Hva er bekymringsfullt skolefravær?

Ufrivillig skolefravær
Bildet viser ei jente som er hjemme fra skolen.

Når et barn ønsker å gå på skolen, men ikke klarer det, kan det være tegn på bekymringsfullt skolefravær. Her får du råd om hva du kan gjøre, hva du kan forvente av skolen, og hva elever selv mener bidrar til en bedre skolehverdag.

Ufrivillig skolefravær betyr at barnet ditt eller ungdommen egentlig ønsker å gå på skolen, men ikke får det til. Det handler ikke om mangel på vilje, men at skolehverdagen oppleves som for krevende, utrygg eller overveldende.

Et annet begrep som også brukes når vi snakker om ufrivillig skolefravær, er begrepet bekymringsfullt skolefravær. Det brukes ofte som et overordnet uttrykk for fravær som vekker bekymring, enten fraværet er lavt eller høyt, økende over tid, har et tydelig mønster (for eksempel bestemte dager eller fag), eller er langvarig og sammensatt. Det kan også gjelde barn som er fysisk til stede på skolen, men som ikke deltar i undervisningen eller fellesskapet.

I denne saken kan du lese om at:

  • Ufrivillig skolefravær oppstår når barn ønsker å gå på skolen, men opplever det som for krevende eller overveldende.
  • Årsakene til ufrivillig skolefravær er ofte sammensatte og inkluderer psykiske belastninger og utrygge skolemiljøer.
  • Foreldre bør være oppmerksomme på vedvarende motstand mot skolegang og fysiske plager som kan indikere problemer.
  • Tidlig samarbeid med skolen er viktig for å finne løsninger og støtte barnet i å redusere fraværet.
  • Tverrfaglig samarbeid med hjelpeinstanser kan være nødvendig dersom utfordringene vedvarer.

Årsaker til ufrivillig skolefravær

Årsakene til ufrivillig skolefravær er ofte sammensatte og varierer fra barn til barn. Fraværet kan være knyttet til forhold både på skolen, hjemme og i barnets øvrige livssituasjon. Det kan for eksempel handle om psykiske belastninger, manglende faglig mestring, manglende tilrettelegging og forutsigbarhet i skolehverdagen, utrygt skolemiljø eller sosialt utenforskap.

Forskning og erfaring viser at skolefravær sjelden skyldes én enkelt faktor. Fraværet utvikler seg ofte over tid i et samspill mellom flere forhold. Samtidig er det bred enighet om at elevene ikke selv er skyld i fraværet.

Når bør man som forelder bli bekymret for fravær?

Det er normalt at barn av og til ikke har lyst til å gå på skolen. Som forelder bør du være særlig oppmerksom dersom motstanden er sterk, gjentar seg eller varer over tid.

Tegn på dette kan være:

  • Barnet eller ungdommen strever med å komme seg av gårde dag etter dag
  • Fraværet øker eller følger et bestemt mønster
  • Barnet eller ungdommen klager over diffuse fysiske plager som vondt i magen eller hodet
  • Det skjer tydelige endringer i humør, søvn eller atferd
  • Barnet eller ungdommen trekker seg sosialt eller virker utrygt og engstelig

Hva kan vi foreldre gjøre med bekymringsfullt fravær?

Å være forelder til et barn med ufrivillig skolefravær kan være krevende. Det viktigste du kan gjøre, er å være en trygg og støttende base for barnet ditt.

Årsakene til ufrivillig skolefravær er ofte sammensatte, og hvert barns situasjon må forstås og følges opp individuelt. Samtidig finnes det noen råd som kan være nyttige for mange foreldre. Her har vi samlet noen generelle tips:

Snakk med barnet eller ungdommen og prøv å forstå

  • Lytt og ta barnet på alvor.
  • Still konkrete spørsmål om hva som gjør det vanskelig å gå på skolen
  • Få et bilde av hvordan barnet har det faglig og sosialt.
  • Undersøk om det er bestemte dager, fag eller situasjoner som er utfordrende.
  • Reflekter over mulige årsaker, som helse, hjemmesituasjon, lærevansker eller utrygt skolemiljø.
  • Ved vedvarende fysiske plager (for eksempel hode- eller magesmerter), bør barnet undersøkes av lege.
  • Barnets egen opplevelse av situasjonen er viktig for å finne gode løsninger. Samtidig er det ikke alltid lett for barn å sette ord på det som er vanskelig

