Ofte stilte spørsmål

Det finnes ikke ett svar som passer for alle tvillinger, det er derfor viktig med god kommunikasjon mellom skolen, barnehagen og foreldre før skolestart. Barna selv kan også ha synspunkter som bør tas med i vurderingen. Noen tvillinger har godt av å være i samme klasse, mens andre har det bedre om de er i hver sin. Det bør uansett være konkrete og individuelle vurderinger som avgjør dette, og ikke fast praksis.

Nedenfor kan du se noen tips vi har fått fra Tvillingforeningen.

Det er lange tradisjoner i norsk skole for å gi elevene hjemmelekser. Samtidig ser vi at trenden har endret seg i senere år. Mange skoler velger nå å være helt eller delvis leksefrie. Dette står skolene fritt til å velge. Lekser kan være en fin måte for foreldrene å delta i barnas opplæring på, samtidig som elevene får øving i å ta ansvar og jobbe selvstendig. Det bør likevel tas hensyn til elevenes behov for lek, fritid og hvile.

Lekser kan også være grunnlaget for mange «tøffe tak» på hjemmebane. Det kan handle om at elevene er slitne etter en lang dag i skole/SFO, noen har lærevansker som gjør leksearbeidet mer krevende, leksene kan være dårlig gjennomgått eller lite egnet til å gjennomføre uten faglig hjelp. Dette gjør det vanskelig for mange foreldre å være den støtten de ønsker for egne barn.

Lekser eller ei; det vil alltid være en fordel om skolen har en felles leksepraksis som gjennomføres på tvers av trinn og fag. Det bidrar til trygge og forutsigbare rammer for elevene selv og foreldrene som skal følge opp et eventuelt hjemmearbeid.

Dersom bruken av lekser er ulik mellom klasser eller trinn på en måte som oppleves ugunstig, anbefaler vi at dette tas opp med skolen ved klassekontakt eller FAU, slik at man sammen kan vurdere og komme fram til gode løsninger.

Opplæringsloven § 10-6 gir skolene lov til å pålegge lekser.

Nei, foreldrene MÅ ikke hjelpe barnet med leksene, men vi vet fra forskning at engasjerte foreldre styrker barnas trivsel og læring.

Dersom leksene er godt tilpasset barnets evner, ferdigheter og selvstendighet, kan leksearbeidet være en fin anledning for deg til å:

• Gi barnet opplevelsen av at skole er viktig
• Støtte og oppmuntre barnet i læring
• Bidra til at barnet får gode mestringsopplevelser
• Trene barnet i å utvikle selvstendighet
• Bli kjent med innholdet i opplæringen
• Skape en naturlig dialog med barnet, noe som styrker språk og relasjon

Hvis du opplever at barnet ditt trenger mye hjelp til leksene, bør du ta dette opp med skolen slik at hjemmearbeidet blir bedre tilpasset ditt barns behov.

Endringer i elevenes skolehverdag kan påvirke både trygghet, trivsel og læring. Når en kontaktlærer blir fraværende over tid, er det derfor både naturlig og viktig at elever og foreldre informeres godt fra skolens side. Det er rektor som sitter med det overordnede ansvaret for at foreldre gis nødvendig informasjon i situasjoner som denne.

Målet med slik informasjon kan f.eks. være:

• å skape forutsigbarhet for elevene ved at de vet hvem som blir deres nye, voksne «holdepunkt» i skolehverdagen for en periode fremover
• at foreldrene vet hvem de skal kontakte på skolen i lærers fravær
• at elever og foreldre vet hvem som skal gjennomføre foreldremøte og/eller pålagte elev- og utviklingssamtaler (hvis dette var planlagt gjennomført i fraværsperioden)
• å avklare hvordan skolen sikrer faglig oppfølging og vurdering av elevene (dersom vikar ikke har godkjent lærerutdanning)
• avklare hvordan hjem og skole kan jobbe sammen til beste for eleven i denne situasjonen

Dersom du ikke hører noe fra skolen, kan du henvende deg til rektor og etterspørre informasjon.

Det kan også være en mulighet at klassekontakten tar opp saken med rektor på vegne av foreldregruppen.

Nei, skolen kan ikke bestemme at elevene ikke får ha med seg på mobiltelefon på skolen, men den kan bestemme at elevene ikke får lov til å bruke mobiltelefonen i skoletiden.

Høsten 2024 kom det nye anbefalinger fra UDIR om regulering av mobiler og smartklokker i skolen. Disse kan du lese HER.

Hvis skolen har egne regler for bruk av mobiltelefon skal dette stå i skolereglene.

Leirskole/klassetur som er arrangert av skolen, er en del av den ordinære undervisningen, og foreldrene kan derfor ikke holde elevene hjemme fra slike turer uten videre.

Hvis du er i tvil om du ønsker at barnet ditt skal delta, er det viktig at du snakker med elevens kontaktlærer eller andre på skolen og får god informasjon. Da kan du også spørre om det er mulig å legge til rette for barnet ditt. 

Hvis du ikke ønsker at barnet ditt skal delta, må du søke kommunen/skolen om fritak fra undervisningen i perioden leirskolen varer.

Nei, elever kan nekte å delta i dusjingen. Det er ikke grunnlag i lovverket for å pålegge elever å dusje. Skolen må gi foreldrene informasjon om dette. Det må være opp til den enkelte skole i samarbeid med skolens tillitsvalgte foreldre å finne frem til den beste måten å gi informasjon om at dusjing er frivillig. Det er selvsagt mange gode grunner til å dusje etter intensiv fysisk aktivitet, og det optimale er at dusjing på skolen føles trygt. Det er stadig mer vanlig med avlukker eller skillevegger i dusjområdet. Slik tilrettelegging trenger ikke være veldig kostbar.

Det elevene i skolen skal lære er bestemt gjennom kompetansemål. Skolene skal sørge for at elevene oppnår kompetansemålene som er bestemt av læreplaner i forskjellige fag. Hvordan skolene tilrettelegger for at elevene skal lære det de trenger, er opp til skolene selv.

Det er ulikt regelverk for offentlige og private skoler, for skoler i utlandet og fra kommune til kommune. Vi anbefaler at du tar kontakt med den skolen dine barn går på først, for å undersøke der. Eventuelt kan du også kontakte den nye skolen dere ønsker å bytte til.

Uansett er det svært viktig at nærskolen din får beskjed om planene for skolebytte. Be gjerne om at det arrangeres et overgangsmøte mellom den nye og den gamle skolen for å sikre en best mulig overgang for eleven.

Det er ikke noen absolutt grense for hvor lang reisetid til skole som er lovlig. Reisetid/reisevei skal være «akseptabel/forsvarlig». Dersom daglig skyss mellom elevens hjem og skole ikke er forsvarlig, plikter kommunen å tilby innlosjering, jf. opplæringsloven § 4-3. I noen kommuner er det gitt nærmere retningslinjer i lokal forskrift om hva som anses som forsvarlig reisetid pr. uke.

Lang skolevei er likevel et svært viktig og tungtveiende moment når kommunen skal vurdere og avgjøre nedleggelse av din nær(ungdoms)skole.

En kort oversikt over de saksbehandlingsreglene som gjelder finner du her: Behandlingen av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Udir-2-2012

FUG får en del henvendelser om hvilke rettigheter foreldre har, og hvilke saksbehandlingsregler som kommunen må følge når skolestruktur behandles.

Sivilombudsmannen har vurdert saker om skolenedleggelse og har presisert at de som blir direkte berørt av vedtaket, blant annet foreldre, må få anledning til å uttale seg gjennom FAU.

Barn berøres også av skolenedleggelser og har rett til å bli hørt som følge av bestemmelser i Barnekonvensjonen.

Landslaget for nærmiljøskolen har god kunnskap om hva det er viktig å tenke på for foreldre i møte med kommunen i prosesser om skolenedleggelser. Du finner mer på www.lufs.no

Elever og foreldre kan holdes erstatningsansvarlige for skader eleven påfører skolens eller medelevers eiendeler. Skolen kan imidlertid ikke pålegge elevene eller foreldrene større erstatningsansvar enn det som følger av de alminnelige erstatningsrettslige reglene.

Skadeserstatningsloven §§ 1-1 og 1-2 regulerer erstatningsansvaret for barn og foreldre.
Barn kan holdes ansvarlig for skader de har gjort med vilje eller med uforsiktighet, men det skal blant annet tas hensyn til barnets alder og økonomi. Erstatningskrav mot barn er derfor svært upraktisk utover de helt symbolske krav. Foreldrenes ansvar for skader som deres barn har forårsaket er begrenset til 5000,- kroner per skade, med mindre foreldrene har «latt det mangle på tilbørlig tilsyn», altså at foreldrene ikke har passet så godt på som de burde gjort. Dersom foreldrene ikke har passet på så godt som de burde ha gjort kan de bli erstatningsansvarlig for større beløp enn kroner 5000,-.

Dersom nettbrettet blir skadet eller borte ved rene uhell eller tyveri kan ikke skolen kreve erstatning.

Det hender at barns handlinger fører til skade på f. eks. et vindu på skolen, en med-elevs briller eller klokke eller en bil som står parkert ved eller på skolens område.

