Velkommen til FAU – fra A til Å, en samlet og praktisk veileder utviklet av FUG for alle som har verv i Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU). Dokumentet gir støtte til FAU-arbeidet gjennom hele skoleåret – fra oppstart og møteledelse til økonomi, rekruttering og mediehåndtering.
Her finner du konkrete råd, nyttige rutiner og gode eksempler som gjør det enklere å jobbe effektivt og ryddig i FAU. Veilederen kan leses fra start til slutt, eller brukes som oppslagsverk ved behov. Målet er å gi foreldrerepresentanter trygghet i rollen og bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole.
Kom i gang – møteinnkalling og saksliste
Møteinnkalling – få folk på plass
Bruk en fast mal for innkalling og saksliste til FAU-møter.
FAU-leder har ansvar for å sende ut møteinnkalling i god tid før hvert FAU-møte (minst en uke før) via e-post og/eller skolens kommunikasjonssystem. Minne gjerne om møtet dagen før. Rektor bør få tilsendt innkallingen parallelt.
Bruk gjerne en fast mal for innkallingen. Det gjør det enklere å huske alt som skal med – tid, sted, agenda og eventuelle vedlegg.
Her kan du se forslaget vårt:
Saksliste – ryddig og realistisk
Start sakslisten med formalia: godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte. Deretter listes de saker som skal behandles. Hver sak skal ha et tilhørende vedtak. For at møtene ikke skal bli for lange, bør en på forhånd anslå hvor mye tid som kan brukes per sak. Slik blir det enklere for ordstyrer å rekke gjennom agendaen.
For hver sak kan det være lurt å notere ansvarlig innleder (hvem presenterer saken). Faste punkter kan være: orienteringer (fra rektor, elevråd, KFU osv.), oppfølging av forrige vedtak og nye saker. Hvis det finnes saksdokumenter (rapport, notat, forslag) til en sak, nevn det i agendaen og legg ved dokumentene i innkallingen.
Møtegjennomføring – roller, tid og vedtak
Tidsbruk – hold møtet på sporet
Fordel hvem som skal passe tiden for møtet. Oppgaven må ikke være leder sitt ansvar og kan derfor gjerne gå på rundgang. Prøv å holde dere til estimert tid for hver sak. Det kan være lurt å innlede med å si at «denne saken har vi satt av 15 minutter til». Om tiden løper fra dere, vurder hvilke saker som eventuelt må utsettes. Det er bedre å utsette enn å haste gjennom viktige beslutninger på overtid når folk er slitne.
Møteledelse
Under møtet, hold fokus på én sak av gangen. Tidsstyrer kan gjerne passe på at samtalen holder seg til temaet samt hindrer at det oppstår «møter i møtet» (altså avsporinger eller sideprat). Oppsummer underveis («Nå virker det som vi er enige om A, og at B må utredes mer»). For saker som krever en beslutning, formulér et konkret vedtaksforslag og få det vedtatt ved avstemming. Pass på at referenten får med seg eksakt ordlyd på vedtak.
Få frem ulike syn
Ved store saker kan det være nyttig å dele diskusjonen inn i runder: først en runde der alle får si sin mening uten avbrytelser, så åpen drøfting, deretter beslutning. Alternativ til rundebordmetoden er IGP-metoden eller «tanke- og taletid». Ved sistnevnte får deltakerne tid til å tenke, enten selv eller i par, og hver representant/par får en fast taletid. Slik hindrer en at noen dominerer samtalen og at alle kommer til orde.
Fatting av vedtak
Følg reglene for avstemming i vedtektene deres. Det skal ikke fattes vedtak i saker som ikke er oppført på sakskartet i innkallingen – dette for å sikre at alle er forberedt. Nye saker legges til neste FAU-møte, så sant det ikke oppstår hastesaker. I slike tilfeller kan en fravike denne praksisen, men en bør likevel sørge for at saken er så opplyst som mulig før vedtak fattes.
Avstemming – slik tar dere gode valg
Når skal dere stemme?
I utgangspunktet bør FAU tilstrebe konsensus i saker, altså at man drøfter seg fram til enighet. Enighet gir sterkere forankring for tiltakene. I andre tilfeller vil det være et mål å få frem mange ulike syn for å belyse foreldreperspektivet. I slike tilfeller viser en ikke til avstemminger, men til resten av referatet eller et tilhørende vedlegg.
Hvem kan stemme?
