Ofte stilte spørsmål

Det er lange tradisjoner i norsk skole for å gi elevene hjemmelekser. Samtidig ser vi at trenden har endret seg i senere år. Mange skoler velger nå å være helt eller delvis leksefrie. Dette står skolene fritt til å velge. Lekser kan være en fin måte for foreldrene å delta i barnas opplæring på, samtidig som elevene får øving i å ta ansvar og jobbe selvstendig. Det bør likevel tas hensyn til elevenes behov for lek, fritid og hvile.

Lekser kan også være grunnlaget for mange «tøffe tak» på hjemmebane. Det kan handle om at elevene er slitne etter en lang dag i skole/SFO, noen har lærevansker som gjør leksearbeidet mer krevende, leksene kan være dårlig gjennomgått eller lite egnet til å gjennomføre uten faglig hjelp. Dette gjør det vanskelig for mange foreldre å være den støtten de ønsker for egne barn.

Lekser eller ei; det vil alltid være en fordel om skolen har en felles leksepraksis som gjennomføres på tvers av trinn og fag. Det bidrar til trygge og forutsigbare rammer for elevene selv og foreldrene som skal følge opp et eventuelt hjemmearbeid.

Dersom bruken av lekser er ulik mellom klasser eller trinn på en måte som oppleves ugunstig, anbefaler vi at dette tas opp med skolen ved klassekontakt eller FAU, slik at man sammen kan vurdere og komme fram til gode løsninger.

Nei, foreldrene MÅ ikke hjelpe barnet med leksene, men vi vet fra forskning at engasjerte foreldre styrker barnas trivsel og læring.

Dersom leksene er godt tilpasset barnets evner, ferdigheter og selvstendighet, kan leksearbeidet være en fin anledning for deg til å:

• Gi barnet opplevelsen av at skole er viktig
• Støtte og oppmuntre barnet i læring
• Bidra til at barnet får gode mestringsopplevelser
• Trene barnet i å utvikle selvstendighet
• Bli kjent med innholdet i opplæringen
• Skape en naturlig dialog med barnet, noe som styrker språk og relasjon

Hvis du opplever at barnet ditt trenger mye hjelp til leksene, bør du ta dette opp med skolen slik at hjemmearbeidet blir bedre tilpasset ditt barns behov.

Endringer i elevenes skolehverdag kan påvirke både trygghet, trivsel og læring. Når en kontaktlærer blir fraværende over tid, er det derfor både naturlig og viktig at elever og foreldre informeres godt fra skolens side. Det er rektor som sitter med det overordnede ansvaret for at foreldre gis nødvendig informasjon i situasjoner som denne.

Målet med slik informasjon kan f.eks. være:

• å skape forutsigbarhet for elevene ved at de vet hvem som blir deres nye, voksne «holdepunkt» i skolehverdagen for en periode fremover
• at foreldrene vet hvem de skal kontakte på skolen i lærers fravær
• at elever og foreldre vet hvem som skal gjennomføre foreldremøte og/eller pålagte elev- og utviklingssamtaler (hvis dette var planlagt gjennomført i fraværsperioden)
• å avklare hvordan skolen sikrer faglig oppfølging og vurdering av elevene (dersom vikar ikke har godkjent lærerutdanning)
• avklare hvordan hjem og skole kan jobbe sammen til beste for eleven i denne situasjonen

Dersom du ikke hører noe fra skolen, kan du henvende deg til rektor og etterspørre informasjon.

Det kan også være en mulighet at klassekontakten tar opp saken med rektor på vegne av foreldregruppen.

Nei, skolen kan ikke bestemme at elevene ikke får ha med seg på mobiltelefon på skolen, men den kan bestemme at elevene ikke får lov til å bruke mobiltelefonen i skoletiden. 

Hvis skolen har egne regler for bruk av mobiltelefon skal dette stå i skolens ordensreglement.

Leirskole/klassetur som er arrangert av skolen, er en del av den ordinære undervisningen, og foreldrene kan derfor ikke holde elevene hjemme fra slike turer uten videre.

 Hvis du er i tvil om du ønsker at barnet ditt skal delta, er det viktig at du snakker med elevens kontaktlærer eller andre på skolen og får god informasjon. Da kan du også spørre om det er mulig å legge til rette for barnet ditt. 

 Hvis du ikke ønsker at barnet ditt skal delta, må du søke kommunen/skolen om fritak fra undervisningen i perioden leirskolen varer.

Nei, elever kan nekte å delta i dusjingen. Det er ikke grunnlag i lovverket for å pålegge elever å dusje. Skolen må gi foreldrene informasjon om dette. Det må være opp til den enkelte skole i samarbeid med skolens tillitsvalgte foreldre å finne frem til den beste måten å gi informasjon om at dusjing er frivillig. Det er selvsagt mange gode grunner til å dusje etter intensiv fysisk aktivitet, og det optimale er at dusjing på skolen føles trygt. Det er stadig mer vanlig med avlukker eller skillevegger i dusjområdet. Slik tilrettelegging trenger ikke være veldig kostbar.

Det elevene i skolen skal lære er bestemt gjennom kompetansemål. Skolene skal sørge for at elevene oppnår kompetansemålene som er bestemt av læreplaner i forskjellige fag. Hvordan skolene tilrettelegger for at elevene skal lære det de trenger, er opp til skolene selv.

Det er ulikt regelverk for offentlige og private skoler, for skoler i utlandet og fra kommune til kommune. Vi anbefaler at du tar kontakt med den skolen dine barn går på først, for å undersøke der. Eventuelt kan du også kontakte den nye skolen dere ønsker å bytte til.

Uansett er det svært viktig at nærskolen din får beskjed om planene for skolebytte. Be gjerne om at det arrangeres et overgangsmøte mellom den nye og den gamle skolen for å sikre en best mulig overgang for eleven.

Det er ikke noen absolutt grense for hvor lang reisetid til skole som er lovlig. Reisetid/reisevei skal være «akseptabel/forsvarlig». Dersom daglig skyss mellom elevens hjem og skole ikke er forsvarlig, plikter kommunen å tilby innlosjering, jf. opplæringslova § 7-1 fjerde ledd. I noen kommuner er det gitt nærmere retningslinjer i lokal forskrift om hva som anses som forsvarlig reisetid pr. uke.

Lang skolevei er likevel et svært viktig og tungtveiende moment når kommunen skal vurdere og avgjøre nedleggelse av din nær(ungdoms)skole.

En kort oversikt over de saksbehandlingsreglene som gjelder finner du her: Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012

FUG får en del henvendelser om hvilke rettigheter foreldre har, og hvilke saksbehandlingsregler som kommunen må følge, ved forslag om nedleggelse av skoler.

Sivilombudsmannen har vurdert saker om skolenedleggelse og har presisert at de som blir direkte berørt av vedtaket, blant annet foreldre, må få anledning til å uttale seg gjennom FAU.

Barn berøres også av skolenedleggelser og har rett til å bli hørt som følge av bestemmelser i Barnekonvensjonen.