Et barn eller en ungdom er bare ansvarlig dersom skaden er påført med vilje (forsett) eller ved uaktsomhet og det «finnes rimelig» (skadeserstatningsloven § 1-1). Barnets alder er av sentral betydning. Når det gjelder spørsmålet om et barn har handlet uaktsomt viser Høyesterett til at utgangspunktet for vurderingen er om noen under 18 år har handlet annerledes enn barn og ungdom i samme aldersgruppe vanligvis handler eller ville ha handlet i samme situasjon. Høyesterett understreker også at det bør være adgang til å ta et visst hensyn ikke bare til den alders­gruppe barnet tilhører, men også det modenhetstrinnet barnet står på. Dersom barnet er ansvarlig, er foreldrene erstatningsansvarlige med inntil kroner 5000,-, selv om foreldrene selv ikke har skyld i skaden.

Det er altså ingen nedre aldersgrense, men forarbeidene til loven om erstatning uttrykker at det bare i helt ekstraordinære tilfeller er aktuelt med (personlig) erstatningsansvar for barn under skolepliktig alder (7 år da loven ble laget).

Foreldre kan bli ansvarlig for skade påført av barn, dersom de har «latt det mangle på tilbørlig tilsyn» (skadeserstatningsloven § 1-2). Når barna er på skolen, er det skolen som har tilsynsansvaret, og skolen kan bli ansvarlig for ikke å ha utøvet dette på forsvarlig måte, selv om det ikke står i loven. Dette følger av alminnelig erstatningsregler.

Det er eier (eller eiers forsikringsselskap) som blir sittende igjen med ansvaret/tapet dersom det ikke er grunnlag for å kreve erstatning eller det ikke er kjent hvem som har påført en skade.

Elevmappa er betegnelsen på en samling dokumenter som vedrører skolens forhold til den enkelte elev – omtrent som en personalmappe for arbeidstakere.

Når en elev skal bytte skole oppstår det noen ganger spørsmål om hva som skjer med opplysningene i elevmappa. Elevmappa inneholder personopplysninger som i utgangspunktet er taushetsbelagt (forvaltningsloven § 13). Det framgår av opplæringsloven § 25-1 at ved skolebytte kan skoler hente inn personopplysninger fra andre skoler som er nødvendige for å oppfylle retten til grunnopplæring og retten til dokumentasjon på opplæringen. Deling av opplysninger som ikke er nødvendige, krever samtykke fra foreldre.

Ved skolebytte:

• Tidligere gjennomført opplæring, inkludert fagsammensetning
• Karakterer som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis
• Fravær som skal føres på vitnemål eller kompetansebevis
• Kartlegging av elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 og § 3-12 eller etter privatskoleloven § 3-5
• De opplysningene fra vedtak om skolebytte etter opplæringsloven § 13-2 som den nye skolen trenger for å kunne vareta eleven som blir flyttet og andre elever på skolen.

Ved overgang fra grunnskole til videregående opplæring:

• Om grunnskolen er fullført
• Halvårskarakter fra 10. trinn
• Karakterer som blir ført på vitnemål for grunnskolen
• Fravær som blir ført på vitnemål for grunnskolen

Dette er et nasjonalt mål og et overordnet prinsipp som dekker alle sider ved opplæringen. Det skal gi alle like muligheter til opplæring, uavhengig av den enkeltes evner og anlegg, alder, kjønn, hudfarge, seksuell orientering, sosial bakgrunn, religiøs eller etnisk tilhørighet, bosted, familiens utdanning, eller hjemmets økonomi. “Likeverdig” innebærer ikke nødvendigvis at tilbudet skal være “likt”.

Reglene om taushetsplikt for dem som på en eller annen måtte jobber i skole og barnehage gjelder uansett hvor gammel man er.

Den unge skal skrive under på at han eller hun er kjent med innholdet i taushetsplikten på samme måte som andre ansatte. Når barn og unge prøver seg i arbeid eller noe som ligner på arbeid i f. eks barnehage, har de ikke lov til å dele opplysninger om noens personlige forhold som de blir kjent med i arbeidet. Man kan ikke straffes for brudd før man er 15 år.

Det er viktig at den unge som skal prøve seg i arbeid får god og forståelig informasjon om hva taushetsplikt er, og at skolen sammen med arbeidsstedet og elevens foreldre vurderer elevens modenhet i forhold til å få tilgang til taushetsbelagte opplysninger.Det er også viktig at arbeidsstedet i størst mulig grad begrenser hva slags informasjon den unge får.

Det er viktig å være oppmerksom på at den unge kan få opplysninger om barna og foreldrene i barnehagen ved ren observasjon og deltakelse i barnehagemiljøet, slik som sosial og kognitiv fungering og hjemmeforhold.

Elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Alle trenger små pauser innimellom for å kunne lære, også skoleelever. Skolen må derfor legge til rette for pauser mellom undervisningsøktene, slik at elevene lærer best mulig.

En pause kan være å gjøre noe annet, det trenger ikke alltid bety friminutt. Det er skolen som bestemmer hvordan skoledagen skal legges opp, men gjennom råd og utvalg kan elever og foreldre si fra til skolen hva de mener om dette.

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og SFO sier også at Virksomheten skal sørge for at barn og elever får tilstrekkelig tid og ro til å spise. «Spisetiden bør være minimum på 30 minutter i barnehagen og minimum 20 minutter i skolen og skolefritidsordninger.»

Ja, reglene for behandling av personopplysninger gjelder i både grunnskolen og videregående skole. Personvernforordningen (GDPR) medfører ny personvernlovgivning fra 2018 som gjelder for hele EU/EØS og definerer hvilke rettigheter som barn i barnehage og skole, ansatte og foresatte har når barnehage- og skoleeiere behandler opplysninger om dem. Barnehage- og skoleeier plikter å ivareta disse rettighetene.

Datatilsynet har mye nyttig informasjon om dette temaet, les mer om dette her.

Opplæringsloven er ikke til hinder for at elevene har en fridag i uken og/eller ulik lengde på skoledagene gjennom uken. Selv om det ikke er så vanlig lenger, er det flere kommuner som har ordninger hvor de yngste elevene har en fridag i uken.

Dersom dere foreldre opplever at slik organisering er uheldig for barnas helse, trivsel og/eller læring, eller det byr på praktiske utfordringer knyttet til barnepass, kan du/dere ta det opp som en sak for diskusjon i FAU.

Kanskje kan skolen finne andre løsninger?

Ofte er dette et spørsmål om økonomi og organisering av skoleskyss. Derfor er det også mulig å diskutere dette med politikerne i kommunen, som er de som bestemmer hvordan kommunen bruker pengene de har til rådighet.

Klassedelingstallet ble fjernet fra opplæringsloven i 2003. I praksis betyr det at det ikke finnes noen tallfestet grense for hvor mange elever man kan ha i en klasse. Opplæringsloven sier imidlertid at klassene eller gruppene ikke må være «større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarlig» (opplæringsloven § 14-2).

I 2018 ble det innført en norm for lærertetthet på skolenivå som viser antall elever pr lærer i ordinær undervisning. Ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med.

I dag er lærertetthetsnormen slik (opplæringsforskrifta § 12-19):

• 4.trinn: 1 lærer pr 15 elever
• 7.trinn: 1 lærer pr 20 elever
• 10.trinn: 1 lærer pr 20 elever

Normen regnes ut på trinn- og skolenivå. Dette betyr at skolen har en viss frihet til å bestemme fordeling av lærerressurser så lenge de samlet sett ivaretar normen på hvert av de tre trinnene.

Det er altså ikke slik at hver enkelt klasse må ha bemanning i samsvar med normen.

Dersom du ønsker å vite hvordan ditt barns skole ligger an i forhold til lærertetthetsnormen, kan du finne ut dette her:
Lærernorm for grunnskolen – kalkulator

Nei. Dette er ikke direkte regulert i lov eller forskrift. Tidligere sto det i forskrift at undervisningen vanligvis ikke skal begynne før 08.00 eller slutte etter 15.30.  Det er skolen som ut fra en helhetsvurdering bestemmer endelig rammene for skoledagen, men dere som foreldre skal bli hørt og det dere sier, skal tas med i helhetsvurderingen. Departementet uttalte i forbindelse med forslag til ny opplæringslov i 2023 at:  «Departementet meiner at ein slik regel er unødvendig detaljstyring av kommunane. Departementet går vidare ut frå at det er stor semje om at grunnskolen som regel ikkje bør byrje før klokka 8.30 eller vare lenger enn til klokka 15.30, slik reglane er i dag.»

Skolen skal så langt det er mulig være en reklamefri sone. Her er det kunnskap og læring som skal dominere. Elever og lærere skal slippe å konkurrere med kommersielle aktører om oppmerksomhet og fokus. Skolen skal også være med på å skape bevisste holdninger til forbruk og motepress.

HER kan du lese mer om hva slags reklame som er tillatt og ikke.

UDIR har i et brev datert 2. juni 2022 uttalt følgende:

«Skolen har et lokalt handlingsrom til å velge å ha en Pride-markering som en måte å belyse og gi kunnskap i tråd med læreplanverket, om f. eks. mangfoldet innen kjønn og seksualitet og for å lære å ta andres perspektiv.

Skolen bør i forkant informere om markering av Pride og ha et bevisst forhold til hvordan aktiviteter legges opp slik at disse er i tråd med opplæringsloven og læreplanverket. Dersom skolen velger å markere Pride, bør markeringen legges opp slik at fritaksretten aktualiseres så sjeldent som mulig. Elevere som benytter seg av fritaksretten, skal fortsatt få kunnskap om de aktuelle kompetansemålene, selv om de ikke deltar på hele eller deler av Pride-markeringen på skolen.»