I typiske avstemmingsvedtak bør en ha noen klare rutiner for avstemming:
Hver klasse som er representert i FAU har vanligvis én stemme gjennom sin valgte FAU-representant. Hvis hovedrepresentanten ikke kan møte, overtar vara og får da stemmerett for klassen. FAU er vedtaksdyktig (kan fatte gyldige vedtak) når et tilstrekkelig antall representanter er til stede – ofte definert i egne vedtekter. Dette for å unngå at en liten gruppe tar avgjørelser på vegne av alle. Det er derfor viktig at representanter melder forfall i god tid og setter inn vara. Møtelederen (FAU-leder eller den som leder møtet) bør telle opp ved møtestart om nok representanter er til stede, og eventuelt utsette avstemmingssaker om man ikke oppfyller kravet.
Gjennomføring av avstemming
Normalt fattes vedtak ved alminnelig flertall, dvs. mer enn halvparten av de avgitte stemmene må være for forslaget. Avstemming kan gjennomføres på ulike måter, for eksempel «de som er enige forholder seg i ro» eller håndsopprekning når det finnes flere alternativer. Hvis saken er sensitiv eller kontroversiell, kan man bruke anonym lapp-avstemming eller teknologiske løsninger som Mentimeter e.l.
Blanke stemmer teller ikke med. I tilfelle stemmelikhet (like mange for og imot) vil vanligvis leders stemme avgjøre saken (leders dobbeltstemme), men FAU kan også avtale på forhånd en annen løsning (f.eks. utsette saken eller trekke inn rektor for råd). Det viktige er at det er klart på forhånd hva som skjer ved stemmelikhet.
Føring av referat
Når en avstemming er gjennomført, skal det tydelig føres i referatet hva utfallet ble.
I utvalgsarbeid er det naturlig at en ikke alltid oppnår konsensus. I referatet noterer en antall stemmer for/mot. Mindretallets syn kan reflekteres i referatet om det er relevant å vise at FAU ikke var enstemmig.
Her er lenke til referatmalen vår.
Inhabilitet
En FAU-representant skal ikke delta i behandling eller avstemming i en sak der vedkommende er inhabil, dvs. har en personlig særinteresse av utfallet. Inhabilitet kan oppstå hvis saken gjelder ens eget barn spesielt eller en selv (selv om FAU i utgangspunktet ikke behandler enkeltsaker, kan det tenkes prinsipielle saker der habilitet blir tema). Representanten bør selv melde seg inhabil.
En FAU-leder kan mange ganger også kjenne sine FAU-medlemmer godt nok til å kunne avklare ev. inhabilitet i forkant av møtet og snakke med vedkommende om dette før selve møtedagen. I slike tilfeller overlates klassens stemme til vara (hvis vara også er inhabil eller man ikke har vara, så avstår den klassen fra å stemme i den saken). Dette sikrer at avgjørelsen ikke påvirkes av utenforliggende hensyn.
Drøftingskultur
Før man går til avstemming bør møteleder oppsummere alternativene klart, slik at alle vet hva de stemmer over. Det skal ikke komme opp nye forslag under selve avstemmingen uten at man åpner for ny runde med drøfting – avstemming skal avrunde en allerede gjennomdrøftet sak. FAU-leder har et ansvar for å sørge for en ryddig debattkultur hvor man lytter til hverandre.
Hvis stemningen blir opphetet rundt en sak, kan lederen foreslå en pause eller utsette endelig beslutning til neste møte (så man får tenkt seg om), med mindre saken haster. Det er bedre å bruke litt ekstra tid enn å presse gjennom et vedtak som splitter foreldregruppen unødig. Respekter det formelle vedtaket. Om du selv mente noe annet, er det viktig å anerkjenne at folk kan ha ulike syn – og likevel støtte opp om det som flertallet har bestemt.
Årsmøte og ekstraordinære saker
Merk at enkelte saker, som vedtektsendringer, kan ha egne krav til flertall (f.eks. 2/3 flertall). Slike regler skal stå i vedtektene og følges. FAUs årsmøte, som ofte er åpent for alle foreldre, følger vanlig praksis i organisasjoner og foreninger ved at alle foreldre har stemmerett. Rutinen er ofte at vanlige saker avgjøres av FAU internt på sine møter, mens store prinsipielle saker gjerne kan forankres ved å informere eller til og med ta opp til drøfting (for eksempel via foreldreundersøkelser eller ekstra møte for alle foreldre). Slik sikrer vi at avstemminger i FAU virkelig gjenspeiler flertallet av foreldrenes syn når det trengs.