Landslaget for nærmiljøskolen har god kunnskap om hva det er viktig å tenke på for foreldre i møte med kommunen i prosesser om skolenedleggelser. Du finner mer på www.lufs.no

Elever og foreldre kan holdes erstatningsansvarlige for skader eleven påfører skolens eller medelevers eiendeler. Skolen kan imidlertid ikke pålegge elevene eller foreldrene større erstatningsansvar enn det som følger av de alminnelige erstatningsrettslige reglene.

Skadeserstatningsloven §§ 1-1 og 1-2 regulerer erstatningsansvaret for barn og foreldre.
Barn kan holdes ansvarlig for skader de har gjort med vilje eller med uforsiktighet, men det skal blant annet tas hensyn til barnets alder og økonomi. Erstatningskrav mot barn er derfor svært upraktisk utover de helt symbolske krav. Foreldrenes ansvar for skader som deres barn har forårsaket er begrenset til 5000,- kroner per skade, med mindre foreldrene har «latt det mangle på tilbørlig tilsyn», altså at foreldrene ikke har passet så godt på som de burde gjort. Dersom foreldrene ikke har passet på så godt som de burde ha gjort kan de bli erstatningsansvarlig for større beløp enn kroner 5000,-.

Dersom nettbrettet blir skadet eller borte ved rene uhell eller tyveri kan ikke skolen kreve erstatning.

Dette er et nasjonalt mål og et overordnet prinsipp som dekker alle sider ved opplæringen. Det skal gi alle like muligheter til opplæring, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi. “Likeverdig” innebærer ikke nødvendigvis at tilbudet skal være “likt”.

Reglene om taushetsplikt for dem som på en eller annen måtte jobber i skole og barnehage gjelder uansett hvor gammel man er.

Den unge skal skrive under på at han eller hun er kjent med innholdet i taushetsplikten på samme måte som andre ansatte. Når barn og unge prøver seg i arbeid eller noe som ligner på arbeid i f. eks barnehage, har de ikke lov til å dele opplysninger om noens personlige forhold som de blir kjent med i arbeidet. Man kan ikke straffes for brudd før man er 15 år.

Det er viktig at den unge som skal prøve seg i arbeid får god og forståelig informasjon om hva taushetsplikt er, og at skolen sammen med arbeidsstedet og elevens foreldre vurderer elevens modenhet i forhold til å få tilgang til taushetsbelagte opplysninger.Det er også viktig at arbeidsstedet i størst mulig grad begrenser hva slags informasjon den unge får.

Det er viktig å være oppmerksom på at den unge kan få opplysninger om barna og foreldrene i barnehagen ved ren observasjon og deltakelse i barnehagemiljøet, slik som sosial og kognitiv fungering og hjemmeforhold.

Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle trenger små pauser innimellom for å kunne lære, også skoleelever. Skolen må derfor legge til rette for pauser mellom undervisningsøktene, slik at elevene lærer best mulig.

En pause kan være å gjøre noe annet, det trenger ikke alltid bety friminutt. Det er skolen som bestemmer hvordan skoledagen skal legges opp, men gjennom råd og utvalg kan elever og foreldre si fra til skolen hva de mener om dette.

Ja, reglene for behandling av personopplysninger gjelder i både grunnskolen og videregående skole. Personvernforordningen (GDPR) medfører ny personvernlovgivning fra 2018 som gjelder for hele EU/EØS og definerer hvilke rettigheter som barn i barnehage og skole, ansatte og foresatte har når barnehage- og skoleeiere behandler opplysninger om dem. Barnehage- og skoleeier plikter å ivareta disse rettighetene.

Datatilsynet har mye nyttig informasjon om dette temaet, les mer om dette her.

Opplæringsloven er ikke til hinder for at elevene har en fridag i uken og/eller ulik lengde på skoledagene gjennom uken. Selv om det ikke er så vanlig lenger, er det flere kommuner som har ordninger hvor de yngste elevene har en fridag i uken.

Dersom dere foreldre opplever at slik organisering er uheldig for barnas helse, trivsel og/eller læring, eller det byr på praktiske utfordringer knyttet til barnepass, kan du/dere ta det opp som en sak for diskusjon i FAU, og eventuelt videre med samarbeidsutvalget (SU) eller driftsstyret.

Kanskje kan skolen finne andre løsninger?

Ofte er dette et spørsmål om økonomi og organisering av skoleskyss. Derfor er det også mulig å diskutere dette med politikerne i kommunen, som er de som bestemmer hvordan kommunen bruker pengene de har til rådighet.

Klassedelingstallet ble fjernet fra opplæringsloven i 2003. I praksis betyr det at det ikke finnes noen tallfestet grense for hvor mange elever man kan ha i en klasse. Opplæringsloven sier imidlertid at klassene eller gruppene ikke må være «større enn det som er pedagogisk eller trygt forsvarlig» (opplæringsloven § 8-2).

I 2018 ble det innført en norm for lærertetthet på skolenivå som viser antall elever pr lærer i ordinær undervisning. Ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med.

I dag er lærertetthetsnormen slik:

• 4.trinn: 1 lærer pr 15 elever
• 7.trinn: 1 lærer pr 20 elever
• 10.trinn: 1 lærer pr 20 elever

Normen regnes ut på trinn- og skolenivå. Dette betyr at skolen har en viss frihet til å bestemme fordeling av lærerressurser så lenge de samlet sett ivaretar normen på hvert av de tre trinnene.

Det er altså ikke slik at hver enkelt klasse må ha bemanning i samsvar med normen.

Dersom du ønsker å vite hvordan ditt barns skole ligger an i forhold til lærertetthetsnormen, kan du finne ut dette her:
Lærernorm for grunnskolen – kalkulator

I opplæringsforskriften § 1-6 står det at undervisningen vanligvis ikke skal begynne før 8 eller slutte etter 15.30. Det er skolen som ut fra en helhetsvurdering bestemmer endelig rammene for skoledagen, men dere som foreldre skal bli hørt og det dere sier, skal tas med i helhetsvurderingen.

Skolen skal så langt det er mulig være en reklamefri sone. Her er det kunnskap og læring som skal dominere. Elever og lærere skal slippe å konkurrere med kommersielle aktører om oppmerksomhet og fokus. Skolen skal også være med på å skape bevisste holdninger til forbruk og motepress.

Veileder om reklame i skolen (udir.no)

Ja, skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling og er oppfordret til dette. Men det er ikke obligatorisk å delta, og det er ikke en del av KRLE-faget. FUG anbefaler å involvere foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennomføring av skolegudstjenester og alternative tilbud. Dette kan for eksempel gjøres i samarbeidsutvalget, foreldrerådet eller FAU.

Utdanningsdirektoratet har informasjon om dette her.

Når en lærer blir fraværende over tid, er det både naturlig og viktig at elever og foreldre informeres godt fra skolens side. Det er rektor som sitter med det overordnede ansvaret for at foreldre gis nødvendig informasjon i situasjoner som denne.