Ja, skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling og er oppfordret til dette. Men det er ikke obligatorisk å delta, og det er ikke en del av KRLE-faget. FUG anbefaler å involvere foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennomføring av skolegudstjenester og alternative tilbud. Dette kan for eksempel gjøres i samarbeidsutvalget, foreldrerådet eller FAU.

Utdanningsdirektoratet har informasjon om dette her.

Når en lærer blir fraværende over tid, er det både naturlig og viktig at elever og foreldre informeres godt fra skolens side. Det er rektor som sitter med det overordnede ansvaret for at foreldre gis nødvendig informasjon i situasjoner som denne.

Målet med slik informasjon kan f.eks. være:

• å skape forutsigbarhet for elevene ved at de vet hvem som blir deres nye, voksne «holdepunkt» i  skolehverdagen for en periode fremover
• at foreldrene vet hvem de skal kontakte på skolen i lærers fravær
• at elever og foreldre vet hvem som skal gjennomføre pålagte elev- og utviklingssamtaler (hvis dette var planlagt gjennomført i fraværsperioden)
• å avklare hvordan skolen sikrer faglig oppfølging og vurdering av elevene (dersom vikar ikke har godkjent lærerutdanning)
• avklare hvordan hjem og skole kan jobbe sammen til beste for eleven i denne situasjonen

Opplæringsloven § 17-7 sier at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at skolene har tilgang på vikarer ved vanlig og forventet fravær.

Spørsmål om vikarbruk kan også løftes til skolen via FAU:

– Hvilke rutiner har skolen for å sikre at alle klasser over tid har stabile vikarløsninger og pedagogisk kompetanse tilgjengelig i kontaktlærerfunksjonen?

– Hvordan sikrer skolen kvaliteten på undervisning, vurdering og gjennomføring av utviklingssamtale i de tilfeller hvor vikarene ikke har formell pedagogisk kompetanse?

– Hvordan kan hjem og skole samarbeide til beste for elevene i situasjoner hvor vikarsituasjonen blir krevende?

Når det gjelder skyss til en annen skole enn nærskolen, er retten først og fremst knyttet til årsaken til hvorfor eleven går på en skole som ikke er nærskole. Eleven har rett til skyss dersom skolevalget er nødvendig for at han/hun skal få oppfylt sine rettigheter etter opplæringsloven. For eksempel vil en elev som bytter skole fordi eleven ikke kan få et trygt og godt skolemiljø på nærskolen ha rett til skyss. Det samme gjelder elever som for eksempel får morsmålsopplæring på en annen skole.

Nei, dette er ikke riktig.

Opplæringslovens pålegger kommunen/fylkeskommunen å sørge for ulykkesforsikring for elevene.

I forskrift til opplæringsloven utdypes det i § 18-3 når og hvor forsikringen skal gjelde:

Forsikringa skal gi dekning for ulykkesskade som har hendt
a. på opplæringsstaden i opplæringstida
b. på veg mellom heimen og opplæringsstaden
c. på veg mellom heimen og staden der arbeidet blir gjort i regi av lærebedrifta.

Andre opphaldsstader er likestilte med heim i første ledd bokstav b og c.
For elevar ved internatskolar gjeld forsikringa heile døgnet i den tida elevane oppheld
seg på skolen, men ikkje i feriar og under liknande fråvær når elevane ikkje er under tilsyn av internatskolen.

Forsikringa gjeld likevel på reiser mellom heimen og internatskolen i
samband med slikt fråvær.

Det finnes ingen generelle regler om dette konkret. Det er mulig å utbetale til dem som ikke ønsker å delta dersom det er flertall for dette i foreldregruppen, men neppe grunnlag for å kreve utbetaling.

Sjekk først om det på din skole eller kommune er laget regler/retningslinjer for hvordan innsamlede midler skal håndteres dersom formålet med innsamlede midler endres eller ikke kan gjennomføres.

Penger anskaffet ved dugnad/gaver/salg, som er ment som gavebidrag til skolen for gjennomføring av klassetur, må forutsettes innsamlet under «gratisprinsippet» i opplæringsloven § 2-15. Det er naturlig å betrakte pengene som tilhørende klassefellesskapet og ikke hver elev/foreldre med en andel. Man får for eks. ikke med seg «sin andel» ved skolebytte, og midlene kommer nye elever til gode på samme måte som elever som har vært i klassen hele tiden. Utbetaling fra slike fellesskapsmidler kan derfor bli vanskelig i praksis.

Kunnskapsdepartementet har om gratisprinsippet, i rundskriv F-14-03 uttalt bl.a. følgende:

«Opplæringsloven § 2-15 er ikke til hinder for at skolene kan ta imot ulike former for gaver (pengegaver, midler fra dugnadsinnsats og klassekasse, utstyr osv.) enten dette er fra næringsliv, foreldre, venneforeninger eller andre.

• Gaver og andre bidrag må være reelt frivillige. Verken elever eller foreldre må føle seg presset til å bidra økonomisk.
• Det kan ikke stilles krav om motytelser, for eksempel i form av reklame.
• Gaver og andre bidrag må brukes slik at de kommer hele gruppen/klassen eller flere til gode. Alle elever i gruppen/klassen må få delta i de samme aktivitetene, uavhengig av om deres foreldre har gitt gaver/andre bidrag til skolen eller ikke.

Les hele rundskrivet her

FAU sine dokumenter er arkivverdige. Skolen har en dokumentasjonsplikt, også knyttet til arbeid i skolens rådsorganer. I praksis innebærer det at FAU sammen med skolen må lage rutiner som sikrer at skolen får arkivert innkallinger og referat fra alle FAU-møter, men også andre arkivverdige dokumenter.

Mange erfarer at det er praktisk at dokumentene også ligger lagret på en digital plattform hvor skolen kan administrere hvem som skal ha tilgang etter hvert som foreldre går inn i- og ut av skolens rådsorganer. På den måten kan nye FAU-er ha en «database» tilgjengelig. Dette gir god informasjon og er over tid arbeidsbesparende for foreldrene. Også i denne sammenheng vil det være aktuelt at FAU går i dialog med skolen for å se på hvilke muligheter skolen har til å bistå med dette.

Alternativt finnes det ulike web-løsninger for drift av lag og organisasjoner, men disse løsningene er ofte kostbare og kan, ut fra hva vi kjenner til, ikke kobles til skolens arkivsystemer.

Vår erfaring er at det er svært variabelt hvordan elever og foreldre gjennom skoledemokratiet blir involvert i arbeidet med skoleregler og organisering av skoledemokratiet. Vårt generelle inntrykk er at den nye opplæringsloven har kommet «brått på» mange steder.

I den nye opplæringsloven § 10-4 står det at:

Skolen skal sørgje for at elevane og foreldra får vere med på å planleggje, gjennomføre og vurdere verksemda til skolen, mellom anna arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringa og fastsetjinga av skolereglar.

I merknadene til loven i lovproposisjonen (Prop. 57 L (2022-2023)) står det om dette at:

Dette inneber at dei skal få delta og medverke og dermed få moglegheita til å påverke utviklinga av skolen. Elevane og foreldra skal få medverke i arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling av opplæringa og fastsetjinga av skolereglar, og kommunane og fylkeskommunane må sørgje for at skolen også involverer elevane og foreldra i andre delar av skoleverksemda som er viktige for dei, som til dømes organiseringa av skoledemokratiet.

I den samme proposisjonen, i kapittel 20, står det om medvirkningsprosessen at:

Vidare bør skoledemokratiet leggje til rette for brei deltaking og medverknad frå både elevar og foreldre, slik at dei får innverknad på avgjerder som gjeld skolen. Dette vil ofte vere felles prosessar og diskusjonar der både elevar og foreldre deltek. Departementet foreslår derfor, som i høyringa, at det skal vere ein felles paragraf om skoledemokrati som skal gjelde for både elevane og foreldra.

I tillegg kommer kravene til fastsettelse av lokal forskrift som er omtalt på nettsiden til UDIR: https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/lokale-forskrifter-etter-ny-opplaringslov/#a206214

Høring av forskrift

• Kommunene og fylkeskommunene skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før forskriften vedtas, se forvaltningsloven § 37.
• Forskrifter skal på høring, slik at de som vil bli berørt får en mulighet til komme med sine synspunkter. Høringsfristen er vanligvis på 3 måneder, og ikke på mindre enn seks uker. Det står mer om krav til høring i utredningsinstruksen kap. 3.
• Når høringsfristen er avsluttet og man har tatt stilling til innspillene, kan forskriften vedtas av den som har denne myndigheten.

Basert på dette er vår klare oppfatning at listen for hva som kreves av involvering av elever og foreldre ligger betydelig høyere enn at FAU varsles om høring med 3 ukers frist. FN`s barnekonvensjon forplikter også til involvering av barn i lovprosesser og politikkutforming. Det kan du lese mer om her: https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/Barnerettighetsvurderinger-og-medvirkning.pdf

Resultatene fra Elevundersøkelsen ligge tilgjengelig HER. Her vises tallene for de trinn som undersøkelsen er obligatorisk for. Du skal også kunne hente opp tilsvarende informasjon fra de fem foregående årene. Slik kan du se trender og utvikling for din skole.

