– Hva veier tyngst; personvern eller aktivt skole-hjem-samarbeid?

– Vi trenger en overordna strategisk plan for foreldremedvirkning i den digitale skolehverdagen, sier FAU-leder Rune Larsen ved Langnes skole. De er langt fra de eneste som har kontaktet FUG om temaet.

I Tromsø sitter Rune Larsen og Anika Mackenroth som er henholdsvis leder og nestleder i FAU ved Langnes ungdomsskole. Over lengre tid har de fått tilbakemeldinger fra frustrerte foreldre som synes det er vanskelig å orientere og involvere seg i den digitale skolehverdagen.

– Da pandemien rammet måtte skolene i rekordfart lage digitale opplegg for hjemmeundervisning. Verktøyene var ikke klare, ressursene ulikt fordelt og ingen hadde en plan for dette liggende i skuffa. Mange skoler har løst det på en imponerende måte, men foreldreperspektivet ble glemt litt av oppi det hele, mener Larsen og Mackenroth.

Et uoversiktlig mylder

Etter nesten to år med pandemi, er den digitale hverdagen ikke lenger unntaket, men regelen. FAU Langnes er ikke alene om å be FUG om råd for å følge opp barn og unge i mylderet av programmer og portaler som nå utgjør elevenes skolehverdag. Utfordringene i Tromsø gir et godt bilde på det mange kjenner på i hverdagen: Foreldre opplever å stå utenfor barnas skolearbeid uten reell mulighet til å bidra.

– Et godt skole-hjem-samarbeid er en enorm ressurs for barna og det er et stort problem når foreldrene ikke henger med. Det går ut over alle elevene, men er verst for de mest sårbare. Foreldrene må få komme på banen igjen, sier FAU-lederne som har delt foreldrenes innspill inn i tre hovedutfordringer:

• Innsyn i og tilgang til digitale verktøy, deriblant læremidler
• Kompetanse til å bruke digitale verktøy
• Ressurser, blant annet tilgang til PC og support

FAU Langnes understreker at de på ingen måte er motstander av digitaliseringen, men ønsker å bidra til et smidig samarbeid mellom skole, elev og hjemmet.

– Vi har forsøkt å identifisere de grunnleggende problemene som skoleeier og myndigheter må se på. Rektor og lærere har mer enn nok å svare opp andre spørsmål i hverdagen. Dette må ligge på et høyere nivå, sier Larsen. 

LES MER OM: Digital skolehverdag

Har ikke tilgang til læreverk

– Vi har ikke tilgang til læremidlene og skolen har heller ikke anledning til å dele elevens passord med foresatte. Det er ikke så enkelt som da man hadde ei fysisk bok å bla i. Også elevenes notater er digitale og beskyttet av FEIDE-passord. Det er en håpløs jobb å skulle høre ungen din når du ikke har tilgang til kunnskapen, forteller Larsen.

Hele dialogen mellom lærer og elev foregår på digitale plattformer som foreldrene ikke har tilgang til.

– Å lese tilbakemeldinger fra lærerne krever en tett dialog med barna for å få hjelp til å logge inn på ulike plattformer. Det er heller ikke gitt at alle elevene husker passord og brukernavn. Jeg har sjekket med min egen datter; det krever ganske mange innlogginger og kjennskap til mange verktøy for å få oversikten, sier Larsen.

Uklart hvilke kanaler som brukes

FAU-lederne beskriver det som utfordrende for ferske ungdomsskoleforeldre å få oversikt over hvilke kommunikasjonskanaler og plattformer som brukes til hva.

– Dette gjelder spesielt for elever med utfordringer som ikke får med seg opplæringen på skolen og dermed ikke kan lære det videre hjemme. Hvordan skal vi som foreldre kunne bidra når vi ikke kjenner til de ulike plattformene eller har fått noen opplæring? Det er veldig variert digital kompetanse blant foreldrene og for noen er dette helt uoverkommelig, sier Mackenroth.

Skal jobbe digitalt uten PC

Den tredje hovedutfordringen går på konkrete ressurser, deriblant den viktigste for digitalt skolearbeid: datamaskinen. I Tromsø kommune finnes det ikke et avtaleverk som gir elevene mulighet til å ha med PC hjem. Dette løses ulikt fra klasse til klasse og skole til skole, men PC-en skal være på skolen.

– Tilgang til å se på læreverk og jobbe med oppgaver fordrer at det finnes PC i det enkelte hjem. Det er det ikke alle hjem som har. Hvis man har tekniske problemer finnes det heller ikke noe datasupport utenom skoletid, påpeker Larsen og Mackenroth.