Målet med slik informasjon kan f.eks. være:

• å skape forutsigbarhet for elevene ved at de vet hvem som blir deres nye, voksne «holdepunkt» i  skolehverdagen for en periode fremover
• at foreldrene vet hvem de skal kontakte på skolen i lærers fravær
• at elever og foreldre vet hvem som skal gjennomføre pålagte elev- og utviklingssamtaler (hvis dette var planlagt gjennomført i fraværsperioden)
• å avklare hvordan skolen sikrer faglig oppfølging og vurdering av elevene (dersom vikar ikke har godkjent lærerutdanning)
• avklare hvordan hjem og skole kan jobbe sammen til beste for eleven i denne situasjonen

I opplæringsloven § 10-11 står det: «Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling og som skal hjelpe til i opplæringa:

Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling etter § 10-1 eller § 10-6 kan hjelpe til i opplæringa dersom dei får nødvendig rettleiing. Slik hjelp må berre skje på ei slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje ha ansvaret for opplæringa».

Opplæringsloven eller tilhørende forskrift regulerer imidlertid ikke bruk av ufaglærte vikarer. Hvis valget står mellom en ufaglært vikar utenfra og en assistent som kjenner skolen, kollegiet og trinnet, så er det ikke uvanlig at assistenten oppgraderes til «lærervikar uten godkjent utdanning» for en periode.

Spørsmål om vikarbruk kan også løftes til skolen via FAU:

– Hvilke rutiner har skolen for å sikre at alle klasser over tid har stabile vikarløsninger og pedagogisk kompetanse tilgjengelig i kontaktlærerfunksjonen?

– Hvordan sikrer skolen kvaliteten på undervisning, vurdering og gjennomføring av utviklingssamtale i de tilfeller hvor vikarene ikke har formell pedagogisk kompetanse?

– Hvordan kan hjem og skole samarbeide til beste for elevene i situasjoner hvor vikarsituasjonen blir krevende?

Opplæringsloven stiller krav til kompetanse ved tilsetting av undervisningspersonell (§§10-1 og 10-6). Lovverket regulerer også hvilke oppgaver som kan utføres av personale som ikke er tilsatt i undervisningsstilling (§10-11). Det stilles imidlertid ingen krav til vikarer, ut over politiattest og taushetsplikt.

Det er rektor som sitter med det overordnede ansvaret for elevenes læringsprosesser, gode rutiner for vurdering og dokumentasjon av denne, samt gjennomføring av utviklingssamtaler.  Når vikarer uten formelle kvalifikasjoner settes inn som vikar, vil det være viktig at disse sikres veiledning og tett samarbeid med kvalifisert personale, både rundt det faglige og sosiale arbeidet i skolen.

Mulige spørsmål som kan løftes til skolen via FAU:

• Hvilke rutiner har skolen for å sikre at alle klasser over tid har stabile vikarløsninger og pedagogisk kompetanse tilgjengelig i kontaktlærerfunksjonen?
• Hvordan sikrer skolen kvaliteten på undervisning, vurdering og gjennomføring av utviklingssamtale i de tilfeller hvor vikarene ikke har formell pedagogisk kompetanse?
• Hvordan kan hjem og skole samarbeide til beste for elevene i situasjoner hvor vikarsituasjonen blir krevende?

Når det gjelder skyss til en annen skole enn nærskolen, er retten først og fremst knyttet til årsaken til hvorfor eleven går på en skole som ikke er nærskole. Eleven har rett til skyss dersom skolevalget er nødvendig for at han/hun skal få oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven. For eksempel vil en elev som bytter skole fordi eleven ikke kan få et trygt og godt skolemiljø på nærskolen ha rett til skyss. Det samme gjelder elever som for eksempel får morsmålsopplæring på en annen skole.

Nei, dette er ikke riktig.

Opplæringslovens § 13-3b pålegger kommunen/fylkeskommunen å sørge for ulykkesforsikring for elevene.

I forskrift til opplæringsloven utdypes det i §8-4 når og hvor forsikringen skal gjelde:

Forsikringen skal gi eleven dekning for ulykkesskade som har hendt
a. på opplæringsstedet i opplæringstiden
b. på veg mellom hjem og opplæringssted
c. under praktisk yrkesopplæring og opplæring i arbeidslivet som er ledd i opplæringen, og på veg mellom hjem og arbeidsplass
d. under transport, skoleturer, idrettsdager, leirskoler og lignende som skolen er ansvarlig for
e. under Operasjon dagsverk og andre lignende elevaktiviteter, og mellom hjem og det sted der aktiviteten skjer
Likestilt med hjem i pkt. b, c og e er annen oppholdsplass.

For elever ved internatskoler gjelder forsikringen hele døgnet i den tid elevene holder seg på skolen, men ikke i ferier og lignende fravær når elevene ikke er under tilsyn av skolen. Forsikringen gjelder likevel på reiser mellom hjem og skole i sammenheng med slikt fravær.

Det finnes ingen generelle regler om dette konkret. Det er mulig å utbetale til dem som ikke ønsker å delta dersom det er flertall for dette i foreldregruppen, men neppe grunnlag for å kreve utbetaling.

Sjekk først om det på din skole eller kommune er laget regler/retningslinjer for hvordan innsamlede midler skal håndteres dersom formålet med innsamlede midler endres eller ikke kan gjennomføres.

Penger anskaffet ved dugnad/gaver/salg, som er ment som gavebidrag til skolen for gjennomføring av klassetur, må forutsettes innsamlet under «gratisprinsippet» i opplæringsloven § 2-15. Det er naturlig å betrakte pengene som tilhørende klassefellesskapet og ikke hver elev/foreldre med en andel. Man får for eks. ikke med seg «sin andel» ved skolebytte, og midlene kommer nye elever til gode på samme måte som elever som har vært i klassen hele tiden. Utbetaling fra slike fellesskapsmidler kan derfor bli vanskelig i praksis.

Kunnskapsdepartementet har om gratisprinsippet, i rundskriv F-14-03 uttalt bl.a. følgende:

«Opplæringsloven § 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre.

• Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk.
• Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel i form av reklame.
• Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke.

Les hele rundskrivet her

FAU sine dokumenter er arkivverdige. Skolen har en dokumentasjonsplikt, også knyttet til arbeid i skolens rådsorganer. I praksis innebærer det at FAU sammen med skolen må lage rutiner som sikrer at skolen får arkivert innkallinger og referat fra alle FAU-møter, men også andre arkivverdige dokumenter.

Mange erfarer at det er praktisk at dokumentene også ligger lagret på en digital plattform hvor skolen kan administrere hvem som skal ha tilgang etter hvert som foreldre går inn i- og ut av skolens rådsorganer. På den måten kan nye FAU-er ha en «database» tilgjengelig. Dette gir god informasjon og er over tid arbeidsbesparende for foreldrene. Også i denne sammenheng vil det være aktuelt at FAU går i dialog med skolen for å se på hvilke muligheter skolen har til å bistå med dette.

Alternativt finnes det ulike web-løsninger for drift av lag og organisasjoner, men disse løsningene er ofte kostbare og kan, ut fra hva vi kjenner til, ikke kobles til skolens arkivsystemer.

Resultatene fra Elevundersøkelsen ligge tilgjengelig på Skoleporten.no. Her vises tallene for de trinn som undersøkelsen er obligatorisk for. Du skal også kunne hente opp tilsvarende informasjon fra de fem foregående årene. Slik kan du se trender og utvikling for din skole.

