FUG, Skolelederforbundet og KS har kartlagt god praksis og gode modeller for skole-hjem-samarbeidet. – Vi håper at eksemplene skal inspirere andre skoler til å videreutvikle skole-hjem-samarbeidet, sier FUG-leder Ståle Kalkvik.
Rapporten Når skole og hjem drar i samme retning – Erfaringer og lærende eksempler fra skole-hjem samarbeid er et samarbeidsprosjekt mellom Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), Skolelederforbundet og KS som er avgrenset til grunnskolen. Målet med prosjektet er å belyse hva som bidrar til godt skole-hjem-samarbeid i en tid som har hatt litt for mye fokus på negativ utvikling i skolen.
Her finner du hele rapporten
Til inspirasjon
Rapporten viser at et godt skole-hjem-samarbeid bygger på noen grunnleggende forutsetninger. Foreldre må oppleve forutsigbarhet og vite når og hvordan de kan samarbeide med skolen. Når skolen og foreldrene bygger gode relasjoner over tid, blir det lettere å skape åpenhet, tillit og dialog også når utfordringer oppstår. Rapporten understreker også betydningen av en skolekultur der foreldrene blir sett på som en ressurs og en viktig samarbeidspartner i barnas faglige og sosiale utvikling.
– Vi er svært fornøyde med rapporten og håper særlig at eksemplene på godt skole-hjem-samarbeid kan inspirere andre til å videreutvikle skole-hjem-samarbeidet med mål om for en god skole for alle, sier utvalgsleder Ståle Kalkvik på vegne av Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
Hoveddelen av prosjektet består av casestudier ved seks skoler som er vurdert som gode eksempler på skole-hjem-samarbeid LENKE HER
De fleste foreldre er fornøyde
– Rapporten viser at skolene som lykkes best, de bygger relasjoner. De investerer tidlig i tillit og samarbeid – lenge før problemene oppstår. Og det er verdt å merke seg at de fleste foreldre faktisk er fornøyde med samarbeidet med skolen, sier Kalkvik.
Analyser av Foreldreundersøkelsen bekrefter at foreldre i det store og hele er godt fornøyde med elevenes læringsmiljø og samhandlingen med skolen. Faktisk er samarbeidet mellom hjem og skole det området foreldrene gir aller høyest score, tett fulgt av opplevelsen av å ha god dialog og medvirkning.
– Kontaktlæreren trekkes fram som den viktigste brobyggeren mellom hjem og skole. Det er et positivt funn i en tid hvor vi ofte snakker mest om utfordringene, fortsetter FUG-lederen.
Avdelingsleder for oppvekt, kultur og utdanning i KS, Kristin Holm Jensen er fornøyd med innholdet i rapporten.
– Vi har ønsket å få belyst hva som skal til for at alle foreldre kan delta aktivt, både i sitt barns læringsarbeid og i skoledemokratiet. Vi ønsker også å synliggjøre skole- hjemsamarbeid som har en proaktiv tilnærming også i vanskelige saker. Da kan det også være nødvendig å se til det lokale samspillet mellom hjem, skole, andre tjenester og frivilligheten.
– Kan ikke slå oss til ro
Skole-hjem-samarbeid handler om samspillet mellom flere aktører med ulike roller og ansvar. Rapporten viser at ansvaret er fordelt på flere nivåer, der skoleeier har det overordnede ansvaret i kommunen. I foreldrenes møte med skolen er det likevel kontaktlæreren som ofte blir den viktigste personen i oppfølgingen av barnets faglige og sosiale utvikling. Samtidig har skoleledelsen et særskilt ansvar for å etablere gode strukturer og bygge en kultur der foreldre blir sett på som en ressurs. De siste årene har vi også sett flere eksempler på foreldre som engasjerer seg i saker som berører barnas skolehverdag, blant annet knyttet til digitalisering og skjermbruk.
– Et godt skole – hjem samarbeid må prioriteres og systematisk jobbes med, det er et viktig lederansvar i skolen. Målet med samarbeidet må være å fremme åpenhet, dialog og gjensidig respekt. Skolelederforbundet er glad for at det fleste foreldre er fornøyde med samarbeidet med skolen, men samtidig kan vi ikke slå oss til ro med det. Derfor presenterer vi i dag gode eksempler og praksiser for å styrke skole- hjem samarbeidet, sier Mona Søbyskogen, leder av Skolelederforbundet.
Gode eksempler
Rapporten løfter frem erfaringer og arbeidsmåter som kan være nyttige for skoler over hele landet. Gjennom en rekke praksiseksempler viser den hvordan et godt skole-hjem-samarbeid kan bygges i hverdagen. Eksemplene omfatter blant annet lavterskel digital kommunikasjon med foreldre, systematiske møter før skolestart for å etablere relasjoner tidlig og tiltak som gjør skolen til en sosial møteplass for både elever og foreldre. Rapporten peker også på betydningen av aktiv skoleledelse, miljøterapeuter som bygger bro mellom hjem og skole, og et velfungerende FAU og klassekontaktsystem. Felles for de gode eksemplene er at de bygger på faste rutiner, tidlig relasjonsbygging og en tydelig anerkjennelse av foreldrenes viktige rolle i barnas utvikling og læring.
– Hvis det er én ting jeg håper vi tar med oss fra denne rapporten, så er det dette: Godt samarbeid er mulig å få til gjennom gode strukturer, kontinuerlig relasjonsarbeid, respekt for ulikheter og en skolekultur hvor foreldre anerkjennes som en ressurs, avslutter Ståle Kalkvik.
