Tilrettelegging i skolen

Tilrettelegging i skolen innebærer å se barn og unges behov, evner og muligheter og jobbe for å møte dem på best mulig måte.

Tilrettelegging kan for eksempel handle om hvordan undervisningen blir organisert, faglig innhold eller fysisk læringsmiljø.

Tilpasset opplæring (TPO)

En skoleklasse består av barn og unge med ulike behov, erfaringer, forkunnskaper og holdninger. Opplæringsloven § 1-3 fastslår at skolen har plikt til å gi alle elever like muligheter til læring og utvikling. Undervisningen skal tilpasses hver enkelts evner og forutsetninger. Men hva vil det si? Det finnes ikke en bestemt metode eller et fasitsvar på hva tilpasset opplæring innebærer i praksis. Nettopp fordi det handler om å legge til rette for en opplæring som ivaretar både fellesskapet og hver enkelt elev, slik at alle får best mulig utbytte av skolehverdagen. Tilpasset opplæring kan for eksempel være å tilrettelegge med varierte vurderingsformer, læringsressurser, arenaer og aktiviteter. Se hver enkelt elev, men samtidig bruke mangfoldet i klasserommet som en ressurs for alle.

Spesialundervisning

Tilpasset opplæring er ikke det samme som spesialundervisning. Hvis en elev ikke har tilstrekkelig utbytte av den vanlige opplæringen, kan han eller hun ha rett til spesialundervisning. Det kan for eksempel være å jobbe etter andre læringsmål, få oppfølging av en lærer eller assistent eller særskilt tilpasset utstyr. Hvis foreldrene eller skolen er bekymret for om et barn ikke har godt nok utbytte av opplæringen, skal skolen først forsøke å tilpasse bedre for barnet. Hvis det ikke er tilstrekkelig må skolen og PP-tjenesten vurdere og gi råd om hva barnet trenger, og skolen må fatte et vedtak.

Tidlig innsats

Tidlig innsats handler om å sette inn tiltak og tilpasse opplæringen med en gang en elev har behov for tilrettelegging.  Målet er å hindre at utfordringene vokser seg større og blir et hinder for videre læring. Behovet for tidlig innsats kan oppstå gjennom hele utdanningsløpet. Derfor er det avgjørende at læreren systematisk kartlegger elevenes behov og setter inn egnede tiltak på bakgrunn av det. Slike tiltak kan være av større eller mindre omfang, kortere eller lengre varighet.

Intensiv opplæring

Skolen har plikt til å tilby intensiv opplæring for elever fra 1. til 4. klassetrinn. Det innebærer at eleven skal få hjelp og støtte så raskt som mulig hvis han eller hun blir hengende etter i lesing, skriving eller regning. Målet med intensiv opplæring er at problemet ikke skal få mulighet til å vokse seg større.

Ved intensiv opplæring skal det ikke gjøres en sakkyndig vurdering som resulterer i et enkeltvedtak, nettopp for å unngå en tidkrevende saksbehandling. Det skal heller være lav terskel for å følge opp elevene. Resultatet fra kartleggingsprøver kan være en utløsende faktor, men skolen skal heller ikke vente og se an slike resultater.

Det er skolene og lærerne som er nærmest til å vurdere hvordan intensiv opplæring bør organiseres og gjennomføres. Skolen har plikt til å ivareta hensynet til elevens beste og sørge for at vedkommende blir hørt. Dersom skolen ikke innen rimelig tid ser noen positive effekter av den intensive opplæringen som tilsier at eleven vil kunne følge forventet progresjon, må skolen vurdere om det er behov for å endre opplegget, eller om eleven vil trenge spesialundervisning.

Inkludering i skolen

Alle elever skal oppleve tilhørighet til en klasse og ta del i fellesskapet både faglig og sosialt. Det er en grunnleggende forutsetning for et godt læringsmiljø. Ikke minst er det viktig for å anerkjenne og verdsette mangfoldet av elever. Opplæringen skal bidra til at alle elever kan delta aktivt i fellesskapet, lytte til innspill fra medelever og anerkjenne hverandre for det hver enkelt bidrar med.