Dersom skolen gjennomfører undersøkelsen på flere trinn enn det som er obligatorisk, vil det være naturlig at SU/SMU er orientert om skolens resterende tallmateriale. Vær oppmerksom på at skolen har et ansvar for å skjerme opplysninger som kan identifisere enkeltelever. Dette er også årsaken til at noen tall i Skoleporten.no ikke vises, men bare er markert med *.

Mange kommuner og skoler har faste rutiner for oppfølging av Elevundersøkelsen. Informasjon til- og samarbeid med foreldre for å skape godt skole- og læringsmiljø bør være en del av oppfølgingsarbeidet. Slike rutiner og/eller planer kan du etterspørre i skolens rådsorgan. Dersom slikt ikke finnes, kan det være naturlig å løfte dette som sak til skolens SU/SMU.

Nei, både opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven slår fast at skolen skal samarbeide med foreldrene. Det er skolens ansvar å legge til rette for dette samarbeidet, men foreldre er også forpliktet til å bidra, for eksempel med å søke gode løsninger sammen med kontaktlærer.

For noen foreldre passer det godt med utviklingssamtale på dagtid, for andre er det kun mulig å møtes etter foreldrenes arbeidstid. Hvis kontaktlærer har denne kunnskapen før samtalene settes opp, vil det være lettere å tilpasse og fylle opp ledige tidspunkter. Et godt råd kan derfor være å gi kontaktlærer beskjed om at det er utfordrende å møte på dagtid, i god tid før samtalene skal gjennomføres.

FAU ved skolen vår har et eget styre som består av leder, nestleder, kasserer, sekretær og tre medlemmer. Vi er en relativt liten skole, og jeg synes det blir dobbelt opp med møter, uten at det blir noe enklere å få fulgt opp sakene underveis. Er det nødvendig med et eget styre i FAU?

Nei, FAU trenger ikke å opprette et eget styre. Det viktigste er at medlemmene i FAU opplever at de får fordelt oppgavene på en god måte, og at oppfølging av saker fungerer godt. Ved enkelte skoler består FAU av mange foreldrerepresentanter. Det et er ikke uvanlig at et trinn har fire parallelle klasser pr trinn, og FAU vil da bestå av 28 medlemmer på en 1-7 skole. Da kan det være vanskelig å finne møtetid som passer for alle, og et styre kan gjøre det enklere å organisere arbeidet.

Det er FAU selv som bestemmer om de ønsker å opprette et styre. Det bør stå noe i vedtektene for FAU om hvordan dere velger å løse dette ved din skole.

Myndigheten og ansvaret for å handle på barnets vegne er tillagt barnets juridiske foreldre. Dette betyr at steforeldre og for eksempel besteforeldre eller andre som står barnet nær, i utgangspunktet må ha fullmakt fra de juridiske foreldrene før de kan handle på barnets vegne.

Har de biologiske foreldrene delt foreldreansvar, må begge foreldrene samtykke.Overfor skolen får dette praktisk betydning når det gjelder deltakelse på møter og andre fora hvor det blir gitt ut taushetsbelagt informasjon om barnet eller det er snakk om å ta avgjørelser på barnets vegne. Steforeldre bør derfor ikke delta på konferansetimer/utviklingssamtaler med mindre det foreligger samtykke fra de juridiske foreldrene.

Foreldre som påtar seg tillitsverv i FAU og klassen, handler egentlig på vegne av barnet sitt. Etter opplæringslovens bestemmelser om foreldrerepresentasjon er det også foreldrene ved skolen som er medlemmer i foreldrerådet. En steforelder som ønsker å delta her, skal derfor egentlig ha samtykke fra barnets juridiske foreldre.

Elevene har rett til å delta i utviklingssamtalene fra de er 12 år gamle. Mange skoler gjennomfører utviklingssamtaler hvor også yngre elever er til stede. Eleven har rett til å uttale seg om alt som gjelder dem, og eleven kan derfor bestemme at hun ikke ønsker å delta i samtalen. Da kan heller ikke skolen pålegge eleven å delta.
Hvordan eleven opplever skolehverdagen er viktig, og det kan også være av betydning for dere foreldre å se hvordan relasjonen mellom eleven og læreren er. Vi oppfordrer elevene til delta i samtalen så langt det er mulig, men at skolen og dere i samarbeid legger til rette for at det skal oppleves trygt og nyttig for eleven å delta i samtalen om sin egen utvikling.

Det kan være lurt å snakke med kontaktlæreren om hvordan samtalen vil bli gjennomført, og om det er punkter dere kan forberede dere på sammen hjemme.

I tillegg til utviklingssamtalen skal læreren ha en planlagt samtale med eleven hvert halvår. Elevsamtalen er noe alle skal ha og inngår som en del av vurderingen eleven skal få underveis i skoleåret av faglige utvikling, orden og atferd.

Skolens plikt til å samarbeide med hjemmet, både på individnivå og gjennom skolens rådsorganer, er tydelig forankret både i opplæringsloven og tilhørende forskrift.

Med dette som utgangspunkt er det naturlig å tenke at foreldre får informasjon om at deres barn skal gjennomføre prøver, uansett om det er nasjonale, standardiserte kartleggingsprøver, eller lokale prøver som skolen gjennomfører i ulike fag.

Fordelene ved at skolen deler slik informasjon kan være at foreldre får:

• innsikt i skolens lærings- og vurderingsarbeid generelt
• mulighet til å engasjere seg i barnas læring og utvikling
• mulighet til å følge opp spesifikt, både gjennom eventuelle forberedelser og ikke minst gjennom å kunne motivere eget barn når prøvedagen kommer
• innsikt i- og mulighet til å følge opp resultater og mål for videre arbeid i etterkant av prøven
• tillit til at skolen vil vel og ønsker det beste for elevene og samarbeidet med de voksne

Skolen på sin side vil trekke veksler på et positivt foreldresamarbeid, både gjennom økt tillit i foreldregruppen og gjennom styrkede elevresultater – både faglig og sosialt.

Nei, ikke FAU. For å søke om tippemidler må man være registrert i Frivillighetsregisteret. FAU er et organ som er fastsatt av lov, og kan derfor ikke registreres der. Ved noen skoler er det opprettet uavhengige venneforeninger som samler inn midler til skolen. Disse kan registreres. I FUG holder vi gratisprinsippet høyt. Det er viktig i denne sammenhengen å passe på at det ikke skapes press om at foreldre og elever skal bidra, at midlene kommer hele klassen/gruppen til gode uavhengig av om og hvor mye eleven/foreldrene bidrar inn og at det ikke skapes forpliktelser til reklame eller andre kommersielle bindinger.

FUG er opptatt av gratisprinsippet i norsk skole og mener at FAU kan bidra på mange måter som ivaretar dette prinsippet. Likevel ser vi at noen FAU kan ha behov for å samle inn midler og disponere egen økonomi, til det beste for elevene ved sin skole.

Hvis FAU likevel ønsker å ha egen økonomi, er det fullt mulig for FAU å registrere seg som en egen forening og ha en egen konto i banken. En registrering som forening i Brønnøysundregisteret får økonomien inn i ordnede former. Pengene knyttes opp til foreningen og ikke til personene i FAU

Dette gir også en fordel fordi man kan gjøre det lettere for foreldre og andre å bidra gjennom minibank, Vipps eller andre løsninger.

