

Lekser og leksehjelp

Det er skolen som bestemmer om elevene skal ha lekser eller ikke. Lekser er altså ikke lovbestemt, men fordi elevene har plikt til å delta i undervisningen, kan verken de eller foreldrene velge å droppe lekser dersom skolen har bestemt at elevene skal gjøre lekser. Leksene skal tilpasses hver enkelt elev ved behov.

Som foreldre er det viktig å være engasjert og støtte barnet i arbeidet med leksene. Skolen bør legge til rette for et godt samarbeid med foreldrene, for eksempel ved å arrangere sosiale kvelder der foreldre får erfaring med å hjelpe barn med leksene.

Ifølge opplæringsloven § 13-7a skal elevene i løpet av 1.- 10.trinn ha fått tilbud om til sammen åtte uketimer med gratis leksehjelp. Kommunen bestemmer selv hvordan disse timene skal fordeles mellom de ulike trinnene, derfor er det ikke sikkert at alle trinn får tilbud om leksehjelp.

Meld deg på vårt nyhetsbrev.