Viser til Datatilsynet

FAU Langnes har vært i kontakt med både skoleledelse og kommune for å få svar på de ulike problemstillingene i et hjem-skole-perspektiv. Tromsø kommune peker på Datatilsynets anbefalinger når det gjelder tilgangen til barnets digitale arbeid:

Barn har rett på privatliv og personvern, og føresette bør difor ha avgrensa tilgang til læringsplattformer i skulen. Innsynsretten bør variere ut i frå barnet sin alder og funksjonar i læringsplattforma.

Ifølgje barnelova har barn ned i sjuårsalderen rett til sjølvbestemming i saker av personleg karakter. Elektronisk kommunikasjon er også personleg slik som når eleven bruker chatt, sender e-post og diskuterer med andre elevar og lærarar.

Vi meiner at dei delane av læringsplattformene som omfattar personleg kommunikasjon med andre, ikkje skal vere tilgjengeleg for foreldra. Kva opplysingar foreldra kan få innsyn i må vurderast opp mot til dømes opplæringslova, samt kva opplysingar det vil vere naturleg å ha i samband med oppfølging av barnet.

– Vi mener at dette bør vurderes i lys av barnets beste. Hva er det som veier tyngst her? Er det personvern eller er det muligheten til et aktivt skole-hjem-samarbeid? I realiteten står foreldrene helt utenfor, sier Mackenroth.

Peker på bruksanvisning

På Langnes skole brukes programmene Transponder og Sampro til oppfølging av enkeltelever, og IST til registrering av fravær og merknader. I tillegg benytter elevene plattformene Skolestudio, OneNote og Teams i skolehverdagen.

På spørsmål om det er laget en foreldreveileder med oversikt og systematisk opplæring i bruk av verktøyene som er felles for skolene i kommunen, svarte Tromsø kommune følgende til FAU: 

– De aller fleste verktøy som benyttes i kommunikasjon mellom skole og hjem har veiledninger og eventuell opplæring på innloggingssidene. Dersom man opplever brukerveiledninger som mangelfulle er det anbefalt at man melder om dette til skolen. Da vil det meldes videre, og leverandører kan legge til rette for å imøtekomme opplæringsbehovet der dette oppleves som ufullstendig.

Mat for politikere

Mackenroth og Larsen bidrar til artikkelen for å løfte problematikken. De er sikre på at foreldre over hele landet sitter med lignende spørsmål og at også mange lærere og skoler har behov for noe å støtte seg på. 

– Hvordan ønsker vi at foreldrene skal være en ressurs i den digitale skolehverdagen? Hvis vi ikke får medvirke risikerer vi at elever med utfordringer går gjennom ungdomsskolen uten at dette blir fanget opp. Vi kan ikke drive og eksperimentere med store skolekull. Det er noe helt annet å gå fra bøker til å være skjermbasert, ofte på kanaler som er vanskelig tilgjengelige. Da har vi i praksis endra pedagogikken. Ideelt sett burde vi ha laget foreldreversjoner av læremidlene som gjør det enklere å følge opp og bidra, sier de to og legger til:

– Vi trenger en overordna strategi, som klargjør praksisen rundt foreldreinvolvering i en digital hverdag. Jeg er sikker på at det er skoler og kommuner i Norge som får dette til. Vi ønsker oss rett og slett en veileder med «best practice». Skolene og kommunene kan ikke sitte alene med dette her. Dette må politikerne på Stortinget ta tak i, konkluderer Larsen og Mackenroth.

– Ikke tilfredsstillende for foreldrene

– Måten Langnes FAU har håndtert problemene er forbilledlig, sier FUG-leder Marius Chramer. Han har flere ganger løftet problematikken for tidligere kunnskapsminister Guri Melby (V), Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

– Svarene vi her ser fra Tromsø kommune er ikke tilfredsstillende for foreldrene. Det er nok et argument for at vi må få på plass en veileder. Erfaringene vi gjorde oss under nedstengningen før jul viste oss også at skolene er avhengige av å ha aktive foreldre til stede ved hjemmeskole – særlig for de yngste elevene.

KD: Pilotprosjekt i gang

FUG har nylig stilt Kunnskapsdepartementet (KD) spørsmål om en forbedring av foreldre-barn-funksjonaliteten i Feide.

KD svarte at et pilotprosjekt går i gang i løpet av 2022. Løsningen som testes ut gjør det mulig for kommuner å tilby foresatte til elevene ulike tjenester, som for eksempel å få tilgang til de samme læremidlene. I første omgang er det kommunene Oslo, Narvik og Molde som skal teste ut løsningen. Når prosjektet når resten av landet vites ikke.

– Det er selvfølgelig et spennende prosjekt, men dette burde ha blitt gjort før man byttet ut analoge læremidler med digitale – ikke etterpå, sier FUG-leder Chramer og oppfordrer myndighetene til å få opp farten.

– Vi kommer ikke til å gi oss med å mase om en veileder, forsikrer han og viser i mellomtiden til FUGs egne råd for digitaliseringen av skolen som du kan laste opp i bunn av saken.