Henvendelser FUGs sekretariat viser at det er viktig med gode vedtekter eller regler for FAUs arbeid.

Vedtektene bør inneholde punkter som valg, møtehyppighet, taushetsplikt, rolleavklaringer, årsmøte, arbeidsgrupper og håndtering av eventuelle konflikter. Det kan være en god ide å ha med et punkt om hvordan foreldrekontakter velges.

FUGs generelle anbefaling er at man så langt man har anledning bruker fellesskapsmidler (klassekasse) til fellesaktiviteter.

Dersom det dreier seg om dugnadsmidler/basarmidler og liknende, står man i utgangspunktet fritt til å bruke pengene alternativt, herunder gi til et veldedig formål eller dele ut til alle elevene i klassen i like deler i kontanter.

Pengene som er samlet inn ved dugnad tilhører klassen og det er ikke naturlig at man får med seg «sin del» av klassekassen dersom man bytter klasse eller skole.

Dersom penger skal deles ut, bør det sjekkes om det medfører skatt eller avgift.

Dersom klassen har mottatt støtte fra legat eller fond, bør også evt. vilkår her undersøkes.

Det viktigste er, slik vi ser det at man ved involvering av elever/foreldre avgjør dette i en demokratisk prosess, og lar flertallet bestemme. Der det dreier seg om store barn, tenker vi at det er fornuftig å la elevene stemme over alternativene – utbetaling eller veldedig formål. Så får man vurdere om man evt. trenger en ny avstemming for å avgjøre hvilket veldedig formål, dersom det er det flertallet ønsker.

Verken foreldre eller elever har noe med ansettelse av lærere å gjøre.

Dersom foreldrene og/eller elevene likevel opplever utfordringer rundt faglig og sosial oppfølging, relasjonelt arbeid og/eller samarbeid med hjemmet, bør det tas opp med læreren selv eller med rektor. FUG oppfordrer først og fremst til direkte dialog, da dette etter vår erfaring er det beste i de fleste tilfeller. Som alle andre, kan også lærere bli bedre i jobben sin, men det forutsetter at de vet hva elever og/eller foreldre ønsker forbedret.

Dersom man velger å fremme en klage, bør den begrunnes og sendes skriftlig til rektor. FUG oppfordrer til å være varsom med å etterspørre hva andre foreldre mener i slike saker. Særlig gjelder dette deling av informasjon på sosiale medier, for eksempel i lukkede foreldregrupper på FB.

Det er rektors ansvar å ivareta både elever og den ansatte i en slik situasjon. Utfordringene kan løses både gjennom samtaler, veiledning, støtte fra eksterne aktører o.l. Det er ikke automatikk i at den som har sendt klagen, blir involvert i etterarbeidet.  Gjelder det undervisningsmetoder, mangel på kvalifikasjoner osv. er det forhold som rektor skal følge opp som arbeidsgiver.

Dersom foreldrene/elevene mener at tiltakene ikke virker og at forholdene i klassen ikke blir bedre, kan foreldrene/elevene sende klagen videre til skoleeier. Siste klageinstans er Statsforvalteren v/utdanningsavdelingen. Om man mener det er gjort feil i saksbehandlingen, kan man klage videre til sivilombudsmannen.

Dersom læreren har en krenkende oppførsel overfor enkeltelever, skal skolen følge opp saken etter Opplæringsloven § 9 A-5 og tiltak skal settes inn. Dersom dette ikke hjelper, kan saken meldes til Statsforvalteren etter § 9 A-6.

Foreldrekontaktene er kanskje de viktigste foreldrerepresentantene i skolen.

Det kan være ulikt fra skole til skole hvordan man organiserer foreldrekontaktene. Uansett hvordan man gjør det, skal de som er valgt til foreldrekontakter, bidra til å skape et godt læringsmiljø i klassen og et godt fellesskap i foreldregruppen. FAU bør ha vedtekter der det også står hvordan foreldrekontaktene velges.

Foreldrekontaktene er kontaktleddet mellom foreldrene i gruppen og Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), og de er kontaktleddet mellom foreldrene og skolen, spesielt kontaktlæreren.

Les mer om Klassekontakten her

Mange nyvalgte medlemmer av FAU er usikre på hva som forventes av dem og hva FAU egentlig skal arbeide med. Det aller viktigste er å være bevisste på at FAU jobber for fellesskapet. Enkeltelever og personalsaker skal ikke behandles i FAU.

FAU skal jobbe for et godt og inkluderende skolemiljø.
Du kan lese mer om FAU arbeidet her 

Lykke til!

Foreldrenettverk vil si at foreldre i en klasse eller en gruppe blir kjent med hverandre og danner et formelt eller uformelt nettverk. De kan f.eks velge å ha faste kontaktmøter eller egne chattegrupper der de kan utveksle erfaringer om både dagligdagse saker og felles utfordringer knyttet til foreldrerollen.

Det kan være et forum for å bli diskutere felles «kjøreregler» for bursdagsfeiringer, skjermtid, innetider, oppdragelse eller andre saker som er aktuelle.  Hovedhensikten er at foreldre skal komme sammen, dele erfaringer og støtte hverandre. Når foreldre blir kjent med hverandre og hverandres barn, øker trivselen til både elevene og foreldrene. Det gir felles tilknytning til klassen/skolen og det legger grunnlag for inkludering i det sosiale fellesskapet.

Det er rektor som er ansvarlig for undervisningen på skolen og kan ut fra en helhetsvurdering begrense hvem som får være til stede i klasserommet. Det er ikke regulert verken i lov eller forskrifter om foreldre har rett til å være til stede i undervisningen. Derfor kan du ikke med loven i hånden si at «dette er min rett». I forbindelse med oppstart i skole, vil det normalt legges til rette for at foreldre kan være til stede i klassen ut i fra elevens behov. Din tilstedeværelse kan være problematisk i forhold til at du får innsyn i andre elevers personlige forhold. Dersom foreldre skal være til stede i en klasse for å observere, eller bidra til utvikling av klassemiljø, anbefaler vi at det gjøres i tett samarbeid med foreldregruppen i klassen og skolen.

For elever som har spesialundervisning kan det være god læring for foreldre å være til stede, slik at de ser hvordan de kan hjelpe barnet sitt. Foreldre er de som kjenner barnet sitt best, og kan også bidra med informasjon om eget barn. Men også her bør det i forkant være samtaler om hvordan dette kan foregå best mulig for alle parter.

Nei, rektor har ikke rett til å delta på møtene i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).

Ved mange skoler er det likevel slik at rektor blir invitert til å være til stede på en del av møtet i FAU. «Informasjon fra rektor» kan for eksempel være en fast post på sakslista, enten på hvert møte eller på noen møter. Utveksling av gjensidig informasjon er som regel nyttig, både for rektor og medlemmene i FAU.

FAU er et foreldreorgan. Det er foreldrene ved skolen som er medlemmer av foreldrerådet og som velger FAU som sine talspersoner og bindeledd mellom skolen og foreldrene. Det er helt opp til FAU hvem det er aktuelt å invitere til FAU-møtene.

