Elevråd

“Barn har rett til å bli hørt og til å bestemme i saker som angår dem”, det sier barnekonvensjonen artikkel 12, opplæringsloven paragraf 9 sier også at “elevene skal få være med og planlegge og gjennomføre arbeidet for et trygt og godt skolemiljø, og skolen har plikt til å informere elevene og foreldrene om retten til å medvirke og uttale seg.”

Derfor finnes elevrådet, en mulighet for elevene til å engasjere seg i sin egen skolehverdag. Fra 5. klasse til 3. klasse på videregående er elevrådet lovpålagt. I denne artikkelen får du vite hvem som kan sitte i elevrådet og hva de jobber med.

Hvem kan sitte i elevrådet?

Ved hver skole finnes det et elevråd med representanter fra minimum 5.-7. trinn og 8.-10. trinn. Skolen eller kommunen kan bestemme at elevrådet også skal ha med elever fra de lavere klassetrinnene. Det er kommunen eller rektor som bestemmer om det er flere enn én elev fra hvert trinn (5.–7. og 8.–10. trinn) som skal sitte i elevrådet, om elever fra 1.–4. trinn skal ha representanter i elevrådet, og om det skal være ett eller flere elevråd. Det er avhengig av størrelsen på skolen eller om skolen er en kombinert barne- og ungdomsskole. Hver klasse/gruppe fra de trinnene som skal være med i elevrådet, velger én eller flere representanter som sitter i elevrådet. Skolene har forskjellige måter å gjennomføre valgene på.

Elevrådet skal deretter velge to elever som skal være med i samarbeidsutvalget (SU) og skolemiljøutvalget (SMU). De skal kalles inn til møter i disse utvalgene, og meningene deres skal skrives inn i referatet. De skal ikke være til stede hvis utvalget behandler saker som handler om andre elever, eller der de andre medlemmene har taushetsplikt.

Hvis skolen har et arbeidsutvalg som jobber med skolemiljøsaker, kan elevrådet velge sine representanter til å ivareta elevenes interesser i arbeidet.

Hva gjør elevrådet?

  • Jobber for fellesinteressene til elevene på skolen og for å skape et godt lærings- og skolemiljø.
  • Uttaler seg om og komme med framlegg i saker som gjelder nærmiljøet til elevene.
  • Representerer elevene på skolen overfor rektor og andre som bestemmer over skolen. Rektor skal høre på elevrådet og kan gjerne spørre elevrådet om råd for å gjøre skolen bedre.
  • Bruker elevundersøkelsen som verktøy. Dette er en nasjonal undersøkelse som gjennomføres hvert år. Her får elevene anonymt si sin mening om skolemiljøet, undervisningssituasjonen og hvordan de trives.

Eksempler på saker elevrådet jobber med:

  • Godt læringsmiljø, f.eks. at stolene er tilpasset pultene eller om det er godt nok luft i klasserommene.
  • Innspill på undervisningen.
  • Forslag til aktiviteter i friminuttene.
  • Hvordan er skolemiljøet?
  • Temaer de synes det er viktig at skolen jobber med.
  • Sier fra om de for eksempel ønsker at skolen skal jobbe mer mot mobbing.
  • Trygg skolevei.
  • Manglende fritidstilbud.
  • Ting som skjer i verden som elevene bør få informasjon om.

Hva gjør elevrådsrepresentanten?

  • Representerer sin klasse i elevrådet.
  • Informerer klassen om ting som tas opp i elevrådet.
  • Setter elevenes saker på agendaen i elevrådet.
  • Samarbeider med læreren om miljøet i klassen og tilrettelegger for klassens time der elevene kan ta opp det som opptar dem.

Skolens ansvar

Opplæringsloven paragraf 11 sier at rektor skal sørge for at elevene velger representanter til elevrådet innen tre uker etter at skoleåret er kommet i gang på høsten. Rektor skal også sørge for at elevrådet har en elevrådskontakt, som er en av skolens ansatte som skal hjelpe elevrådet i arbeidet. Elevrådskontakten bør ha undervisningskompetanse og har møte- og talerett i elevrådet. Lederen i elevrådet kaller inn til møter sammen med elevrådskontakten. Elevrådet skal alltid samles når en tredel av medlemmene eller rektor krever det.

Har ikke din skole et velfungerende elevråd?

Dersom skolen ikke har et fungerende elevråd, kan elevene ta dette opp med elevrådskontakten og skoleledelsen, og etterpå kontakte kommunen for å få hjelp til å få på plass et fungerende elevråd.

Meld deg på vårt nyhetsbrev.