Referat – slik holder dere oversikten
Referent
Avtal fast referent for møtene (sekretæren, eller at man rullerer hvis ingen sekretær er valgt). Referenten skal skrive møtereferat løpende under møtet eller rett etterpå.
Hver sak bør ha:
- Kort info om saken (jf. saksliste)
- Behandling (hvor det fremgår om saken er enstemmig vedtatt eller at vedtaket er vedtatt med x mot y stemmer
- Vedtak i saken som sier hva som konkret er besluttet, evt. videre ansvar og frister (gitt at det ikke er en orienteringssak)
Det er ingen grunn til å referere til navngitte personer i et referat, med mindre en forelder ønsker det selv. Eksempel på dette kan være i avstemminger hvor en person vil synliggjøre at hen har stemt imot flertallet, f.eks. av prinsipielle grunner som er viktig for en enkelt klasse.
Kvalitetssikring
Ha en ryddig prosess der vedtakene kommer tydelig frem for alle i møtet – enten ved å lese dem høyt eller vise referatføringen på skjerm. Juster referatet ved behov. Referatet fra forrige møte godkjennes formelt i neste FAU-møte.
Publisering
Etter møtet gjøres referatet tilgjengelig for alle foreldre.
Her er det ulik praksis. Mange laster det opp på skolens nettsted, noen bruker Spond og andre samarbeider med skoleledelsen slik at rektor sender det ut til samtlige foreldre via skolens digitale portal (f.eks. Visma, Vigilo, Transponder o.l.).
Arkivering
FAU-referater er arkivverdige for skolen. Send derfor kopi av referatet til rektor og evt. skolens arkivansvarlig. Oppbevar alle godkjente referater og viktige dokumenter i et eget arkiv som nåværende og fremtidige FAU-medlemmer har tilgang til. Dette kan være en delt mappe (f.eks. i Teams, Google Disk eller skolens system). Et oppdatert arkiv sørger for at erfaringsutveksling skjer på tvers av år: nye FAU kan lese hva som ble gjort før, og slipper å starte helt på scratch. I arkivet kan det også ligge vedtekter, årshjul, eventuelle huskelister for arrangementer osv. En ryddig dokumentasjon er gull verdt for kontinuiteten.
Her er forslaget vårt til referatmal: Sett inn lenke.
Årshjul og møteplanlegging – få oversikt
Årshjul
FAU bør ved begynnelsen av skoleåret utarbeide et årshjul, dvs. en grov årsplan over møter og aktiviteter gjennom året. Dette årshjulet gir oversikt og forutsigbarhet for FAU og gjør det enklere å fordele oppgaver over tid.
I årshjulet bør man plotte inn FAU-møtene (datoer for alle møter), samt skolens viktige begivenheter der FAU involveres. Eksempler kan være:
- Foreldremøter på høsten (hvor FAU gjerne presenterer seg).
- Eventuelle dugnader, sosiale kvelder, julearrangementer eller markeder FAU arrangerer.
- Skolemiljøundersøkelser eller elevundersøkelser – når disse gjennomføres bør FAU kanskje ta opp resultatene.
- Arbeid med 17. mai-komité (dersom FAU har ansvar for 17. mai-feiring).
- Halvårlige møter i kommunalt foreldreutvalg (KFU) eller andre nettverk.
- Frister for innspill til skolebudsjett eller høringer (hvis aktuelt).
- Planlegging av sommeravslutning eller andre avslutninger.
- Årsmøte og overlevering til nytt FAU (på slutten av skoleåret).
Bruk av årshjul
Lag årshjulet i fellesskap mellom FAU-styret og rektor ved skoleårets start. Da kan begge parter melde inn sine forventninger. Et ferdig årshjul bør deles slik at alle foreldre vet hva FAU planlegger. Årshjulet er et dynamisk verktøy – det kan justeres underveis hvis nye ting dukker opp. Ta gjerne en rask revisjon av årshjulet midtveis i året for å se om FAU er i rute eller om noe må omprioriteres.
Fordeler
Med et årshjul blir det enklere å huske faste aktiviteter og spre arbeidsmengden jevnt. Overlappende FAU-medlemmer fra forrige år kan dele fjorårets årshjul som utgangspunkt, noe som gjør at nye medlemmer slipper å finne opp alt på nytt. Det gir også skolen forutsigbarhet om når FAU bidrar med hva. For eksempel vet skolen at «i april vil FAU ta opp trafikk-situasjonen rundt skolen», da kan de allerede få forberedt noe til det.