Dersom skolen gjennomfører undersøkelsen på flere trinn enn det som er obligatorisk, vil det være naturlig at SU/SMU er orientert om skolens resterende tallmateriale. Vær oppmerksom på at skolen har et ansvar for å skjerme opplysninger som kan identifisere enkeltelever. Dette er også årsaken til at noen tall ikke vises på UDIR sine sider.

Mange kommuner og skoler har faste rutiner for oppfølging av Elevundersøkelsen. Informasjon til- og samarbeid med foreldre for å skape godt skole- og læringsmiljø bør være en del av oppfølgingsarbeidet. Slike rutiner og/eller planer kan du etterspørre i skolens rådsorgan. Dersom slikt ikke finnes, kan det være naturlig å løfte dette som sak til skolens SU/SMU.

Nei, både opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven slår fast at skolen skal samarbeide med foreldrene. Det er skolens ansvar å legge til rette for dette samarbeidet, men foreldre er også forpliktet til å bidra, for eksempel med å søke gode løsninger sammen med kontaktlærer.

For noen foreldre passer det godt med utviklingssamtale på dagtid, for andre er det kun mulig å møtes etter foreldrenes arbeidstid. Hvis kontaktlærer har denne kunnskapen før samtalene settes opp, vil det være lettere å tilpasse og fylle opp ledige tidspunkter. Et godt råd kan derfor være å gi kontaktlærer beskjed om at det er utfordrende å møte på dagtid, i god tid før samtalene skal gjennomføres.

Nei, FAU trenger ikke å opprette et eget styre. Det viktigste er at medlemmene i FAU opplever at de får fordelt oppgavene på en god måte, og at oppfølging av saker fungerer godt. Ved enkelte skoler består FAU av mange foreldrerepresentanter. Det et er ikke uvanlig at et trinn har fire parallelle klasser pr trinn, og at FAU består av 28 medlemmer på en 1-7 skole. Da kan det være vanskelig å finne møtetid som passer for alle, og et styre kan gjøre det enklere å organisere arbeidet.

Det er FAU selv som bestemmer om de ønsker å opprette et styre. Det bør stå noe i vedtektene for FAU om hvordan dere velger å løse dette ved din skole.

Ofte gir foreldrene i skolen gaver til de ansatte/lærerne på trinnet i fellesskap. Dette blir som regel organisert av klassekontaktene. Men hva om du har lyst til å gi noe selv også? Mange foreldre er ikke sikre på om det er greit å gi en gave til de ansatte ved jul, sommer eller når barnet har siste dag på skolen. Lærere og ansatte i skolen synes selvfølgelig det er hyggelig med liten oppmerksomhet som takk, men det er viktig å huske på at mange kommuner og skoler har et reglement for hva slags gaver ansatte har lov til å ta imot, disse er ofte begrenset til et beløp. Det kan derfor være lurt å sjekke ut dette før man går til innkjøp av gaver. Men det er stort sett ingen regel om at dette ikke er lov.

Informasjon til og deltakelse på foreldremøter for personer uten foreldreansvar som ikke er biologiske foreldre, kan gis dersom vedkommende har samtykke til det (fullmakt) fra en som har foreldreansvar. Det kan for eksempel dreie seg om nære familie-medlemmer eller en ny ektefelle eller samboer. Dersom to foreldre med felles foreldreansvar begge ønsker å møte på det samme foreldremøte, må det likevel kunne legges til grunn at hver av dem kan motsette seg at det også møter en tredje person. Dette for å unngå at møtet skal bli preget av en uheldig personbalanse.*

Når det gjelder utviklingssamtaler har departementet uttalt at «det som et utgangspunkt vil være mulig for en ny partner å delta i en slik samtale etter fullmakt fra bostedsforelderen, men at kontaktlæreren da må utvise et skjønn i forhold til opplysninger som er av en slik karakter at de bør formidles direkte til en forelder med foreldreansvar.»

Etter opplæringslovens bestemmelser om foreldrerepresentasjon, er det foreldrene ved skolen som velger et arbeidsutvalg. FAU velges av og fra foreldrerådet.

* https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-f-036-98/id108353/

Elevene har rett til å delta i utviklingssamtalene fra de er 12 år gamle. Mange skoler gjennomfører utviklingssamtaler hvor også yngre elever er til stede. Eleven har rett til å uttale seg om alt som gjelder dem, og eleven kan derfor bestemme at hun ikke ønsker å delta i samtalen. Da kan heller ikke skolen pålegge eleven å delta.
Hvordan eleven opplever skolehverdagen er viktig, og det kan også være av betydning for dere foreldre å se hvordan relasjonen mellom eleven og læreren er. Vi oppfordrer elevene til delta i samtalen så langt det er mulig, men anbefaler at skolen og dere i samarbeid legger til rette for at det skal oppleves trygt og nyttig for eleven å delta i samtalen om sin egen utvikling.

Det kan være lurt å snakke med kontaktlæreren om hvordan samtalen vil bli gjennomført, og om det er punkter dere kan forberede dere på sammen hjemme.

I tillegg til utviklingssamtalen skal læreren ha en planlagt samtale med eleven hvert halvår. Elevsamtalen er noe alle skal ha og inngår som en del av vurderingen eleven skal få underveis i skoleåret av faglige utvikling, orden og atferd.

Skolens plikt til å samarbeide med hjemmet, både på individnivå og gjennom skolens rådsorganer, er tydelig forankret både i opplæringsloven og tilhørende forskrift.

Med dette som utgangspunkt er det naturlig å tenke at foreldre får informasjon om at deres barn skal gjennomføre prøver, uansett om det er nasjonale, standardiserte kartleggingsprøver, eller lokale prøver som skolen gjennomfører i ulike fag.

Fordelene ved at skolen deler slik informasjon kan være at foreldre får:

• innsikt i skolens lærings- og vurderingsarbeid generelt
• mulighet til å engasjere seg i barnas læring og utvikling
• mulighet til å følge opp spesifikt, både gjennom eventuelle forberedelser og ikke minst gjennom å kunne motivere eget barn når prøvedagen kommer
• innsikt i- og mulighet til å følge opp resultater og mål for videre arbeid i etterkant av prøven
• tillit til at skolen vil vel og ønsker det beste for elevene og samarbeidet med de voksne

Skolen på sin side vil trekke veksler på et positivt foreldresamarbeid, både gjennom økt tillit i foreldregruppen og gjennom styrkede elevresultater – både faglig og sosialt.

Det finnes skoler som har praksis eller vedtekter for FAU som bestemmer at foreldre som jobber ved skolen ikke kan velges til FAU.

Det er imidlertid ikke noe i lovverket som forbyr dette. Tvert imot; alle foreldre skal kunne velges som representanter. Det vil nok være vanskelig for noen i skolens ledelse å la seg velge til FAU, men for de aller fleste ansatte handler det om å ha forståelse for og forholde seg til ulike roller og habilitet  i ulike sammenhenger. Som FAU-representant er man tillitsvalgt og talsperson for den gruppen som man er valgt av, altså foreldrene med barn på skolen. Ofte foregår valg av FAU-representant klassevis eller trinnvis.

For de aller fleste typiske FAU-saker vil det ikke oppstå spørsmål om habilitet, men det må vurderes fra sak til sak. En representant som jobber ved skolen vil muligens noe oftere enn andre måtte vurdere eller oppleve å få spørsmål om sin habilitet.

Nei, ikke FAU. For å søke om tippemidler må man være registrert i Frivillighetsregisteret. FAU er et organ som er fastsatt av lov, og kan derfor ikke registreres der. Ved noen skoler er det opprettet uavhengige venneforeninger som samler inn midler til skolen. Disse kan registreres. I FUG holder vi gratisprinsippet høyt. Det er viktig i denne sammenhengen å passe på at det ikke skapes press om at foreldre og elever skal bidra, at midlene kommer hele klassen/gruppen til gode uavhengig av om og hvor mye eleven/foreldrene bidrar inn og at det ikke skapes forpliktelser til reklame eller andre kommersielle bindinger.

Først; FUG er opptatt av etterlevelse av gratisprinsippet i norsk skole. FAU kan bidra på mange måter uten at det er penger involvert. Kjernen i skoledemokratiet og FAU sine oppgaver er å være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere skolens virksomhet. FAU er altså først og fremst en arena for dialog og samspill med skolen.

Gratisprinsippet er ikke til hinder for at foreldre på eget initiativ og i dialog med skolen bidrar med gaver til skolen i form av dugnad, pengeinnsamling eller liknende  for å realisere skoleaktiviteter som f.eks. skoleturer, temakvelder eller tiltak i skolegården. Skolen har et ansvar for å sikre at foreldrenes og elevenes bidrag gis frivillig, anonymt (pengegaver) og kommer alle i fellesskapet til gode uavhengig av størrelsen på bidraget.

Som bidrag til fellesskapet, samhold og et godt skolemiljø ønsker ofte også foreldre/FAU å ta initiativ til og gjennomføre arrangementer som ikke er en del av skolens virksomhet, men rene sosiale eller kulturelle arrangementer med skolen eller klassen som ramme eller målgruppe. Da gjelder ikke gratisprinsippet direkte. Vi anbefaler at man likevel i slike tilfeller forsøker å etterleve gratisprinsippet. Det handler om inkludering.

FAU er i utgangspunktet ikke eget rettssubjekt eller enhet, men en del av skolens struktur. Det er mulig for skolen/skoleeier å opprette kontoer som kan disponeres av FAU lokalt ved den enkelte skole, og det kan avklares lokalt hvem som skal ha tilganger til og kontroll med FAU sine midler og hvilke avtaler og forpliktelser FAU evt. kan inngå på vegne av skolen.

