Leirskoler er en del av det lovpålagte opplæringstilbudet i skolen og skal være gratis. Allikevel svarer tre av fire foreldre at barnets leirskoleopphold har gitt familien utgifter.
For mange elever er leirskolen et høydepunkt i skolegangen, med fisking, bading og andre aktiviteter som ikke er hverdagskost for alle. For mange foreldre kommer imidlertid skoleturen med uønskede ekstrautgifter. I en undersøkelse Opinion har gjennomført for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), svarer tre av fire foreldre at de har hatt utgifter i forbindelse med leirskoleopphold.
Den ferske undersøkelsen handler om skolenes etterlevelse av gratisprinsippet. 1000 foreldre med barn og unge fra 1.-10. trinn har fått ulike spørsmål om hvorvidt de opplever at den norske skolen er gratis. Hver fjerde forelder har opplevd brudd på gratisprinsippet og mange beskriver bruddene som utfordrende for familieøkonomien.
Gratisprinsippet
Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.
Uønsket ekstrautstyr
Blant de 1000 spurte hadde nær halvparten av foreldrene hatt barn på leirskole. Opplæringsloven slår fast at kommunen skal tilby elevene minst tre dagers overnattinger som en del av grunnopplæringen, og tilbudet skal være gratis. Allikevel svarer 15 prosent at de har dekket/betalt for hele eller deler av leirskoleoppholdet, mens 7 prosent har dekket utgifter til skyss/transport.
Den vanligste utgiftsposten når barna skal på leirskole er lommepenger. 57 prosent oppgir at de har sendt med lommepenger. 30 prosent har vært nødt til å kjøpe utstyr som de ellers ikke ville ha kjøpt.
– Dette med lommepenger overrasker nok ikke så mange, men det er allikevel ikke uproblematisk. Med en gang foreldre må bla opp så skaper vi utfordringer for familier, vi synliggjør forskjellene mellom de som har og de som ikke har. Jeg sier det igjen; for noen er ti kroner for mye. Med dagens økonomiske situasjon gjelder dette enda flere. Vi vil oppfordre både skolen og foreldrene til å tenke gjennom om det faktisk er nødvendig med lommepenger.
Stort forbedringspotensial
Utvalgslederen har selv opplevd å måtte kjøpe inn ekstra utstyr da sønnen dro på leirskole.
– Mange tror visst at norske elever fødes inn i hjem med friluftsutstyr tytende ut av skuffer og skap. Det stemmer jo ikke. Jeg skjønner at vi foreldre ikke kan forvente at skolen skal dekke alt av utstyr, men det er ikke like vanlig som det var før at alle elever har skiutstyr, regntøy eller soveposer. Inviterer skolen til utflukter som er en del av opplæringstilbudet så må de bli flinkere til å tenke gratisprinsippet.
Halvparten av foreldrene svarte at de i liten grad får tilbud om lån av utstyr. En av tre foreldre svarte at skolen i stor grad tilbyr gratis utlån av utstyr. Chramer tror både skolen og samfunnet for øvrig har utappede ressurser i frivilligheten.
– Vi vet at det finnes over 200 utstyrssentraler i Norge. Disse gjør det mulig for skolene å oppfylle gratisprinsippet enda flere steder. Vi vet at mange allerede er flinke til dette, men det kan skje i enda større grad. Skolen må opplyse foreldrene om tilbudet og som foreldre må vi være flinkere til å benytte oss av tilbudet. Alle kan ikke ha alt. Dette er vinn-vinn både med tanke på sosial utjevning og miljøet.
Hver fjerde har opplevd brudd
En av fire foreldre har opplevd at skolen har brutt gratisprinsippet på en eller annen måte. Av disse svarer 23 prosent at utgiftene har vært utfordrende for familieøkonomien.
– Vi er inne i en ekstremt krevende tid og det er ingen grunn til å tro at denne gruppen vil bli mindre. Vi vet at budsjettene i mange kommuner er under hardt press, men svaret er ikke å velte deler av regningen over på familiene. Jeg tror både vi som foreldre og skolen må være mer bevisste på gratisprinsippet når vi planlegger ekskursjoner og turer for og med barna. Det er avgjørende for å skape et godt klassemiljø og da må vi sørge for at alle har muligheten til å delta. For mange er denne formen for opplæring høydepunktet i løpet av ni års skolegang. Det er avgjørende for å skape et godt klassemiljø og da må vi sørge for at alle har muligheten til å bidra.
Skolearrangementer, elevkvelder og avslutninger er happenings som koster, ifølge en av fire foreldre. Det samme gjelder sosiale aktiviteter i regi av FAU og klassekontakter. Marius Chramer er ikke fornøyd selv om tre av fire sier at de ikke opplevd brudd på gratisprinsippet.
– Med god planlegging og noe lavere ambisjoner på vegne av elevene og barna våre så skal det være mulig for de fleste å tilby gratis opplæring, enten det gjelder leirskole, avslutninger eller elevkvelder. 50 kroner til en skoleavslutning oppleves ikke nødvendigvis som et brudd på gratisprinsippet for de av oss med god økonomi, men det kan være helt ekskluderende for en håndfull elever i mange klasser, sier FUG-lederen og kommer med en liten oppfordring: Tenk på det siste skolearrangement du deltok på med ditt barn; var det noen i klassen som manglet?
HER KAN DU LESE HELE UNDERSØKELSEN
HER FINNER DU FLERE FORELDREUNDERSØKELSER