Her er forslaget vårt til årshjul: Sett inn lenke.
Vi har også et forslag til møteplan: Sett inn lenke.
Økonomi i FAU
Gratisprinsippet
FUG er opptatt av etterlevelse av gratisprinsippet i norsk skole. FAU kan bidra på mange måter uten at det er penger involvert. Det er likevel mange FAU som håndterer penger, og i slike tilfeller er det nødvendig med gode rutiner.
Ansvar og oversikt
Det anbefales at FAU utpeker en kasserer (økonomiansvarlig) som fører tilsyn med økonomien. Kasserer bør føre regnskap (oversikt over alle innbetalinger og utbetalinger) og oppbevare bilag/kvitteringer. Gode rutiner for økonomi skaper tillit og hindrer misforståelser.
Budsjett og regnskap
I begynnelsen av året, når FAU vet om det har penger, kan kasserer i samråd med FAU-styret sette opp et enkelt budsjett for planlagte utgifter det skoleåret. Typiske utgiftsposter kan være arrangementer FAU skal gjennomføre, gaver/blomster, kontorrekvisita, kursavgifter eller lignende. Økonomi bør vare fast sak på alle FAU-møter dersom FAU håndterer økonomi. Ved slutten av skoleåret skal det lages et årsregnskap som oppsummerer alle inntekter og kostnader, og dette legges fram på FAUs årsmøte. En eventuell revisjon (gjennomgang) av regnskapet kan gjøres av to foreldre utenfor FAU eller en valgt revisor hvis det er mye penger involvert.
Kontohåndtering og utbetalinger
Det er viktig med trygg håndtering av penger. FAU bør ha en egen konto for FAU-midler. Av sikkerhetshensyn anbefales det at minst to personer har disposisjonsrett over kontoen i fellesskap. For eksempel kan man kreve to signaturer for uttak, eller at nettbankbetalinger må godkjennes av to personer (kasserer + leder). Dette forebygger feilbruk av midler.
Godkjenning
Kasserer skal ikke alene ta avgjørelser om pengene, men innhente godkjenning for utgifter utover det som er budsjettert eller tidligere vedtatt. Slik godkjenning skal normalt innhentes fra FAU-leder og ett styremedlem (for eksempel nestleder), i tråd med vedtektene. Dette sikrer rask behandling uten å involvere hele FAU. Alle utlegg fra FAU-medlemmer må dokumenteres med kvittering før refusjon.
Innsamlede midler og gaver
I henhold til gratisprinsippet i skolen er all undervisning og nødvendige aktiviteter gratis for elevene. FAU kan likevel ta initiativ til frivillige innsamlinger eller motta gaver/støtte. Det presiseres at alle bidrag til FAU skal være frivillige og komme alle elever til gode. Det betyr at FAU ikke kan kreve inn obligatoriske penger fra foreldre, men man kan arrangere dugnader, basarer, kiosksalg o.l. hvor inntekten går til FAU sitt arbeid for fellesskapet. God praksis er å legge til rette for at alle foreldre kan bidra på ulike måter. I stedet for å bidra med bakst til for eksempel Halloween-tilstelningen, kan man heller melde seg som vakt eller ta ansvar for rydding.
FAU bestemmer over egne penger
FAU har disposisjonsrett over egne midler og bestemmer hvordan de skal brukes, i tråd med vedtatte formål. Typisk brukes midlene til tiltak som kommer elevene til gode – f.eks. utstyr til skolegården, bidrag til klasseturer (for å redusere deltakeravgift), sosiale arrangementer, foredrag for foreldre osv. FAU-midler er selveiende, dvs. at de tilhører FAU som organ.
Taushetsplikt – hva FAU ikke kan gjøre
Hva er taushetsplikt?
Alle FAU-medlemmer er automatisk underlagt taushetsplikt etter forvaltningslovens §13. Dette betyr at man plikter å hindre at andre får kjennskap til opplysninger om noens personlige forhold (elever, foreldre eller ansatte) som man får kjennskap til ved at man er FAU-representant (eller klassekontakt).
Begrensning av saker
Som hovedregel skal ikke FAU behandle saker som gjelder enkeltelever, enkeltforesatte eller enkelttilfeller blant ansatte. FAU er et forum for saker av generell og prinsipiell karakter. Hvis foreldre tar opp en sak i FAU-møtet som omhandler et individ (f.eks. et mobbetilfelle rundt ett barn, eller klage på en bestemt lærer), skal møteleder stoppe detaljdrøfting av personsaken. Rådet er da å henvise til rette instans: foreldre kan ta det opp med lærer eller rektor, men ikke i FAU.