Ja, foreldre har rett til å ha med seg en støtteperson når de skal i møte med skolen. Ofte føler foreldre at de står alene i møte med skolesystemet. Særlig i konfliktsituasjoner kan det være godt for foreldre å ha med seg en person de har tillit til når de skal i møte med skolen. Enhver myndig person kan være støtteperson for foreldrene. Denne personen kan være f.eks. en representant for en organisasjon som vedkommende er medlem av, en venn, en foreldrekontakt, eller en fra FAU. Det er selvsagt viktig at vedkommende selv synes det er greit å gå inn i enkeltsaker og da gjør det tydelig at en ikke er med i møtet som FAU leder f .eks., men kun som støtteperson.

Ja, taushetsplikten gjelder både for de tilsatte i skolen og medlemmer av utvalg og råd, som samarbeidsutvalget og FAU. Den gjelder også for klassekontakter og for foreldre som i forbindelse med deltakelse på leirskoler og andre turer arrangert av skolen, får kjennskap til taushetsbelagte personlige opplysninger, eller andre opplysninger som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven.

Elevrepresentanter i samarbeidsutvalget skal ikke være til stede når saker som omfattes av taushetsplikten behandles i samarbeidsutvalget (Opplæringsloven § 11-1). Dersom elevrepresentanter, for eksempel i elevrådet, likevel får opplysninger som omfattes av taushetsplikten, så har også de taushetsplikt.

Taushetsplikten gjelder ikke dersom det er foreldrene og ikke skolen som er arrangør.

Dersom man ønsker å legge til rette for et godt hjem-skolesamarbeid, vil direkte dialog mellom hjem og skole alltid stå som det viktigste verktøyet man har. Skolen kan ikke gjøre noe med det den ikke vet noe om.

Dersom foreldre reagerer på noe i skolehverdagen, bør de snakke direkte med skolen om dette – ikke ta saken opp i en lukket gruppe på FB. Hvis man mistenker at en utfordring kan gjelde flere enn ens eget barn, kan man ta det opp med klassekontakten.

En Facbook-gruppe kan være en fin arena for å kommunisere i foreldregruppen, men den egner seg etter vår mening ikke til saker som krever spesiell oppfølging fra skolen. Innholdet på denne siden bør være av en slik art at det kan leses av både lærere og elever.

Det er ingen bestemmelse som sier noe om dette.
Det vil være ulikt fra skole til skole hvordan FAU settes sammen og hvor lenge representantene sitter i FAU.

Det kan være lurt å velge FAU-representanter for to år og velge halvparten hvert år. Når ikke alle er nye samtidig, vil det sikre en kontinuitet i arbeidet. Man opparbeider en kompetanse det første året som kan komme til nytte det andre.

FUG anbefaler at valg til FAU finner sted før sommerferien. Slik er utvalget klar til innsats allerede ved skolestart.

Skolen er ikke ansvarlig for utstyr og ting som elevene har med seg hjemmefra. Den obligatoriske elevforsikringen dekker ikke skade på briller og andre eiendeler, det er en ulykkesforsikring, ikke en forsikring av gjenstander. Noen skoler har ordninger hvor elever får dekket skader på briller, men dette er ikke lovpålagt og avhenger av hva slags forsikringsordning kommunen har. Ta kontakt med skolen eller kommunen for å høre hva som gjelder på din skole. Det er ikke alltid reiseforsikring eller innboforsikring gjelder på skolen.

Hvis en elev får noe ødelagt i forbindelse med mobbing eller trakassering som skolen burde ha stoppet, kan man be skolen om erstatning. Det samme gjelder hvis en ansatt er uforsiktig, eller hvis skolen er uaktsom.

Klasselister er offentlige og kan deles med foresatte. Offentlighetsloven regulerer dette og gjelder også for skoler. Dersom det er informasjon som enten direkte eller indirekte røper taushetsbelagt informasjon, så skal skolen ikke dele dette.

Opplysninger om hvem som har foreldreansvar for et barn er som hovedregel ikke taushetsbelagt, det samme gjelder vanlige kontaktopplysninger. Man kan likevel som forelder/foresatt be om at skolen ikke deler slik informasjon på f.eks. klasselister. De fleste skoler har rutiner hvor de spør foreldre om tillatelse til å dele kontaktinformasjon, og det mener FUG er en god måte å løse det på.

Datatilsynet har anbefalt at klasselister, kontaktinfo til foreldre etc. ikke legges ut på nett. Les mer

Både elev og foreldre skal varsles hvis det er fare for at eleven kan få noe annet enn God i halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i orden eller i adferd.

Unntaket er hvis skolen har brukt nedsatt karakter som en sanksjon for en enkelthendelse etter ordensreglementet. Da vil det naturlig nok ikke være mulig å varsle. Utfyllende om god praksis, dialog hjem-skole, elevens stemme.

Varselet skal gis med en gang læreren er i tvil om eleven kan få karakter. Hensikten med varselet er at eleven skal ha mulighet til å unngå nedsatt karakter i orden eller adferd.

Varsel skal alltid gis skriftlig.

Foreldrene skal ikke varsles etter at eleven er myndig (18 år).

Det står i opplæringsloven (§ 9A) at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt arbeide for å skape et positivt skolemiljø.

Det er spesielt alvorlig hvis en voksen på skolen utsetter en eller flere elever for krenkelser. Da skal rektor varsles snarest. Rektor har ansvar for å varsle kommunen, undersøke saken og sette inn tiltak.

Hvis det er noen i skoleledelsen som står bak krenkelsene, skal den som får mistanken, varsle direkte til kommunen.

Hvis man er bekymret for skolemiljøet i en hel klasse eller et helt trinn på skolen skal man først ta det opp med skolens ledelse.

Hvis skolen ikke gjør noe for å bedre miljøet, er neste trinn å klage til kommunen (skoleeier).

Klage til statsforvalteren gjelder i enkeltsaker, altså der du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å sikre at barnet har et trygt og godt skolemiljø.

Kommunen (for grunnskolen) eller fylkeskommunen (for videregående skole) kan med hjemmel i opplæringsloven § 9 A-12 gjøre vedtak om å flytte en elev dersom oppførselen til eleven i alvorlig grad går ut over tryggheten eller læringa til en eller flere medelever. Det kan bare gjøres når mindre inngripende tiltak ikke vil kunne avhjelpe situasjonen og når det ikke medfører at eleven må flytte ut av hjemmet sitt eller at daglig skyss ikke blir forsvarlig. Elevenes beste skal tillegges grunnleggende vekt og eleven har rett til å bli hørt. Tvungent skolebytte skjer i praksis svært sjeldent.

Avgjørelsen ligger hos kommunen/fylkeskommunen, så et krav fra foreldre om skolebytte vil ikke i seg selv være bestemmende, man kan kreve at det blir vurdert om man mener at det er grunnlag for det.

Skolen kan også omorganisere klasser/flytte elever av hensyn til klassemiljø.

Hvis det er skolen som arrangerer turen, kan den ikke nekte noen elever å være med. Skolen må stille med nok voksne med riktig kompetanse, slik at alle elevene får en fin tur. Hvis skolen ikke har ressurser til at alle elevene kan være med på tur, kan de heller ikke arrangere slike turer.
Dersom turen er arrangert av foreldregruppen, er det ikke et krav at resten av foreldregruppen skal ta ansvar for en elev med spesielle behov. Likevel er det viktig at eleven ikke ekskluderes fra turen. Som regel løses dette ved at elevens foreldre blir med på turen.