FUG erfarer at mange skoler/kommuner ikke ønsker å opprette kontoer som kan disponeres av FAU. Den praktiske løsningen for mange har da blitt at FAU stiftes som forening som registreres i Enhetsregisteret. På den måten tilfredsstiller man bankens krav om foretaksnummer for å kunne opprette kundeforhold i foreningens navn.

Når de samme medlemmene som sitter i FAU velger å stifte en forening sammen med
andre foreldre på skolen, må spørsmål om rettigheter og plikter medlemmene i foreningen skal ha,
spørsmål om hvem som kan forplikte foreningen osv. avgjøres lokalt i vedtektene
supplert med foreningsretten. Spørsmål som angår FAUs oppgaver etter opplæringsloven
må avgjøres etter opplæringsloven og den konkrete reguleringen i skolereglene.

Ofte fungerer dette helt fint, men det kan oppstå situasjoner hvor det er vanskelig å vite hvilke regler som gjelder.

Henvendelser FUGs sekretariat viser at det er viktig med gode vedtekter eller regler for FAUs arbeid.

Vedtektene bør inneholde punkter som valg, møtehyppighet, taushetsplikt, rolleavklaringer, årsmøte, arbeidsgrupper, økonomi og håndtering av eventuelle konflikter. Det kan være en god ide å ha med et punkt om hvordan foreldrekontakter velges.

Vedtektene må tilpasses forholdene ved hver enkelt skole, men vi har laget et forslag til vedtekter som kan brukes som utgangspunkt.

Opplæringsloven som gjelder fra 1. august 2024 har en generell bestemmelse om skolens informasjonsplikt:

§ 10-8 Informasjon til elevane og foreldra
Kommunar og fylkeskommunar skal gi elevar og
foreldre den informasjonen dei har bruk for, mellom
anna om opplæringa, den enkelte eleven, skolemiljøet
og skolereglane, og om dei rettane og pliktene elevane
elles har. Kommunar og fylkeskommunar skal også gi
elevar og foreldre informasjon om retten til opplæring i
og på samisk.

I dette ligger det et krav om aktiv og kontinuerlig informasjon. Kommunen/fylkeskommunene er i praksis skolen. Informasjonsplikten skal sikre at elevene og foreldrene får nok informasjon til å vurdere om elevens rettigheter er oppfylt.

Nærmere regler om varsel ved fravær, foreldremøter og utviklingssamtaler finnes i Forskrift til opplæringsloven.

Reglene om partsinnsyn etter forvaltningsloven gjelder i tillegg.

FUGs generelle anbefaling er at man så langt man har anledning bruker fellesskapsmidler (klassekasse) til fellesaktiviteter.

Dersom det dreier seg om dugnadsmidler/basarmidler og liknende, står man i utgangspunktet fritt til å bruke pengene alternativt, herunder gi til et veldedig formål eller dele ut til alle elevene i klassen i like deler i kontanter.

Pengene som er samlet inn ved dugnad tilhører klassen og det er ikke naturlig at man får med seg «sin del» av klassekassen dersom man bytter klasse eller skole.

Dersom penger skal deles ut, bør det sjekkes om det medfører skatt eller avgift.

Dersom klassen har mottatt støtte fra legat eller fond, bør også evt. vilkår her undersøkes.

Det viktigste er, slik vi ser det at man ved involvering av elever/foreldre avgjør dette i en demokratisk prosess, og lar flertallet bestemme. Der det dreier seg om store barn, tenker vi at det er fornuftig å la elevene stemme over alternativene – utbetaling eller veldedig formål. Så får man vurdere om man evt. trenger en ny avstemming for å avgjøre hvilket veldedig formål, dersom det er det flertallet ønsker.

Verken foreldre eller elever har noe med ansettelse av lærere å gjøre.

Dersom foreldrene og/eller elevene likevel opplever utfordringer rundt faglig og sosial oppfølging, relasjonelt arbeid og/eller samarbeid med hjemmet, bør det tas opp med læreren selv eller med rektor. FUG oppfordrer først og fremst til direkte dialog, da dette etter vår erfaring er det beste i de fleste tilfeller. Som alle andre, kan også lærere bli bedre i jobben sin, men det forutsetter at de vet hva elever og/eller foreldre ønsker forbedret.

Dersom man velger å fremme en klage, bør den begrunnes og sendes skriftlig til rektor. FUG oppfordrer til å være varsom med å etterspørre hva andre foreldre mener i slike saker. Særlig gjelder dette deling av informasjon på sosiale medier, for eksempel i lukkede foreldregrupper på FB.

Det er rektors ansvar å ivareta både elever og den ansatte i en slik situasjon. Utfordringene kan løses både gjennom samtaler, veiledning, støtte fra eksterne aktører o.l. Det er ikke automatikk i at den som har sendt klagen, blir involvert i etterarbeidet.  Gjelder det undervisningsmetoder, mangel på kvalifikasjoner osv. er det forhold som rektor skal følge opp som arbeidsgiver.

Dersom foreldrene/elevene mener at tiltakene ikke virker og at forholdene i klassen ikke blir bedre, kan foreldrene/elevene sende klagen videre til skoleeier. Siste klageinstans er Statsforvalteren v/utdanningsavdelingen. Om man mener det er gjort feil i saksbehandlingen, kan man klage videre til sivilombudsmannen.

Dersom læreren har en krenkende oppførsel overfor enkeltelever, skal skolen følge opp saken etter Opplæringsloven § 9 A-5 og tiltak skal settes inn. Dersom dette ikke hjelper, kan saken meldes til Statsforvalteren etter § 9 A-6.

Det er lange tradisjoner for å velge foreldrekontakter eller klassekontakter i den norske skolen. Foreldrekontaktene er kanskje de viktigste foreldrerepresentantene i skolen.

Det kan være ulikt fra skole til skole hvordan man organiserer foreldrekontaktene. Uansett hvordan man gjør det, skal de som er valgt til foreldrekontakter, bidra til å skape et godt læringsmiljø i klassen og et godt fellesskap i foreldregruppen. FAU bør ha vedtekter der det også står hvordan foreldrekontaktene velges.

Foreldrekontaktene er kontaktleddet mellom foreldrene i gruppen og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), og de er kontaktleddet mellom foreldrene og skolen, spesielt kontaktlæreren.

Les mer om Klassekontakten her

Mange nyvalgte medlemmer av FAU er usikre på hva som forventes av dem og hva FAU egentlig skal arbeide med. Det aller viktigste er å være bevisste på at FAU jobber for fellesskapet. Enkeltelever og personalsaker skal ikke behandles i FAU.

FAU skal jobbe for et godt og inkluderende skolemiljø.
Du kan lese mer om FAU arbeidet her 

Lykke til!

Foreldrenettverk vil si at foreldre i en klasse eller en gruppe blir kjent med hverandre og danner et formelt eller uformelt nettverk. De kan f.eks velge å ha faste kontaktmøter eller egne chattegrupper der de kan utveksle erfaringer om både dagligdagse saker og felles utfordringer knyttet til foreldrerollen.

Det kan være et forum for å bli diskutere felles «kjøreregler» for bursdagsfeiringer, skjermtid, innetider, oppdragelse eller andre saker som er aktuelle.  Hovedhensikten er at foreldre skal komme sammen, dele erfaringer og støtte hverandre. Når foreldre blir kjent med hverandre og hverandres barn, øker trivselen til både elevene og foreldrene. Det gir felles tilknytning til klassen/skolen og det legger grunnlag for inkludering i det sosiale fellesskapet.

Det er rektor som er ansvarlig for undervisningen på skolen og kan ut fra en helhetsvurdering begrense hvem som får være til stede i klasserommet. Det er ikke regulert verken i lov eller forskrifter om foreldre har rett til å være til stede i undervisningen. Derfor kan du ikke med loven i hånden si at «dette er min rett». I forbindelse med oppstart i skole, vil det normalt legges til rette for at foreldre kan være til stede i klassen ut i fra elevens behov. Din tilstedeværelse kan være problematisk i forhold til at du får innsyn i andre elevers personlige forhold. Dersom foreldre skal være til stede i en klasse for å observere, eller bidra til utvikling av klassemiljø, anbefaler vi at det gjøres i tett samarbeid med foreldregruppen i klassen og skolen.

For elever som har spesialundervisning kan det være god læring for foreldre å være til stede, slik at de ser hvordan de kan hjelpe barnet sitt. Foreldre er de som kjenner barnet sitt best, og kan også bidra med informasjon om eget barn. Men også her bør det i forkant være samtaler om hvordan dette kan foregå best mulig for alle parter.

Nei, rektor har ikke rett til å delta på møtene i Foreldrerenes arbeidsutvalg (FAU).

Ved mange skoler er det likevel slik at rektor blir invitert til å være til stede på en del av møtet i FAU. «Informasjon fra rektor» kan for eksempel være en fast post på sakslista, enten på hvert møte eller på noen møter. Utveksling av gjensidig informasjon er som regel nyttig, både for rektor og medlemmene i FAU.

FAU er et foreldreorgan. Det er foreldrene ved skolen som velger FAU som sine talspersoner og bindeledd mellom skolen og foreldrene. Det er helt opp til FAU hvem det er aktuelt å invitere til FAU-møtene.

