Teiknspråk i skolen

Ifølgje Noregs Døveforbund er det cirka 16 500 brukarar av norsk teiknspråk. Av dei er om lag 5 000 døve. Elevar som er døve eller som manglar tale har rett til å få tilrettelegging i skolen slik at dei får utbytte av opplæringa.

Elevar har ulike behov, og skolen skal legge til rette for at elevane skal kunne delta i den vanlege undervisninga. I denne artikkelen har vi samla nyttig informasjon om rettane til høyrslehemma og korleis ein legg til rette for elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som har bruk for slik opplæring i skolen.

Kva er teiknspråk?

Dette seier Noregs Døveforbund:

  • Teiknspråk er eit fullverdig språk med eigne grammatiske reglar og setningsoppbygningar.
  • Teiknspråk er eit gestuelt – visuelt språk. Det er gestuelt, fordi hender, andlet og kropp vert nytta til å uttrykke seg. Det er visuelt, fordi det vert oppfatta gjennom synet.
  • Ulike land har sine nasjonale teiknspråk.

Norsk teiknspråk (NTS) er eit minoritetsspråk på linje med andre norske minoritetsspråk. Språket er utvikla i kommunikasjon mellom menneske som er døve i Noreg. I likskap med andre språk er teiknspråk i stadig utvikling. Teiknspråk vert òg påverka av majoritetskulturen i landet, tradisjonar, element frå talespråket og frå teiknspråket i andre land. Mange personar som er døve har høyrande familiemedlemmar og venar som beherskar og nyttar norsk teiknspråk i kommunikasjon. I tillegg er det mange lærarar, førskulelærarar, assistentar og andre fagfolk som nyttar teiknspråk i sin arbeidssituasjon. I Noreg er det òg mange utdanna teiknspråktolkar.

Kva seier lova?

Opplæringslova seier at: “Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven tilhøyrar. Før kommunen gjer eit slikt vedtak, skal det leggast fram ei sakkunnig vurdering.” Viss opplæringa skal givast ved den skolen eleven høyrer til, får skolen tilført ekstra ressursar, mellom anna for at det skal kunne tilsetjast teiknspråkkunnig pedagogisk personale.

Fagfordeling for elevar med teiknspråk som førstespråk

Dette seier Utdanningsdirektoratet om fagfordeling for elevar med teiknspråk som førstespråk:

Elever som får opplæring etter læreplanen i norsk tegnspråk som førstespråk, skal i andre fag enn norsk og norsk tegnspråk ha samme timetall som andre elever. I norsk for elever med tegnspråk er det fastsatt et felles timetall som skoler og skoleeiere skal fordele med utgangspunkt i læreplanene i disse fagene. Elevar som får opplæring etter læreplanen i norsk teiknspråk som førstespråk, skal i andre fag enn norsk og norsk teiknspråk ha same timetal som andre elevar. I norsk for elevar med teiknspråk er det fastsett eit felles timetal som skular og skuleeigarar skal fordele med utgangspunkt i læreplanane i desse faga. Timetalet for 1.–7. trinn er delt i eit minstetimetal på 1.–4. årstrinn og eit minstetimetal på 5.–7. årstrinn.

Elevane skal ha opplæring etter dei ordinære læreplanane i alle fag, men har i faga teiknspråk, norsk, engelsk og musikk rett til opplæring i samsvar med læreplanen i:

  • norsk teiknspråk
  • norsk for elevar med teiknspråk med fritak frå vurdering i skriftleg sidemål11
  • engelsk for elevar med teiknspråk
  • drama og rytmikk for elevar med teiknspråk (erstattar musikk)

Fritak frå framandspråk / fordjuping/ arbeidslivsfag

Elevar som får opplæring etter læreplanen i norsk teiknspråk, kan søke om fritak frå opplæring og vurdering i framandspråk eller fordjuping. I timane som er fastsette for framandspråk/fordjuping/ arbeidslivsfag, skal elevar som er innvilga fritak, ha forsterka opplæring i norsk, engelsk eller teiknspråk. Skoleeigar fastset i kva språk eleven skal få forsterka opplæring og korleis tilbodet skal organiserast.

FUG meiner:

Gjennom mange år har vi i FUG sett at openheit, informasjon og samarbeid, både mellom heim og skole, men også i føresettgruppa, er til stor hjelp for dei elevane som treng noko ekstra. Det føreset tillit mellom heim og skole. Føresette må vere trygge på at den informasjonen dei samtykkjer til å dele, vert brukt til det beste for bornet og bidreg til å skape eit godt og inkluderande klassemiljø.

God praksis rundt elevar med hørselshemming, kan handle om at:

  • elever og foreldre får god informasjon om hvordan det er å ha en hørselshemming
  • elever og foreldre vet hvem de kan spørre dersom de har spørsmål rundt temaet
  • elevar og føresette får god informasjon om korleis det er å ha ei hørselshemming      
  • elevar og føresette veit kven dei kan spørje dersom dei har spørsmål rundt temaet         
  • skolen legg til rette for at alle elevane i klassa eller på trinnet lærer seg ei rekke grunnleggande teikn          
  • teiknspråk vert brukt naturleg i alle aktivitetane til klassa, slik at heile gruppa av elevar får trening i å kommunisere på språket på ein naturleg måte    
  • at teiknspråk vert gjort synleg og nytta naturleg ved ulike arrangement på skolen         
  • at kjelder til teiknspråkkunnskap vert gjort kjent blant elevar og føresette

Vil du lære teiknspråk?

Det finst mange ulike kurs, bøker, nettsider og hjelpemiddel for deg som ynskjer å lære teiknspråk.

Her er nokre av dei:

  • Statped, Noregs statlege spesialpedagogiske teneste, tilbyr i samarbeid med Ål folkehøgskule og kurssenter for døve opplæringsprogrammet “Sjå språket mitt”, som er eit 40 vekers opplæringstilbod for føresette til born med hørselshemming i alderen 0-16 år. Dei tilbyr òg kurs i teiknspråk for tilsette i skole og bornehage.
  • Teiknstart er eit digitalt opplæringsprogram i teiknspråk. Serien er eit sjølvstudium for nybegynnarar.
  • Teiknordbok er ein app med alle dei viktigaste teiknorda, den finst òg i miniversjon med cirka 1000 teikn.
  • Teiknmyggen og knottane er ei speleske med kjente brettspel med teikn frå norske brettspel. Spelet har òg ei nettside.

LES om tilrettelegging i skulen her

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Meld deg på vårt nyhetsbrev