Se for deg at du er en nyutdannet, nyansatt lærer med kontaktlæreransvar fra dag én. Å bli kjent med klassen og nye kolleger og å følge opp enkeltelever er tøft nok i seg selv. Så ringer den første bekymrede mora eller faren …
– Det er ikke alle bekymra foreldre som er rasjonelle, men da skal vi huske på at det er lærerne som skal være den profesjonelle part, sier Anette Nagelhus. Hun kan se tilbake på flere tiår i skolen, både som kontaktlærer og som inspektør. Nå jobber hun som seniorrådgiver for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG).
De siste årene har hun og kollega Asbjørn Tolo jobbet hardt for å få en fot innenfor døra i lærerutdanningen. Målet er å gjøre studenter proffere på foreldresamarbeid.
– Mye handler om å forstå at hjem-skole samarbeid er en integrert del av hverdagen som lærer. Det kan komme fra dag én. Jo bedre du kjenner hvilke utfordringer og hvilket ansvar som hviler på deg, jo større mulighet har du for å gjøre en god jobb som lærer, sier duoen.
En del av praksissjokket
Førsteamanuensis Eva Bjerkholt ved Universitetet i Sørøst-Norge sa i januar i år til NRK at så mye som 10.000 lærere i Norge jobber andre steder enn i skolen. Samtidig kommer vi til å mangle 4.000 lærere i 2030 hvis man ikke får fart på rekrutteringen.
Det såkalte praksissjokket, som møter lærerstudentene når de bytter ut studiebenken med klasserom og undervisning, skremmer mange nyutdannede lærere over i andre yrker. Årsaken er ofte at de ikke er godt nok kjent med alt som møter dem av gjøremål og plikter i skolehverdagens. Foreldre som oppleves som krevende er også en del av sjokket.
– Utviklingssamtaler kan være en ting, men hva med alle foreldretreffene som ikke er forberedt? Ting som har skjedd i et friminutt eller på vei hjem, før Ola eller Kari kommer hjem fra skolen? Hvordan håndterer du det dersom mor eller far banker på kontordøra eller ringer deg for å spørre om ting du ikke har full oversikt over? Det bør du være forberedt på som lærer, det vil skje, sier Nagelhus og Tolo.
LES OGSÅ: Fem tips før utviklingssamtalen
– Må øves på
De to er ikke i tvil om at hjem-skole-samarbeid bør komme bedre fram i praksis i løpet av utdanningen.
– Man burde hatt større fokus på samspillet med foreldrene i alle mulige situasjoner. Hvordan man tar den litt ubehagelige telefonen, utfører utviklingssamtaler, møter foreldre av barn med spesielle behov, eller foreldre av barn som ikke har det trygt og godt i skolen. Alt dette er det nyttig å snakke om i praksis. I tillegg handler jo et godt skole-hjem-samarbeid om å spille hverandre gode – til elevens beste. Det kan innebære at læreren også må hjelpe foreldrene til å bli gode støttespillere for egne barn. I lærerutdanningen står faget i fokus, men man får ikke utretta så veldig mye faglig om man ikke har en relasjon til elevene og deres foreldre.
Duoen har brukt pandemiåret til å utforme et digitalt foredrag. Per dags dato er det holdt for lærerstudenter i Tromsø, Stord og Universitetet i Sørøst-Norge. På blant annet NTNU i Trondheim, Nord Universitet og Universitetet i Stavanger venter nye studenter på tre timers foredrag og refleksjonsoppgaver om hjem-skole-samarbeid.
– Ikke vært borti
– Lærerstudentene sier at skole-hjem-samarbeid er noe de i liten grad har vært borti før. De setter pris på praktiske eksempler formidlet av noen som har kjent på oppturer og nedturer i skole-hjem-samarbeidet, både som lærer og leder, men også som forelder selv, sier de, før de kommer med et ønske:
– Foreldresamarbeid burde hatt en langt større plass i rammeplanen enn det har i dag. Skole-hjem-samarbeidet er en viktig del av lærernes hverdag. Når vi lykkes med samarbeidet, får det faglig og sosial gevinst for enkelteleven og positive ringvirkninger i klassemiljøet, sier Nagelhus.
– Skole-Norge utvikler seg raskere enn lærerutdanninga. Når det gjelder foreldresamarbeid har de alltid hengt etter. Vi må få studentene til å forstå at her er det mye å hente, sier Tolo.
– Gull verdt i ny jobb
Foredraget «Foreldre som ressurs – mangfold, inkludering og støtte» ser på foreldre generelt som en mangfoldig gruppe.
– Det handler ikke bare om språk, religion, kultur eller legning, men også hvilken bagasje vi har med oss som mennesker. Som foreldre kan vi ha med oss dårlig erfaring fra egen skolegang, eller vi kan være i en krevende livssituasjon. Kanskje er vi opprørt over skolens håndtering av en sak, eller vi har bekymringer for eget barn. Slikt rører ved ulike følelser i oss, og kan prege dialogen med skolen. Dette må skolen tåle å møte. Vi pleier å si at skolen har brannøvelser for å bli gode på å håndtere en krevende situasjon. Hvorfor ikke også øve på å håndtere de litt utfordrende menneskemøtene? Eller øve på å spille andre gode? Det er nyttige øvelser for læreren, sier Nagelhus og Tolo.
De to finpusser nå på et knippe kursmoduler som de håper å kunne tilby lærerstudentene. Dette blir praktisk rettede kurs hvor faglig påfyll sammen med verktøy og metodikk skal bidra til å utvikle studentenes handlingskompetanse på skole-hjem-samarbeid. Om det blir en del av lærerutdanninga er høyst usikkert. I utgangspunktet ligger det an til egne kveldskurs fra FUG.
– Målet er i første omgang en kurs-pakke som studentene selv må velge å ta utenom studiene. Det kan ende i et kompetansebevis som de kan legge ved jobbsøknaden. Vi tenker at det vil være gull verdt å ha med seg inn i en ny jobb, avslutter Tolo.