I Utkast til Ekspertgruppens forståelse av begrepet «inkludering» blir begrepet inkludering delt i tre dimensjoner:

  1. Faglig inkludering som innebærer at barnet/elevene deltar aktivt i faglige fellesskap.
  2. Sosial inkludering innebærer at barnet/elevene er sosialt aktive, har venner og er i positivt samspill med sine jevnaldrende.
  3. Psykisk inkludering er uttrykk for hvordan det enkelte barn/elev opplever sin situasjon på skolens ulike arenaer.

Tilrettelegging i SFO for barn med særskilte behov

Ifølge opplæringsloven § 13-7 skal kommunen tilby skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. årstrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. årstrinn.

Tilrettelegging for barn med funksjonshemninger innebærer blant annet at skolefritidsordningen skal:

  • legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og barnas interesser.

gi barna omsorg og tilsyn. Tilsynet skal i praksis være forsvarlig i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje

Barna har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er presisert i lovverket at funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Innenfor disse rammene er det opp til hver enkelt kommune å utforme skolefritidstidsordningen ut fra lokale forhold, ønsker og behov.

Tilrettelegging ved prøver og eksamen

Elever med behov for særskilt tilrettelegging av eksamen skal få lagt forholdene til rette slik at de kan få vist kompetansen sin ut fra kompetansemålene i læreplanverket, ifølge forskrift til opplæringsloven § 3-29. For eksempel vil funksjonshemmede og allergikere kunne ha behov for tilrettelegging. Eleven eller foreldrene må søke rektor om særskilt tilrettelegging, som på bakgrunn av en konkret vurdering avgjør om eleven har et slikt behov og hvilke ordninger som skal benyttes.Rektor kan kreve en uttalelse fra en sakkyndig instans. Det er ikke noe krav om enkeltvedtak om spesialundervisning for at eleven har rett til særskilt tilrettelegging av eksamen.

Tilrettelegging av nasjonale prøver

Nasjonale prøver kartlegger elevenes grunnleggende ferdigheter. Det er strenge regler for hvordan nasjonale prøver skal gjennomføres; nettopp fordi elevene skal måles likt i hele landet. Likevel er det mulighet for noe tilpasning ved behov. Det er rektor som, i samråd med læreren, kjenner elevens forutsetninger best, og som kan vurdere hva en elev trenger for å gjennomføre prøven på en god måte. Samtidig er det viktig at skolen samarbeider tett med foreldrene underveis. Tilretteleggingen skal ikke gå ut over ferdigheten prøven måler og i hovedsak være innenfor tidsrammen for de elektroniske prøvene. Tiltakene skal være til hjelp for den enkelte; ikke for en hel elevgruppe.

Nasjonale prøver for elever som bruker tegnspråk

Nasjonale prøver i regning er oversatt til tegnspråk. Skolen melder på elever som bruker tegnspråk i PAS – prøver til nasjonale prøver i regning med variantkode for tegnspråk (TEG). Elevene vil under gjennomføringen få se en video til hver oppgave hvor teksten er oversatt til tegnspråk. Nasjonale prøver i lesing og engelsk er ikke oversatt til tegnspråk fordi prøvene måler elevenes leseferdighet.

Nasjonale prøver for elever som bruker punktskrift

Nasjonale prøver i lesing og regning er oversatt til punktskrift på papir og til elektronisk utgave for leselist. Skoler med elever som bruker punktskrift, bestiller prøvene fra Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196.

Universell utforming

For at barn og elever skal være inkludert i barnehagen, skolen og SFO, må alle ha lik tilgang til bygninger og uteområder.

Utdanningsdirektoratet skriver:

«Elevene har rett til et fysisk skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det betyr at skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives på en måte som tar hensyn til sikkerhet, helse, trivsel og læring, og fremmer et godt fysisk skolemiljø. Skolene skal være universelt utformet, slik at elever uansett funksjonsnivå skal kunne gå på skolen og ferdes på hele skolens område. Opplæringslovens § 8-1 sier at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på sin nærskole. Alle elever skal kunne benytte skolebygget og skolens uteområde, og enkeltgrupper skal ikke skilles ut ved å bruke spesialtilpassede løsninger kun for dem.Kravet om universell utforming gjelder også skolens uteområder. Det stilles både krav til tilgjengelighet til uteområdene og et aktivitetstilbud ute, som for eksempel tilpassede lekeapparater».