Ja, foreldre med foreldreansvar kan som hovedregel kreve innsyn i opplysninger som skolen har om barnet. Dette følger av tre ulike lover; forvaltningsloven, offentleglova og personopplysningsloven, alt etter hvilken sakstype det er snakk om. Forvaltningsloven regulerer innsyn i forbindelse med enkeltvedtak og gir best rettigheter, offentleglova og personopplysningslova gir rett til innsyn i andre opplysninger. Som foreldre til et barn har man også rett til opplysninger etter barneloven § 47.

Skolen har en viss mulighet til å holde interne dokumenter tilbake for innsyn. Dette følger av forvaltningsloven §§ 18 a og 18b, og tilsvarende bestemmelser i de to andre lovene. Foreldre har likevel rett til å se faktiske opplysninger i et internt dokument dersom ikke samme opplysning fremkommer i andre dokumenter. Det må foretas en grundig vurdering av om dokumentet faktisk er internt. For eksempel vil ikke et notat/referat som er tatt av samtaler med foreldrene eller eleven kunne holdes tilbake som internt dokument.

Skolen skal alltid vurdere meroffentlighet. Det vil si at det skal være en god grunn til at man holder tilbake et internt dokument. Eleven kan ha rett til taushet overfor sine foreldre. Hensynet til elevens privatliv tilsier også at foreldrene ikke har rett til innsyn i all skriftlig kommunikasjon mellom lærer og elev. For eksempel har ikke foreldrene rett til å se alle elevens skriftlige besvarelser eller alle løpende meldinger mellom elev og lærer.

Når foreldrene bor hver for seg er det også begrenset hva de har rett til av opplysninger om hverandre. I spesielle saker har også skolen anledning til å holde opplysninger tilbake dersom det kan være til skade for eleven at foreldrene får informasjonen.

Når skolen unntar innsyn etter noen av disse alternativene skal de ikke bruke reglene om nektelse av innsyn i interne dokumenter.

Ja, det er vanlig praksis i forvaltningen at man kan ta med seg en hjelper/støtteperson i møter. Dette står ikke noe sted i opplæringsloven, men antas å følge av at man etter forvaltningsloven har rett til å la seg representere ved fullmektig. UDIR legger også dette til grunn.

Særlig i konfliktsituasjoner kan det være godt for foreldre å ha med seg en person de har tillit til når de skal i møte med skolen. Enhver myndig person kan være støtteperson for foreldrene. Det må foreligge et samtykke fra foreldrene før taushetsbelagt informasjon kan deles med andre. Det kan også tenkes tilfeller hvor hensynet til barnets beste tilsier at foreldrene bør velge en annen støtteperson – f. eks. dersom foreldre ønsker å ha med seg en person som de vet er i eller har vært i konflikt med skolen tidligere.

Som støtteperson er man ikke å betrakte som part eller fullmektig som kan ta avgjørelser og være kommunikasjonspartner på vegne av foreldrene eller eleven etter forvaltningsloven § 12.

Vi mener det er god praksis å melde fra til skolen før møtet om at man ønsker å ta med en støtteperson.

Ja, taushetsplikten gjelder både for de tilsatte i skolen og medlemmer av utvalg og råd, som FAU. Den gjelder også for klassekontakter og for foreldre som i forbindelse med deltakelse på leirskoler og andre turer arrangert av skolen, får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger, eller andre opplysninger som er taushetsbelagte etter forvaltningsloven. Det er reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven § 13 og følgende som gjelder.

Elevrepresentanter skal ikke være til stede når saker som omfattes av taushetsplikten behandles i skoledemokratiet (Opplæringsloven § 10-4). Dersom elevrepresentanter, for eksempel i elevrådet, likevel får opplysninger som omfattes av taushetsplikten, så har også de taushetsplikt.

Taushetsplikten gjelder ikke dersom det er foreldrene og ikke skolen som er arrangør, men det er uansett lurt å tenke på hvordan man omtaler personer og hendelser fra foreldrestyrte arrangementer.

Dersom man ønsker å legge til rette for et godt hjem-skolesamarbeid, vil direkte dialog mellom hjem og skole alltid stå som det viktigste verktøyet man har. Skolen kan ikke gjøre noe med det den ikke vet noe om.

Dersom foreldre reagerer på noe i skolehverdagen, bør de snakke direkte med skolen om dette – ikke ta saken opp i en lukket gruppe på FB. Hvis man mistenker at en utfordring kan gjelde flere enn ens eget barn, kan man ta det opp med klassekontakten.

En Facbook-gruppe kan være en fin arena for å kommunisere i foreldregruppen, men den egner seg etter vår mening ikke til saker som krever spesiell oppfølging fra skolen. Innholdet på denne siden bør være av en slik art at det kan leses av både lærere og elever.

Du kan også finne gode tips og råd om foreldregruppe på Facebook på f. eks. barnevakten.no.

Det er ingen bestemmelse som sier noe om dette.
Det vil være ulikt fra skole til skole hvordan FAU settes sammen og hvor lenge representantene sitter i FAU.

Det kan være lurt å velge FAU-representanter for to år og velge halvparten hvert år. Når ikke alle er nye samtidig, vil det sikre en kontinuitet i arbeidet. Man opparbeider en kompetanse det første året som kan komme til nytte det andre.

FUG anbefaler at valg til FAU finner sted før sommerferien. Slik er utvalget klar til innsats allerede ved skolestart.

Skolen er ikke ansvarlig for utstyr og ting som elevene har med seg hjemmefra. Den obligatoriske elevforsikringen dekker ikke skade på briller og andre eiendeler, det er en ulykkesforsikring, ikke en forsikring av gjenstander. Noen skoler har ordninger hvor elever får dekket skader på briller, men dette er ikke lovpålagt og avhenger av hva slags forsikringsordning kommunen har. Ta kontakt med skolen eller kommunen for å høre hva som gjelder på din skole. Det er ikke alltid reiseforsikring eller innboforsikring gjelder på skolen.

Hvis en elev får noe ødelagt i forbindelse med mobbing eller trakassering som skolen burde ha stoppet, kan man be skolen om erstatning. Det samme gjelder hvis en ansatt er uforsiktig, eller hvis skolen er uaktsom.

Klasselister er offentlige og kan deles med foresatte for å bidra til at foreldre kan ha kontakt med hverandre. Offentlighetsloven regulerer dette for offentlige skoler. Dersom det er informasjon som enten direkte eller indirekte røper taushetsbelagt informasjon, så skal skolen ikke dele dette. Dersom klasselister kun brukes internt og ikke deles med foreldre, medfører dette at
klasselistene også kan unntas fra innsyn etter offentlighetsloven § 14.

Offentlighetsloven gjelder ikke for private skoler. Her må skolen vurdere om utlevering av klasseliste er nødvendig for å ivareta formål knyttet til en berettiget interesse.

Opplysninger om hvem som har foreldreansvar for et barn er som hovedregel ikke taushetsbelagt, det samme gjelder vanlige kontaktopplysninger. Man kan likevel som forelder/foresatt be om at skolen ikke deler slik informasjon på f.eks. klasselister. De fleste skoler har rutiner hvor de spør foreldre om tillatelse til å dele kontaktinformasjon, og det mener FUG er en god måte å løse det på.

Datatilsynet har anbefalt at klasselister, kontaktinformasjon til foreldre etc. ikke legges ut på nett. Les mer.

Fra 1. januar 2023 er det lov for alle å arrangere basar og lotteri etter at vi fikk ny forskrift om pengespill. Det ligger begrensninger i at man ikke kan omsette for mer enn 200 000 kroner i året og at overskuddet i sin helhet må gå til den frivillige, ideelle aktiviteten. Det er ikke krav om registrering eller rapportering hos lotteritilsynet. Det betyr at skoleklasser og FAU-er kan arrangere lotteri og basar til inntekt for skoletur, ny ballbinge til uteområdet eller andre formål.

Husk gratisprinsippet.

Du kan finne mer om dette hos Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Opplæringsloven som gjelder fra 1. august 2024 bestemmer at:

«Kvar grunnskole skal ha eit arbeidsutval som er valt av foreldra på skolen. Foreldra kan velje å organisere seg på andre måtar. Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for atdet blir fastsett kva for andre brukarorgan skolane skal
ha.

Elevane og foreldra skal vere representerte i organ ved grunnskolar, og elevane skal vere representerte i organ ved vidaregåande skolar.»

Begrunnelsen er at elevdemokratiet «overtar» for foreldreorganene når elevene blir så voksne at de forutsettes å være i stand til å ivareta fellesinteresser selv.

Skolens plikt til å gi opplæring i «samarbeid og forståing med heimen» gjelder likevel også i videregående skole. Det er ikke forbudt å opprette brukerorgan ved videregående skole hvor foreldre deltar. Det kan virke positivt på skole-hjem samarbeidet, opplæringen og skolemiljøet.

Både elev og foreldre skal varsles hvis det er fare for at eleven kan få noe annet enn God i halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i orden eller i adferd.

Unntaket er hvis skolen har brukt nedsatt karakter som en sanksjon for en enkelthendelse etter ordensreglementet. Da vil det naturlig nok ikke være mulig å varsle.

Varselet skal gis med en gang læreren er i tvil om eleven kan få karakter. Hensikten med varselet er at eleven skal ha mulighet til å unngå nedsatt karakter i orden eller adferd.

Varsel skal alltid gis skriftlig.