FAU kan på generelt grunnlag diskutere temaet (f.eks. skolens mobbeforebyggende plan), men uten å nevne navn eller detaljer. Referater fra FAU skal heller aldri inneholde navngitte personer i sensitive saker – man omtaler ting på et overordnet nivå. Som representant og tillitsvalgt kan man likevel bli gjort kjent med taushetsbelagte opplysninger, f. eks ved at enkelforeldre henvender seg for å ta opp en problemstilling eller sak som ønskes tatt opp i FAU.
Påminnelser og varighet
FAU-leder og rektor bør informere tydelig om taushetsplikten hvert år for nye og gamle medlemmer (for eksempel ved oppstartsmøtet). Det er viktig å skape en bevisst kultur rundt dette. Taushetsplikten opphører ikke selv om man går ut av FAU; den gjelder også etter at man har avsluttet sitt verv.
Opplæring av nye FAU-medlemmer
Introduksjon ved oppstart
Når nye foreldrerepresentanter er valgt, er det viktig med en god opplæring og introduksjon. Rektor har ansvar, gjerne sammen med avtroppende FAU-leder, for å sørge for opplæring av nye FAU-medlemmer. Dette kan gjerne skje i form av et oppstartmøte tidlig på høsten.
Informasjon om ressurser
Gjør de nye medlemmene oppmerksomme på at det finnes masse nyttig info og hjelpemidler tilgjengelig eksternt. På nettsiden vår finner en artikler, tips og materiell for FAU. Det kan være lurt å ikke presentere alt på en gang.
Snakk med andre
Det beste tipset er å snakke med tidligere FAU-representanter. Da kan du få gode tips om hva som har fungert godt tidligere, og hva en kanskje kan kutte ut eller unngå. Og ikke glem at nye ideer alltid er velkomment når det gjelder å bidra til et godt skolemiljø eller støtte opp om skole-hjem-samarbeidet.
Rekruttering – hvordan få med flere?
Valg av representanter
Rekruttering til FAU skjer formelt gjennom valg av foreldrerepresentanter fra hver klasse. En god rutine er å planlegge dette tidlig, slik at FAU er klart til å konstituere seg ved skolestart. Rektor og kontaktlærere bør oppfordre foreldre til å stille, og forklare viktigheten av FAU. Dersom det er vanskelig å finne frivillige, kan avgående FAU-medlemmer eller klassekontakter ta en-til-en kontakt med potensielle kandidater før møtet – noen trenger en vennlig dytt eller mer info for å si ja. Det er også nyttig å presisere at man kan stille som duo (hoved + vara) slik at man deler på ansvaret.
Synliggjør FAU og vervet
For å motivere foreldre til å engasjere seg, må de vite hva FAU gjør og hvorfor det er verdifullt. FAU bør derfor være synlige og informerende gjennom året.
Noen tiltak:
- Presentasjon på foreldremøter: Be om noen minutter taletid på foreldremøtene (spesielt for nye 1. trinn/8. trinn) der FAU-leder eller en representant forklarer kort hva FAU er, hvilke saker som er blitt jobbet med og inviterer folk til å bli med. Del gjerne ut et lite infoskriv om FAU-vervet.
- Informasjonsbrev/innlegg: I forkant av valg kan FAU sende ut et lite skriv via skolen om at “Nå trenger vi nye representanter, dette innebærer vervet…” – med fokus på at man kan påvirke skolehverdagen positivt. Legg vekt på at det ikke krever spesielle forkunnskaper, bare engasjement for barnas beste.
- Vis frem resultater: Rekruttering går lettere dersom foreldre ser at FAU har betydning. Kommunisér hva FAU har fått til: f.eks. “Nytt lekeapparat i skolegården kom i stand etter initiativ fra FAU” eller “FAU arrangerte temakveld om nettvett – stor suksess”. Slikt kan inspirere andre til å ville bidra.
Mangfold og representativitet
Pass på at man forsøker å rekruttere et mangfold av foreldre. Skolen har ulike foreldre med forskjellig bakgrunn; FAU blir sterkere med ulike perspektiver. Kanskje må FAU tenke ekstra rekruttering mot underrepresenterte grupper, f.eks. minoritetsspråklige foreldre. Invitér gjerne personlig de som ikke selv melder seg.