Tilrettelegging i forbindelse med tro og livssyn

I henhold til Opplæringsloven plikter skolen å vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Ifølge § 2-3 a skal elever etter skriftlig melding fra foreldrene få fritak fra de delene av undervisningen som de opplever som utøving av en annen religion eller tilsutning til et annet livssyn, eller som de på samme grunnlag opplever som støtende eller krenkende. Det kan for eksempel være å delta i fredagsbønnen i en moske, en gudstjeneste eller annen religiøs samling. Elever som har fylt 15 år kan selv levere skriftlig melding. Det er ikke nødvendig å oppgi en begrunnelse for fritaket. Skolen skal legge til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Det kan imidlertid ikke kreves fritak fra opplæring om kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen.

Permisjon

Hovedregelen er at alle barn og unge i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og at det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle den.

Det kan gjøres ved:

  • Offentlig grunnskole
  • Privat hjemmeundervisning
  • Privat grunnskole godkjent etter friskoleloven
  • Privat grunnskole godkjent etter opplæringsloven

Ifølge Utdanningsdirektoratet står foreldrene fritt til å velge blant disse fire, men ikke en kombinasjon. Kommunen eller rektor kan gi en elev permisjon fra grunnskoleopplæringen i inntil to uker. Forutsetningen er at det er forsvarlig å gi eleven permisjon. Dersom foreldrene ønsker å ta barna sine ut av skolen lenger enn dette, og de oppholder seg i Norge, gjelder reglene om privat hjemmeundervisning.

Dokumentert og udokumentert fravær

Vi skiller mellom dokumentert og udokumentert fravær i grunnskolen. Det finnes to typer dokumentert fravær: fravær av helsemessige grunner og permisjon innvilget av skolen (se punktet over). Når eleven er borte av helsemessige årsaker, er melding fra foreldrene gyldig dokumentasjon. Når eleven er borte av andre grunner, skal foreldrene ha søkt om permisjon. Skolen kan kreve legeerklæring for langvarig fravær, og foreldre og elever kan kreve at sykdomsfravær ikke føres på vitnemålet. For at fravær i inntil 10 dager som skyldes helsegrunner ikke skal føres på vitnemålet, må eleven legge frem legeerklæring. Dette gjelder dersom fraværet har vart i mer enn tre dager. Udokumentert fravær er fravær som foreldrene ikke har meldt fra om eller som varer lenger enn det skolen har gitt eleven permisjon for.

Andre typer fritak

Skolemiljøarbeid

I henhold til opplæringsloven § 9a-5 har skolemiljørepresentanter rett til fritak fra de undervisningstimene som trengs for å ivareta oppgavene sine.

Skriftlig sidemål

Følgende elever kan bli fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål og skal ikke ha standpunktkarakter:

  • Elever med opplæring i samisk som førstespråk eller andrespråk
  • Elever som har finsk som andrespråk
  • Elever som får opplæring i tegnspråk etter opplæringsloven § 2-6 og § 3-9
  • Elever som får særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 og § 3-12

Fritak fra opplæringsplikten

En elev i grunnskolen kan bli fritatt fra opplæringsplikten. Eleven skal da ikke ha standpunktkarakter i faget/fagene eleven er fritatt fra, ifølge opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd.

Fremmedspråk og språklig fordypning

Elever i grunnskolen kan fritas fra kravet om opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning når de får opplæring i:

  • samisk som første- eller andrespråk
  • finsk som andrespråk etter opplæringsloven § 2-7
  • tegnspråk etter opplæringsloven § 2-6

Opplæring i fremmedspråk

En videregående-elev som får opplæring i:

  • samisk som første- eller andrespråk
  • finsk som andrespråk
  • norsk tegnspråk § 3-9 er unntatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk.

Kroppsøvning

Elever i videregående kan bli fritatt fra opplæring i kroppsøvingsfaget. Det er rektor som i så fall innvilger en slik søknad. Eleven må ha en legeerklæring som dokumenterer at opplæringen er til skade for eleven og at tilpasset opplæring ikke er mulig, ifølge forskrift til opplæringsloven § 3-23.

Meld deg på vårt nyhetsbrev.