Ta tidlig kontakt med skolen og samarbeid om løsninger

  • Spør om skolen har merket endringer hos barnet, faglig, sosialt eller emosjonelt.
  • Samarbeid tett med skolen og barnet for å forstå situasjonen og finne gode løsninger.
  • Jobb mot en felles forståelse av hva som er utfordrende og hva som kan hjelpe.
  • Lag konkrete og realistiske tiltak og mål sammen med skolen og barnet.
  • Vurder å involvere hjelpeapparat ved behov.
  • Vær tålmodig og vis at du ikke gir opp.
  • Unngå å presse barnet for hardt – det kan forverre situasjonen.
  • Oppretthold gode og forutsigbare rutiner hjemme.

I FUGs foreldreundersøkelser trekker foreldre særlig fram betydningen av god dialog med skolen og en felles forståelse av barnets behov som tiltak som har fungert. I et åpent kommentarfelt fikk foreldrene selv sette ord på hvilke tiltak som var satt inn mot skolevegring. Her er noen eksempler:

«At vi hadde en felles forståelse av hva barnet trenger

«Usikker på om det defineres som tiltak. Men vi prata med lærer, lærer blei oppmerksom på små grep som kunne gjere det tryggere for eleven.»

Her leser du hele undersøkelsen Foreldreinvolvering og inkludering i skolen (2024)

Hva kan vi forvente i et samarbeid med skolen når fravær bekymrer?

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dersom en elev ikke har det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å undersøke saken og sette inn tiltak (opplæringsloven §§ 12-2, 12-4). Skolen har også ansvar og en lovmessig plikt etter opplæringsloven § 10-6 til å følge opp skolefravær, og sikre at alle elever får oppfylt sin rett til opplæring.

Basert på dette kan vi forvente at skolen:

  • følger opp fravær fra et tidlig tidspunkt
  • samarbeider tett med dere og barnet
  • kartlegger årsaker til fraværet
  • undersøker både faglige og sosiale forhold
  • legger til rette for mestring og trygghet
  • lager en konkret plan for tiltak og oppfølging

Mange elever forteller at tiltak ofte settes inn for sent. Erfaringer viser at oppfølgingen bør komme tidlig, være fleksibel og bygge på gode relasjoner mellom elev, hjem og skole.

Disse grepene hjelper for å følge opp fravær, ifølge elever

I Barneombudets rapport «One size fits all» (2024) møter vi en ekspertgruppe bestående av seks ungdommer i alderen 14 til 18 år. Samtlige i ekspertgruppa har erfaring med ufrivillig skolefravær, men har også fått hjelp til å komme helt eller delvis tilbake i skolehverdagen. Her er noen av grepene som fungerte, ifølge gruppa:

  • Hør på hva eleven sier den trenger for å komme tilbake
  • Endre på det som er årsaken til fraværet
  • Gi oss informasjon og gjør det forutsigbart når vi kommer tilbake, men tilpass mengden informasjon
  • Tilpass skolearbeidet og la oss ta igjen det tapte i vårt tempo
  • Pass på at vi har en liten ting å gjøre hver dag.
  • Gi oss alternativer de dagene ting er tyngre
  • Sørg for at det finnes flere alternative tilbud
One size fits all
Forsida til One size fits all

Et godt samarbeid mellom hjem og skole er ofte en viktig del av løsningen. Når foreldre, elev og skole deler informasjon, lytter til hverandre og samarbeider om tiltak, blir det lettere å finne gode veier tilbake til en trygg og meningsfull skolehverdag.

Dette får vi bekreftet i andre svar fra foreldre i den nevnte undersøkelsen Foreldreinvolvering og inkludering i skolen (2024). Her er noen eksempler på det som har hjulpet på situasjoner rundt bekymringsfullt fravær:

«At skolen ser barnet mitt, ønsker å forstå hva som er viktig for barnet og deres evne til å se hvordan de kan hjelpe barnet så det kommer seg på skolen.»

«Kommunikasjon med barnet, hensyn og åpen dialog»

Tips til gode møter med skolen om ufrivillig skolefravær

For å få til gode møter med skolen er det ofte de enkle tingene som betyr mest. Erfaringer fra FUGs arbeid og forskning på skole-hjem-samarbeid viser at møter fungerer best når de er preget av tillit, respekt og et felles fokus på barnets beste.