Foreldrene skal ikke varsles etter at eleven er myndig (18 år).

Det står i opplæringsloven (kapittel 12) at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt arbeide for å skape et positivt skolemiljø.

Det er spesielt alvorlig hvis en voksen på skolen utsetter en eller flere elever for krenkelser. Da skal rektor varsles snarest. Rektor har ansvar for å varsle kommunen, undersøke saken og sette inn tiltak.

Hvis det er noen i skoleledelsen som står bak krenkelsene, skal den som får mistanken, varsle direkte til kommunen.

Hvis man er bekymret for skolemiljøet i en hel klasse eller et helt trinn på skolen skal man først ta det opp med skolens ledelse.

Hvis skolen ikke gjør noe for å bedre miljøet, er neste trinn å klage til kommunen (skoleeier).

Klage til statsforvalteren gjelder i enkeltsaker, altså der du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å sikre at barnet har et trygt og godt skolemiljø.

Du kan også sende bekymringsmelding til Statsforvalteren, så kan statsforvalteren vurdere tilsyn ved skolen på bakgrunn av denne og evt. andre opplysninger.

Kommunen (for grunnskolen) eller fylkeskommunen (for videregående skole) kan med hjemmel i opplæringsloven § 13-2 gjøre vedtak om å flytte en elev dersom oppførselen til eleven i alvorlig grad går ut over tryggheten eller læringa til en eller flere medelever. Det kan bare gjøres når mindre inngripende tiltak ikke vil kunne avhjelpe situasjonen og når det ikke medfører at eleven må flytte ut av hjemmet sitt eller at daglig skyss ikke blir forsvarlig. Elevenes beste skal tillegges grunnleggende vekt og eleven har rett til å bli hørt. Tvungent skolebytte skal bar benyttes helt unntaksvis og skjer i praksis svært sjeldent.

Avgjørelsen ligger hos kommunen/fylkeskommunen, så et krav fra foreldre om skolebytte vil ikke i seg selv være bestemmende, man kan kreve at det blir vurdert om man mener at det er grunnlag for det.

Skolen kan også omorganisere klasser/flytte elever av hensyn til klassemiljø.

Hvis det er skolen som arrangerer turen, kan den ikke nekte noen elever å være med. Skolen må stille med nok voksne med riktig kompetanse, slik at alle elevene får en fin tur. Hvis skolen ikke har ressurser til at alle elevene kan være med på tur, kan de heller ikke arrangere slike turer.

Dersom turen er arrangert av foreldregruppen, er det ikke et krav at resten av foreldregruppen skal ta ansvar for en elev med spesielle behov. Likevel er det viktig at eleven ikke ekskluderes fra turen. Som regel løses dette ved at elevens foreldre blir med på turen.

Dersom det blir aktuelt å sende en elev hjem fra skoletur eller leirskole som følge av uønsket oppførsel, må skolen følge reglene for bortvisning. Skolen må betale for elevens reise hjem.

FAU skal ikke behandle enkeltsaker. I utgangspunktet skal foreldre som opplever at barna deres blir mobbet ta saken opp direkte med skolen.

FAU kan på generelt grunnlag stille spørsmål til skolen om hvordan foreldre skal gå frem hvis de opplever at barnet deres ikke har et trygt og godt skolemiljø og hvilke rutiner skolen har når det meldes om mobbing.

Rektor skal ha oversikt over skolemiljøet og kunnskap om klassemiljø og enkelthendelser. Hun har ansvar for at de ansatte skal gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak når noen opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Dette gjelder alle som jobber ved skolen.

Rektor har også ansvar for at elever og foreldre får informasjon om retten til et trygt og godt skolemiljø og muligheten for å melde sak til Statsforvalteren.

Hvis du er bekymret for skolemiljøet, kan du sende en henvendelse til skolen ved rektor. Skriv ned det du er bekymret for og kom gjerne med konkrete eksempler. Du kan også spørre hvordan rektor følger opp opplæringslovens kapittel 12, hvilke rutiner som finnes på skolen og hvordan informasjon kommer ut til elever og foreldre.

I Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 6 står det at:

Inneklimaet, herunder temperatur, fuktighet, trekk, luftkvalitet, lukt, stråling og beskyttelse mot giftige eller helsefarlige stoffer, skal være helsemessig tilfredsstillende.

Faglige normer for inneklima følger av Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer – 2015 (fhi.no)

En kort oppsummering for ulike faktorer finner du her:

Temperatur: Mellom 19–26 °C

Luftkvalitet: Karbondioksydnivå (CO2) bør ikke overskride 1000 ppm CO2.

Lufthastighet: 0,15 m/s målt som middelhastighet over 3 minutter i oppholdsrom skal ikke overskrides.

Fukt: Fukt og råteskader og/eller synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme.

Radon: Så lave nivåer som praktisk mulig å få til i skoler og barnehager. Lavest mulig verdi anbefales for skoler og barnehager. Tiltaksgrense: 100 Bq/m³. Maksimumsgrensen er 200 Bq/m³ (ref. dsa.no).

Stråling: Holdes så lavt som praktisk mulig eller som god praksis tilsier (strålevernforskriften § 6).

Aktivitetsplikten gjelder for alle ansatte i skolen, både de som jobber i undervisning, SFO og skoleledelse. Plikten gjelder i tillegg merkantilt personale, kantineansatte, renholdere og driftsoperatører m.fl. som jobber i skolens lokaler eller på uteområdet gjennom deler av skoledagen.

Andre voksne som oppholder seg regelmessig på skolen er også omfattet av aktivitetsplikten. Det kan være helsesykepleiere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste og lignende.

Aktivitetsplikten innebærer at man som voksen skal følge med, gripe inn og varsle hvis man får mistanke- eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen eller skolevegen.

«Skolevegring» er et begrep som blir brukt som betegnelse på ufrivillig eller bekymringsfullt skolefravær. I media er det i tilknytning til denne tematikken skrevet mye rundt en problematisk praksis ved mange skoler med å sende rutinemessig bekymringsmelding til barnevernet etter et visst antall dager udokumentert fravær, eller skoler som svikter i møte med «skolevegrere». Barne- og familieministeren har gitt en offentlig beklagelse til foreldre som er meldt til barnevernet uten grunn, herunder på grunn av ufrivillig skolefravær.

FUG sin erfaring er at denne type fravær har mange, ulike og sammensatte årsaker, både individuelle, kulturelle og sosiale. FUG peker på at åpent samarbeid og likeverdig dialog mellom skole, foreldre og elev vil være en god inngang i møte med fravær som bekymrer. I møte med Kunnskapsdepartementet har FUG pekt på viktigheten av at det er fokus på alle faser i relasjon til skolevegring; før, under og etter.

I noen kommuner er det opprettet skolefraværsteam eller lignende med særlig kompetanse på feltet. Vit også at skolehelsetjenesten og PPT kan ha viktig kompetanse.

I Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger § 4 står det:

Virksomhetens lokaler og uteområder skal være utformet slik at de fremmer helse, trivsel, lek og læring for alle barn og elever. Behovene til barn og elever med funksjonsnedsettelse skal ivaretas. Lokaler og uteområder skal kunne dekke behov for aktivitet og hvile, og forebygge sykdom, skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser.

Forskriften stiller krav til utformingen av uteområder, og ikke krav til arealstørrelse. Kravet til helsefremmende uteområder forutsetter imidlertid at uteområdet har en viss størrelse for å få plass til kvaliteter i utformingen, som naturelementer, variert terreng m.v. for å sikre mangfoldig bruk og forhindre slitasje.

HER kan du finne mer om arealnormer for uteområder.

Alle som ønsker hjelp eller veiledning i en mobbesak, kan kontakte mobbeombudet. Det kan være elever eller foresatte, men også lærere, rådgivere og skoleledere. Mobbeombudet taler barnas og elevenes sak.

Mobbeombudet kan for eksempel:

• gi råd til barn/foresatte om hvordan man kan gå frem for å kontakte skolen i forbindelse med at barnet blir mobbet
• veilede i fastlåste konflikter
• gi bistand til skoleledelsen for å sikre et trygt og godt miljø for barn og unge

Det er mobbeombud i alle landets fylker.

Alle elever i forvaltningsområdet har rett til opplæring i og på samisk. Sametinget fastsetter læreplaner for samisk.

Hørselshemmede barn har rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Eleven kan velge mellom å få opplæring i faget norsk tegnspråk eller å benytte seg av begge rettene og få opplæring både i og på norsk tegnspråk. Det står i opplæringsloven § 3-4. Opplæringen kan gis på en annen skole som kommunen fastsetter, eller som fjernundervisning.

Ja, det må man. Formålet er å sikre at elevene får kompetanse i begge de offisielle målformene i Norge. I noen tilfeller kan det gis fritak for skriftlig sidemålsopplæring dersom eleven får opplæring i samisk, finsk, kvensk, tegnspråk eller særskilt språkopplæring.

Ja, elever på 8. til 10. trinn velger selv om de skal bruke bokmål eller nynorsk som hovedmål. Elever med rett til samisk opplæring også velge om de vil ta imot opplæringstilbudet eller ikke.

Ja, det kan gis fritak fra opplæring i ett av skriftspråkene for elever som får opplæring i samisk, finsk, kvensk, tegnspråk eller særskilt språkopplæring

Alle samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor i landet de bor, også utenfor forvaltningsområdet. Hvis minst ti elever krever det, har de rett til opplæring i og på samisk. Dersom det er gode grunner til det, for eksempel at det ikke finnes undervisningspersonale ved skolen som kan undervise i samisk, og det er pedagogisk forsvarlig kan undervisningen tilbys som fjernundervisning.

