Slik jobber du for et godt klassemiljø

Godt klassemiljø
Bildet viser to jenter som visker og tisker i klasserommet. (foto: Colourbox)

Et trygt og godt klassemiljø kommer ikke av seg selv. I noen klasser preges hverdagen av uro, støy eller svake relasjoner – og det kan gå ut over både trivsel og læring. I slike situasjoner er ett grep helt avgjørende: at skole og hjem står sammen. 

Ingen voksne kan snu et krevende miljø alene. Men i fellesskap kan vi skape endring. Her kan du lese mer om hvilke grep du og resten av foreldrene kan ta for å skape et godt klassemiljø.

Når hverdagen i klassen er krevende 

FUG får jevnlig henvendelser fra både foreldre og skoler som står i utfordrende situasjoner. Det kan være uro, røff språkbruk, svake voksenrelasjoner eller elever som skyves ut av fellesskapet. Enkeltelever eller grupper får ofte skylden for det som er vanskelig, men virkeligheten er sjelden så enkel. 

For å skape positiv endring, må vi løfte blikket:

  • Fra individ til fellesskap
  • Fra skyld til samarbeid 
  • Fra frustrasjon til felles løsninger

Hva kjennetegner et utfordrende klassemiljø? 

Bak krevende klassemiljøer finner vi ofte flere fellesnevnere. Mange elever strever med å sette ord på egne følelser, forstå andres perspektiv eller samarbeide godt i grupper. Dette kan handle om utrygghet, lite trening eller at det har oppstått uvaner i elevgruppen over tid.

I slike klassemiljøer blir det ekstra krevende for barn som i utgangspunktet har utfordringer med regulering, impulskontroll eller sosial forståelse. Når det sosiale klimaet blir utrygt, presses noen inn i negative roller – eller får liten mulighet til å vise seg fra sin beste side. 

Når slike faktorer får dominere, mister både barn og voksne tillit – til hverandre og til fellesskapet. Da er det ekstra viktig at skole og foreldre står samlet. 

Godt samarbeid mellom hjem og skole gjør en forskjell 

Forskning og erfaring viser tydelig: Et godt skole-hjem-samarbeid gir barn og unge bedre forutsetninger for å lykkes. Det gir: 

  • Bedre selvregulering og færre konflikter 
  • Gode relasjoner til både lærere og medelever
  • Økt trivsel og lavere fravær 
  • Mer positiv holdning til skolen og læring 

Men for å få dette til, må samarbeidet være ekte. Skolen må invitere inn – og foreldre må kjenne at deres stemme betyr noe. 

Hva sier loven og læreplanen? 

Opplæringsloven sier blant annet: 

  • Skolen skal samarbeide med foreldrene om opplæringen (§ 10-3) 
  • Elever og foreldre har rett på nødvendig informasjon (§ 10-8) 
  • Skolen har ansvar for at elevene har et trygt og godt skolemiljø (kap. 12)

Lenke til opplæringsloven på lovdata.no

Læreplanens overordnede del slår fast at: 

«Foreldre og foresatte har sammen med skolen ansvar for å fremme helse, trivsel og læring, og for å forebygge mobbing og krenkelser.» 

Et godt skole-hjem-samarbeid bygger på relasjoner, tillit og en felles forståelse av at vi – som voksne – jobber mot samme mål. 

Lenke til overordnet del av læreplanen

Voksne som drar i samme retning 

Trygghet bygges av voksne som samarbeider. Når skolen og foreldre står sammen, blir det lettere for barna å navigere – og vokse. 

Det handler om: 

  • Å være tydelige og trygge rollemodeller 
  • Å møte barn med både varme og klare forventninger 
  • Å skape likeverdige forventninger på skolen og hjemme 
  • Å snakke med respekt om andre barn, foreldre og ansatte 
  • Å investere i fellesskapet – ikke bare eget barn 

Som foreldre trenger vi ikke gjøre alt – men vi kan alltid gjøre noe

Ikke glem foreldremangfoldet

Foreldre kommer med ulike forutsetninger. Noen har overskudd og trygghet, andre bærer på erfaringer som gjør deltakelse krevende. Det finnes mange barrierer, f.eks. språk, helse, økonomi, lav selvtillit eller vonde skoleminner. 

Jo mer vi anerkjenner dette mangfoldet, desto lettere er det å skape inkluderende og trygge møteplasser, som til syvende og sist fører til et godt klassemiljø.  

Hva kan foreldre gjøre for et godt klassemiljø – sammen og hver for seg? 

Foreldre har stor påvirkning på klassemiljøet – både direkte og indirekte. Under finner du noen enkle tips: 

  • Lag møteplasser: Gjør foreldremøtene sosiale og inkluderende 
  • Ha lav terskel for kontakt: Enkle meldinger og hilsener kan styrke samholdet 
  • Snakk om forventninger: Hva ønsker vi for klassen vår? 
  • Vis raushet: Vi har ulike forutsetninger – men alle kan føle seg verdifulle 
  • Bruk FUGs verktøy: Inkluderingsplakaten og «Et felles VI»-flyeren kan inspirere og bevisstgjøre 

Her finner du FUGs inkluderingsplakat 

Her kan du laste ned FUGs miniplakat “Et felles VI”   

Sosiale ferdigheter må øves – hjemme og på skolen 

Barn trenger voksne som trener dem i samspill og relasjoner. Som foreldre har vi et særlig ansvar for å styrke barns sosiale og emosjonelle ferdigheter, som å: 

  • Å kunne vente på tur og lytte 
  • Å ta andres perspektiv 
  • Å vise og forstå følelser 
  • Å hevde egne behov uten å krenke andre 
  • Å inngå kompromisser og følge regler
  • Å si ifra når noe er galt
  • Å løse konflikter og ta ansvar for fellesskapet 

Dette må læres – og øves på, hver dag. 

Foreldremøtet – en arena for fellesskap 

Et godt foreldremøte kan gjøre en stor forskjell. For at det skal fungere, trengs: 

  • Felles forståelse av utfordringer 
  • Klare forventninger og ansvarsdeling 
  • Trygge rammer der ingen frykter at de og/eller deres barn blir «tema» 
  • Tid og rom for refleksjon, dialog og deling 

TIPS: Bruk FUGs samtaleduker for å løfte samtalen på foreldremøter. De gir struktur, engasjerer alle og skaper felles eierskap. 

Her finner du FUGs samtaleduker 

Sammen gjør vi en forskjell for klassemiljøet

Skal vi lykkes med å skape trygge, inkluderende og gode klassemiljøer – må vi løfte sammen. 

  • Se hverandre 
  • Del små seiere 
  • Inviter inn og senk terskler 
  • Vær der for hverandres barn 

Her kan du laste ned og prøve andre nyttige verktøy fra FUG 

Mobbing – foreldrene og skolens ansvar

Meld deg på vårt nyhetsbrev.