Dersom det blir aktuelt å sende en elev hjem fra skoletur eller leirskole som følge av uønsket oppførsel, må skolen følge reglene for bortvisning. Skolen må betale for elevens reise hjem.

FAU skal ikke behandle enkeltsaker. I utgangspunktet skal foreldre som opplever at barna deres blir mobbet ta saken opp direkte med skolen.

FAU kan på generelt grunnlag stille spørsmål til skolen om hvordan foreldre skal gå frem hvis de opplever at barnet deres ikke har et trygt og godt skolemiljø og hvilke rutiner skolen har når det meldes om mobbing.

Rektor skal ha oversikt over skolemiljøet og kunnskap om klassemiljø og enkelthendelser. Hun har ansvar for at de ansatte skal gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak når noen opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Dette gjelder alle som jobber ved skolen.

Rektor har også ansvar for at elever og foreldre får informasjon om retten til et trygt og godt skolemiljø og muligheten for å klage til Statsforvalteren.
Hvis du er bekymret for skolemiljøet, kan du sende en henvendelse til skolen ved rektor. Skriv ned det du er bekymret for og kom gjerne med konkrete eksempler. Du kan også spørre hvordan rektor følger opp opplæringslovens § 9 A, hvilke rutiner som finnes på skolen og hvordan informasjon kommer ut til elever og foreldre.

På vår skole er det små rom, og mange elever har vondt i hodet – hva kan jeg gjøre for å bidra til at det fysiske skolemiljøet blir bedre?

Dårlig inneklima på skolen kan gi utfordrende omstendigheter for læring og kan gi elevene og de ansatte på skolen helseplager, som allergi, tretthet og hodepine. Hvis elevene eller foreldrene opplever at dette ikke er godt nok, bør det klages inn til skoleeier, slik at det kan kartlegges og eventuelt utbedres. Inneklima kan også være en sak for FAU eller SU, slik at de på vegne av alle foreldrene kan sende inn klagen.

Dette sier forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler paragraf 19 om inneklima: «Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Den relative luftfuktighet i rommene må ligge på et slikt nivå at fare for muggdannelser ikke forekommer. Ioniserende stråling skal ikke overskride et allment akseptert nivå.»

Aktivitetsplikten gjelder for alle ansatte i skolen, både de som jobber i undervisning, SFO og skoleledelse. Plikten gjelder i tillegg merkantilt personale, kantineansatte, renholdere og driftsoperatører m.fl. som jobber i skolens lokaler eller på uteområdet gjennom deler av skoledagen.

Andre voksne som oppholder seg regelmessig på skolen er også omfattet av aktivitetsplikten. Det kan være helsesykepleiere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste og lignende.

Aktivitetsplikten innebærer at man som voksen skal følge med, gripe inn og varsle hvis man får mistanke- eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen eller skolevegen.

Alle som ønsker hjelp eller veiledning i en mobbesak, kan kontakte mobbeombudet. Det kan være elever eller foresatte, men også lærere, rådgivere og skoleledere. Mobbeombudet taler barnas og elevenes sak.

Mobbeombudet kan for eksempel:

• gi råd til barn/foresatte om hvordan man kan gå frem for å kontakte skolen i forbindelse med at barnet blir mobbet
• veilede i fastlåste konflikter
• gi bistand til skoleledelsen for å sikre et trygt og godt miljø for barn og unge

Det er mobbeombud i alle landets fylker.

Samer i hele landet har i grunnskolealder rett til opplæring i samisk.

Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringen ikke kan gis med egnet undervisningspersonale på skolen.

Alternative opplæringsformer kan for eksempel være:

• Fjernundervisning
• Intensivundervisning
• Leirskoleopphold

Slike opplæringstilbud skal utarbeides i samarbeid med foreldrene.

Utenfor samiske distrikt har også minst ti elever i en kommune som ønsker opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever i gruppen. Kommunen kan vedta å legge opplæring på samisk til en eller flere skoler i kommunen.

Elevene avgjør selv om de vil ha opplæring i og på samisk fra og med 8. klasse.

Noen personer forstår alt som sies av andre, men mangler helt eller delvis språk selv og trenger derfor hjelp til å bli forstått. For disse kan ASK, alternativ og supplerende kommunikasjon, være en god kommunikasjonsform.

Noen vil ha behov for kommunikasjonsformer som erstatter talen fullstendig. Dette kalles alternativ kommunikasjon. Andre trenger kommunikasjonsformer som støtter utydelig, forsinket eller svak tale. Dette kalles supplerende kommunikasjon. ASK er altså alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke er tilstrekkelige.

Eksempler på alternativ og supplerende kommunikasjon kan være håndtegn, grafiske symboler eller talemaskiner.

For elevene som trenger alternativ supplerende kommunikasjon er det tre mål som står sentralt i opplæringen:

• Gjøre seg forstått
• Utvikle kunnskap og lære ferdigheter
• Bruke ASK i samspill med andre

Som forelder kan du ta kontakt med skolen og etterspørre informasjon om hvordan ASK brukes i klassen. Økt kunnskap om temaet i foreldregruppen kan bidra til større forståelse for- og inkludering av elever som ikke kan kommunisere på tradisjonell måte.

Har du bekymringer, bør du raskt ta kontakt med skolen for å drøfte dette. Fortell hvordan du opplever situasjonen, og gi eksempler på det som oppleves vanskelig. Skolen har taushetsplikt, så du kan føle deg trygg på at alt du forteller blir ivaretatt på en god måte.

Skolene sitter på lang erfaring og verdifull kompetanse, og vil jobbe for å finne den beste løsningen for barnet ditt. I første omgang kan det handle om å tilpasse opplæringen bedre eller finne egnede tiltak som skolen kan prøve ut innenfor rammene av ordinær undervisning.

Hvis skolen har lekser, kan det være nødvendig å tilpasse hjemmearbeidet også. Læringsutbyttet blir bedre når skole- og hjemmearbeid er formet slik at eleven både kjenner mestring og får utfordringer eleven selv kan håndtere.

Noen skoler har faste treffpunkt med ulike tverrfaglige instanser hvor det er rom for å invitere foreldre inn. Det kan være godt for både hjem og skole å tenke høyt sammen om barnets situasjon, for eksempel med PPT.

En henvisning inneholder generelle opplysninger om eleven, bakgrunn for henvisning, opplysninger fra foreldre og en pedagogisk rapport skrevet av skolen. Det bør fremgå tydelig av henvisningen hva man ønsker vurdert.

Henvisningen kan ikke sendes uten at foreldre/elev har signert. Foreldrene får også tilgang til innholdet i henvisningen og eventuelle vedlegg som sendes med. Barn som er over 15 år, skal gi selvstendig samtykke og er selv part i saken. De skal spørres om råd, og meningene deres skal tillegges stor vekt.

Når henvisning er sendt, vil den bli fulgt opp av en saksbehandler i PPT. Saksbehandleren bør ha dialog med både hjem, skole og eleven selv gjennom utredningsarbeidet.