På 1. – 7. trinn er det foreldrene som velger om læremidlene skal være på bokmål eller nynorsk, men elevene skal som et utgangspunkt bruke det skriftspråket som kommunen har vedtatt som hovedmål for skolen i sitt skriftlige arbeid. Når minst 10 elever på et trinn i kommunen ønsker et annet skriftspråk skal de få opplæring i dette i særskilt gruppe.

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de kan norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringen.

De har rett til nødvendig opplæring i punktskrift. Det står i opplæringsloven § 3-5.

Elever som har bodd kort tid i Norge og har fått vedtak om særskilt språkopplæring, kan få hele eller deler av opplæringen i særskilte grupper eller klasser. Kommunen kan gi innføringsopplæring for opptil ett år om gangen, i til sammen opp til to år. I vedtaket om innføringsopplæring kan det gjøres unntak fra læreplaner i fag og fag- og timefordelingen.

Lovverket sier at elever har rett til individuelt tilrettelagt opplæring dersom de trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det stilles ingen krav til diagnose (opplæringsloven § 11-6). Før det tas avgjørelse om en elev har krav på individuelt tilrettelagt opplæring skal den innhente sakkyndig vurdering fra PPT (opplæringsloven § 11-7). Det framgår ikke direkte, men av forarbeidene til loven (Prop.57 L (2022-2023) s. 606) at:

Dersom ein elev sjølv eller foreldra til eleven meiner at ho eller han ikkje får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa, kan dei krevje at kommunen eller fylkeskommunen gjennom eit enkeltvedtak tek stilling til om eleven har krav på individuelt tilrettelagd opplæring.

Dette står også i denne veilederen fra UDIR under pkt. 5.2.

Har du bekymringer, bør du raskt ta kontakt med skolen for å drøfte dette. Fortell hvordan du opplever situasjonen, og gi eksempler på det som oppleves vanskelig. Skolen har taushetsplikt, så du kan føle deg trygg på at alt du forteller blir ivaretatt på en god måte.

Skolene sitter på lang erfaring og verdifull kompetanse, og vil jobbe for å finne den beste løsningen for barnet ditt. I første omgang kan det handle om å tilpasse opplæringen bedre eller finne egnede tiltak som skolen kan prøve ut innenfor rammene av ordinær undervisning.

Hvis skolen har lekser, kan det være nødvendig å tilpasse hjemmearbeidet også. Læringsutbyttet blir bedre når skole- og hjemmearbeid er formet slik at eleven både kjenner mestring og får utfordringer eleven selv kan håndtere.

Noen skoler har faste treffpunkt med ulike tverrfaglige instanser hvor det er rom for å invitere foreldre inn. Det kan være godt for både hjem og skole å tenke høyt sammen om barnets situasjon, for eksempel med PPT.

En henvisning inneholder generelle opplysninger om eleven, bakgrunn for henvisning, opplysninger fra foreldre og en pedagogisk rapport skrevet av skolen. Det bør fremgå tydelig av henvisningen hva man ønsker vurdert.

Henvisningen kan ikke sendes uten at foreldre/elev har signert. Foreldrene får også tilgang til innholdet i henvisningen og eventuelle vedlegg som sendes med. Barn som er over 15 år, skal gi selvstendig samtykke og er selv part i saken. De skal spørres om råd, og meningene deres skal tillegges stor vekt.

Når henvisning er sendt, vil den bli fulgt opp av en saksbehandler i PPT. Saksbehandleren bør ha dialog med både hjem, skole og eleven selv gjennom utredningsarbeidet.

Det skal fattes enkeltvedtak, uavhengig av om individuelt tilrettelagt opplæring blir innvilget eller avslått. Dette er viktig for elevens rettssikkerhet. Enkeltvedtaket sendes til eleven og foreldrene. Eleven og foreldrene har rett til å klage på et enkeltvedtak. Klagen sendes til skoleeier. 

Kommunen eller fylkeskommunen innhenter en sakkyndig vurdering fra den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) før de avgjør om en elev har krav på individuelt tilrettelagt opplæring. Sakkyndigvurderingen kan ikke gjøres uten foreldrenes samtykke. Dersom eleven er 15 år eller eldre, må han eller hun selv gi sitt samtykke. Et tilbud om individuelt tilrettelagt opplæring skal utarbeides i samråd med eleven og foreldrene, og det skal legges stor vekt på hva eleven og foreldrene mener. 

Skolen utarbeider årlig en skriftlig oversikt over den individuelt tilrettelagte opplæringen eleven har fått og vurderer samtidig elevens utvikling sett opp mot målene i IOP. Eleven og foreldrene skal få tilgang på nevnte oversikt og vurdering. 

Lærerne må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse for å bli ansatt i lærerstilling. I tillegg må de ha relevant kompetanse i faget det skal undervises i. Unntak kan gjøres hvis det gir bedre opplæring. Det forutsettes da at personen har universitets- eller høgskoleutdanning som gjør vedkommende særlig egnet til å ivareta elevens behov. 

Kommunen og fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for å sikre at elevene får tilpasset opplæring. Lærerne skal følge med på utviklingen til elevene og melde fra til rektor dersom det er tvil om at en elev har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Om det må til, skal skolen sette i verk egnede tiltak.

En sakkyndig vurdering inneholder en vurdering av elevens utbytte av opplæringen, realistiske opplæringsmål, og hvilke tiltak som kan gi tilfredsstillende utbytte. 

Tilpasset opplæring betyr at undervisningen skal være tilpasset slik at alle elever får et tilfredsstillende utbytte, uavhengig av sine forutsetninger. 

Opplæringen skal ta hensyn til fellesskapet og hver enkelt elev. Tilpasset opplæring kan for eksempel være å tilrettelegge for varierte arbeidsformer, læringsressurser, læringsarenaer og aktiviteter. 

Intensiv opplæring er en målrettet innsats for elever på 1. til 4. trinn som står i fare for ikke å ha forventet progresjon i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Slik opplæring kan gis som eneundervisning for en kort periode hvis dette er til barnets beste. Målet med intensiv opplæring er å hindre at utfordringene vokser seg større og blir til hindring for videre læring. 

Individuell tilrettelegging kan gis i form av personlig assistanse, fysisk tilrettelegging, tekniske hjelpemidler, individuelt tilrettelagt opplæring eller en kombinasjon av flere av disse tiltakene. Slik tilrettelegging kan tas i bruk dersom tilpasset opplæring eller intensiv undervisning (1.-4.trinn) ikke er tilstrekkelig for å få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Før skoleeier avgjør om en elev har krav på individuelt tilrettelagt opplæring, skal det hentes inn en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. 

Tilpasset opplæring er noe alle elever skal få, mens individuelt tilrettelagt opplæring er spesialtilpasset undervisning for elever som trenger det for å få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Før skoleeier avgjør om en elev har krav på individuelt tilrettelagt opplæring, skal det hentes inn en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste. 

En IOP er en plan som beskriver målene for og innholdet i opplæringen for elever som får individuelt tilrettelagt opplæring. Den individuelle opplæringsplanen blir utarbeidet av skolen på bakgrunn av PPT sin sakkyndige vurdering og skoleeiers vedtak om rett til individuelt tilrettelagt opplæring. 

PP-tjenesten samarbeider med og støtter skolen i arbeidet med å gi alle elever tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Hensikten er å gi et inkluderende tilbud til barn og unge som kan ha behov for tilrettelegging. PP-tjenesten utarbeider sakkyndige vurderinger av elevers særlige behov, og skal også bistå skolen med bl.a. kompetanseheving og organisasjonsutvikling. 

Alle trenger språk for å utvikle seg. Noen personer kan, på grunn av medfødte tilstander, skader eller sykdom, ikke kommunisere ved hjelp av talespråk. Gjennom bruk av ASK får disse elevene et funksjonelt språk og en måte å uttrykke seg på som bidrar til språklig, sosial og faglig utvikling. 

Gjennom mange år har vi i FUG sett at åpenhet, informasjon og samarbeid, både mellom hjem og skole, men også innad i foreldregruppen, er til stor hjelp for de elevene som trenger noe ekstra. Det forutsetter tillit mellom hjem og skole. Foreldre må være trygge på at den informasjon de samtykker til å dele, brukes til beste for barnet og bidrar til å skape et godt og inkluderende klassemiljø.

God praksis rundt elever med hørselshemming, kan handle om at:

• elever og foreldre får god informasjon om hvordan det er å ha en hørselshemming
• elever og foreldre vet hvem de kan spørre dersom de har spørsmål rundt temaet
• at kilder til tegnspråkkunnskap gjøres kjent blant elever og foreldre

Når foreldre får god informasjon, vil de bedre kunne støtte opp om skolens arbeid med å gjøre tegnspråk til en naturlig del av skolehverdagen.

Det kan f.eks. handle om at:

• skolen legger til rette for at alle elevene i klassen eller på trinnet lærer seg en rekke grunnleggende tegn
• tegnspråk brukes naturlig i alle klassens aktiviteter, slik at hele gruppen av elever får trening i å kommunisere på språket på en naturlig måte
• at tegnspråk synliggjøres og benyttes naturlig ved ulike arrangementer på skolen