Motivasjon
Fremhev de personlige gevinstene ved FAU-deltakelse: Man blir kjent med skolemiljøet, får et godt nettverk av foreldre, og kan lære mye om samarbeid og organisasjonsarbeid. Vi i FUG påpeker at engasjement i FAU er en måte å sette et godt eksempel for barna – de ser at voksne bryr seg om fellesskapet. Slike momenter kan man bruke når man oppfordrer noen til å stille. Sett også fokus på at det går an å bidra uten å “bo i møter”: man kan dele på oppgaver, være vara hvis man ikke kan binde seg til alle møter, osv. Litt innsats fra mange er bedre enn at få må gjøre alt.
Til syvende og sist skal alle klasser være representert i FAU, det er målet. FAU og skolen må samarbeide om å få det til, gjennom god informasjon og lav terskel for å bli med. Når foreldre først har vært med ett år, blir de ofte mer motiverte til å fortsette – så ta godt vare på nye medlemmer, så er rekrutteringsjobben neste år allerede halvveis gjort!
Mediehenvendelser – hvem uttaler seg?
Talsperson og rollefordeling
Det kan hende at media (lokalaviser, etc.) kontakter FAU for uttalelser, spesielt hvis det oppstår en sak ved skolen som vekker oppmerksomhet. Som hovedregel bør FAU-leder fungere som talsperson utad. FAU bør internt avklare dette på forhånd, slik at andre henviser journalister til lederen om de skulle bli kontaktet direkte.
Samarbeid med skolen
Ved mediehenvendelser er det lurt atFAU “samsnakker” med skolens ledelse først, spesielt i sensitive saker. FAU og rektor bør ha en åpen dialog i forkant av eventuelle uttalelser. Avklar fakta i saken og hvem som uttaler seg om hva. Det betyr ikke at FAU skal la være å uttale seg kritisk hvis det er nødvendig, men man bør vite skolens ståsted og gjerne bli enige om hovedbudskap. I en del tilfeller kan en felles uttalelse mellom rektor og FAU være det beste – da viser man at foreldre og skoles ledelse står sammen. I andre tilfeller er det naturlig at rektor uttaler seg om det som går på skolens ansvarsområder (lovverk, faglige tiltak etc.), mens FAU snakker om foreldreperspektivet.
Vurder sakens karakter
Før man uttaler seg på vegne av FAU, bør man ha dekning i noe FAU faktisk har behandlet eller mener. Spør dere: Har FAU diskutert dette? Hva er FAUs offisielle syn? Hvis saken kommer brått på og FAU ikke har en vedtatt mening, kan man enten uttale seg på generelt grunnlag (“Foreldre generelt er opptatt av trafikksikkerhet, så vi forventer at…”) uten å konkludere, eller man kan be om tid: Forklar journalisten at FAU vil ta saken opp med skolen og komme tilbake med svar. Det er greit å si “ingen kommentar akkurat nå” dersom FAU er usikre – heller det enn spekulasjoner. Men ikke ignorér henvendelsen; vær høflig og si at saken er ny for dere. Journalister vil gjerne ha raskt svar, men de har forståelse for at frivillige må få orientere seg først.
Avgrens hva FAU uttaler seg om
FAU skal representere foreldrestemmen, så hold dere til det foreldrene er opptatt av. Unngå å kommentere personalsaker, saker knyttet til enkeltelever, eller andre ting som ligger utenfor FAUs mandat (jfr. taushetsplikt – man kan ikke uttale seg om spesifikke barn). Hold fokuset på prinsipielle sider eller generelle reaksjoner.
Medietrening og forberedelse
Det skader ikke å forberede seg. Skriv ned et par hovedpoenger du vil få frem før et intervju. Tenk gjennom mulige kritiske spørsmål og hva du vil svare. Om mulig, rådfør deg med FAU-styret raskt (kjapt møte eller på en chat) for å forankre budskapet: “Jeg vil si at FAU støtter dette tiltaket fordi…, er alle OK med det?”. Husk at du kan be om at sitater blir lest opp for deg eller at du får se skriftlige sitater før publisering for å sikre at du ikke blir feilsitert. Dette er vanlig presse-etikk.
Når FAU selv tar kontakt med media
Noen ganger kan FAU ønske å fronte en sak selv – for eksempel en positiv nyhet (ny lekeplass åpnet etter FAUs initiativ). Da kan dere kontakte lokalavisen proaktivt. Også da er det klokt å informere rektor i forkant. Skolen vil nesten alltid sette pris på positiv omtale, men det er greit at de vet. Kanskje kan man lage en felles pressemelding?