Det er både skolen og foreldregruppens ansvar å sikre at alle elever blir godt inkludert i klasse- og skolemiljøet. Alle elever trenger å kjenne at de hører til i klassefellesskapet. Tilhørigheten påvirkes blant annet av holdninger i klassen, omsorg elevene har for hverandre og evnen de har til å kommunisere på tvers av ulike vansker eller behov.

Som klassekontakt kan du i dette tilfellet:

• Etterspørre informasjon til elever og foreldre om hvordan det er å ha en synshemming.
• Avklare med skolen hvem som kan spørres dersom elever eller foreldre har spørsmål rundt temaet.
• Se til at aktiviteter som arrangeres av foreldregruppa er tilgjengelige og gjennomførbare for eleven med synshemming (og elever med andre utfordringer)

Tiltakene ovenfor forutsetter dialog med foreldrene til eleven med synshemming.

Det skal fattes enkeltvedtak både når spesialundervisning innvilges og når det blir avslått. Det er viktig for elevens rettssikkerhet at kommunen eller skolen fatter enkeltvedtak også når de avslår.

Enkeltvedtaket sendes til eleven og foreldrene. Eleven og foreldrene har rett til å klage på et enkeltvedtak. Klagen sendes til skoleeier.

Det elevene i skolen skal lære er bestemt gjennom kompetansemål. Skolene skal sørge for at elevene oppnår kompetansemålene som er bestemt av læreplaner i forskjellige fag. Hvordan skolene tilrettelegger for at elevene skal lære det de trenger, er opp til skolene selv.

I utgangspunktet skal all opplæring som gis i skolen tilpasses hvert enkelt barn – alle barn har rett på noe tilrettelegging. Hvis ditt barn ikke får godt nok utbytte av den vanlige undervisningen, kan hun ha krav på spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1) og en individuell opplæringsplan (IOP).
Da skal eleven, etter at foreldrene har gitt samtykke til det, bli henvist til kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Hvis det blir gjort vedtak om å iverksette spesialundervisning, skal foreldrene samtykke til det også. Det er lurt å ikke vente til utviklingssamtale/konferansetime med å snakke med skolen om dette. Skriv en e-post, avtal et møte eller ta en telefon for å snakke om de utfordringene og behovene ditt barn har, og foreslå gjerne løsninger.

Du finner mer om dette på vår nettside under fanen “Spesialundervisning”.

Tilpasset opplæring er noe alle elever har rett på. Både elever som har utfordringer og elever som trenger ekstra utfordringer skal ha tilpasset undervisning og tilpassede oppgaver. Dersom du mener ditt barn trenger mer tilpassing enn det som blir gitt, bør du sende en skriftlig henvendelse til skolen og be om bedre tilrettelegging. Nevn gjerne konkrete tiltak du mener vil fungere for ditt barn.

Elever som ikke når kompetansemålene i læreplanen, eller som trenger hjelp for å nå dem, kan ha rett til spesialundervisning. Før elever får spesialundervisning, skal skolen henvise til PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), slik at de kan gi en sakkyndig vurdering og anbefaling. Du kan også selv ta direkte kontakt med PPT. Foreldre og elever skal få gi sitt samtykke og få god informasjon før eleven skal utredes og underveis i prosessen. Dersom det blir bestemt at en elev skal eller ikke skal få spesialundervisning, er dette et enkeltvedtak og man kan klage på vedtaket.

Utdanningsdirektoratet har laget en god brosjyre om PP-tjenesten og spesialundervisning: «spesialundervisning på 5 minutter»

Et godt utviklet morsmål er bra når man skal lære seg andre språk. Utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet hjelper elevene å beherske det norske språket, blant annet fordi de vil kunne sammenligne norsk og sitt eget morsmål og lære av det.

Barn med et annet morsmål kan ha rett til opplæring i sitt eget språk. Morsmålsopplæring er opplæring i ens eget morsmål og gis for å hjelpe elevene til å kunne følge den vanlige undervisningen.

Dersom du er i tvil om hva ditt barn har rett til, kan du ta kontakt med skolen. De vil svare deg ut fra kunnskap om hvordan barnet fungerer i ulike typer undervisning gjennom skolehverdagen.

I tillegg til en rekke formelle opplysninger, skal IOP inneholde oversikt over hovedmål for opplæringen, timetall til spesialundervisning og plan for hvert enkelt fag det gis spesialundervisning i.

Fagplanene skal ha tydelige beskrivelser av:

• Elevens mål; disse bør være presist formulert og målbare
• Innhold og fokusområder; her beskrives det hva eleven skal jobbe med for å nå målene som er satt
• Arbeidsmåter og organisering; her beskrives hvordan undervisningen er lagt opp og hvordan ressursene er tenkt benyttet
• Læremidler, digitale verktøy og hjelpemidler; her beskrives hva eleven trenger av bøker, programvare og spesielt utstyr – ut over det klassen bruker ordinært
• Evalueringstidspunkt

Du finner flere detaljer rundt innholdet i IOP her

Gjennom mange år har vi i FUG sett at åpenhet, informasjon og samarbeid, både mellom hjem og skole, men også innad i foreldregruppen, er til stor hjelp for de elevene som trenger noe ekstra. Det forutsetter tillit mellom hjem og skole. Foreldre må være trygge på at den informasjon de samtykker til å dele, brukes til beste for barnet og bidrar til å skape et godt og inkluderende klassemiljø.

God praksis rundt elever med hørselshemming, kan handle om at:

• elever og foreldre får god informasjon om hvordan det er å ha en hørselshemming
• elever og foreldre vet hvem de kan spørre dersom de har spørsmål rundt temaet
• at kilder til tegnspråkkunnskap gjøres kjent blant elever og foreldre

Når foreldre får god informasjon, vil de bedre kunne støtte opp om skolens arbeid med å gjøre tegnspråk til en naturlig del av skolehverdagen.

Det kan f.eks. handle om at:

• skolen legger til rette for at alle elevene i klassen eller på trinnet lærer seg en rekke grunnleggende tegn
• tegnspråk brukes naturlig i alle klassens aktiviteter, slik at hele gruppen av elever får trening i å kommunisere på språket på en naturlig måte
• at tegnspråk synliggjøres og benyttes naturlig ved ulike arrangementer på skolen

En sakkyndig vurdering er et dokument som gir oversikt over hvilke utredninger som er gjort, og hva man har funnet ut om elevens styrker og særskilte behov. Den sakkyndige vurderingen skal konkludere med om eleven har rett til spesialundervisning eller ikke. I denne prosessen har PPT plikt til å rådføre seg med eleven og foreldrene i arbeidet med å utforme et eventuelt tilbud om spesialundervisning. Det skal legges stor vekt på elevens og foreldrenes synspunkter. Den ferdige sakkyndige vurderingen sendes både skoleeier, skole og dere som foreldre.

IOP står for individuell opplæringsplan. Opplæringsloven paragraf 5 sier at alle elever som har fått vedtatt rett på spesialundervisning skal få en individuell opplæringsplan. Hensikten med en slik plan er at eleven skal få et tilpasset og likeverdig opplæringstilbud. Den individuelle opplæringsplanen utarbeides av skolen på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen gjort av PP-tjenesten og vedtaket om spesialundervisning.

Du kan lese mer om IOP her