Før møtet

  • Tenk gjennom hva du ønsker å få svar på eller snakke om.
  • Skriv gjerne ned spørsmålene dine på forhånd.
  • Forsøk å skille mellom fakta, bekymringer og ønsker.
  • Husk at målet er å finne løsninger sammen, ikke å plassere skyld.

Under møtet

  • Del egne observasjoner og erfaringer om barnet.
  • Vær konkret når du beskriver utfordringer eller bekymringer.
  • Still åpne spørsmål, for eksempel: «Hva tenker dere om dette?» eller «Hva har dere observert?»
  • Lytt til skolens perspektiv
  • Hold fokus på barnets beste og situasjonen, ikke på personer.

Avklaringer og oppfølging

Det kan være lurt å oppsummere møtet ved å snakke om:

  • Hva har fungert før – og hvorfor?
  • Hva har ikke fungert – og hvorfor ikke?
  • Hva er vi enige om å gjøre videre?
  • Hvem har ansvar for de ulike tiltakene?
  • Etterspør en plan for oppfølging dersom det er behov
  • Hvordan skal vi holde kontakt videre?
  • Når skal vi møtes igjen for å følge opp hvordan tiltakene virker?

Tydelige avklaringer reduserer risikoen for misforståelser og bidrar til forutsigbarhet.

Tverrfaglig samarbeid ved fravær i skolen

Dersom utfordringene varer over tid, er sammensatte eller krever oppfølging fra flere hold, kan det være aktuelt å søke hjelp og støtte fra andre tjenester. I FUG sin podkast Foreldrepodden møter vi en mor som gir følgende råd til andre som frykter at en elev er på vei inn i et ufrivillig skolefravær:

«Jeg skal ha rollen som mor, men den rollen den mister man oppi alt dette her. Få på plass en koordinator, kom på plass med et lag rundt eleven med det samme. Ikke vent og se».

Aktuelle hjelpeinstanser kan være:

  • pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  • skolehelsetjenesten
  • familieteam eller fraværsteam der dette finnes
  • familievernet
  • barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • barnevernet, dersom det er behov for støtte og hjelp til familien

Ufrivillig skolefravær er krevende både for barnet og familien. Tidlig dialog, godt samarbeid og støtte fra relevante instanser kan bidra til å finne gode løsninger og styrke barnets mulighet til å oppleve mestring, trygghet og tilhørighet i skolehverdagen.

Nyttige lenker til sider om skolefravær

Om du ønsker mer informasjon om tematikken har vi samlet en rekke lenker her:

  • Statped har utdypende informasjon om skolefravær hos elever med nevroutviklingsforstyrrelser, som ADHD, Tourettes syndrom og autisme. På deres sider kan du lese mer om hvorfor noen elever kan være særlig sårbare for skolefravær, og få praktiske råd om hvordan hjem og skole kan samarbeide for å fremme trivsel, mestring og økt nærvær. Du finner også beskrivelser av organisering og tiltak som kan være viktige for å forebygge og følge opp skolefravær hos denne elevgruppen. Her finner du artikkelen Bekymringsfullt skolefravær og nevroutviklingsforstyrrelser
  • På Utdanningsdirektoratets side om skolefravær finner du informasjon om forskning på bekymringsfullt fravær, regelverket som gjelder og de nye nasjonale faglige retningslinjene for skolefravær. Siden kan gi foreldre nyttig innsikt i hvordan skolen bør arbeide for å forebygge og følge opp fravær. Her finner du Utdanningsdirektoratets nettside om fravær i skolen
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har nettsiden foreldrehverdag.no, som tilbyr faglig baserte råd til foreldre tilpasset barnets alder og utvikling. Nettsiden har en egen side om skolefravær med råd til foreldre som står i denne situasjonen, samt korte filmer, videotips og lenker til relevante ressurser. Her finner du Bufdir sin nettside om skolefravær.

Her finner du tre saker fra FUG som kan være relevante:

  1. Mobbing – foreldrene og skolens ansvar
  2. Dette gjør du hvis barnet ditt mobber
  3. Slik jobber du for et godt klassemiljø

Har du spørsmål om bekymringsfullt skolefravær og trenger å snakke med noen? Da kan du ta kontakt med FUG via telefon 477 99 200 eller vårt kontaktskjema:

Meld deg på vårt nyhetsbrev.