Bidrar vi som foreldre til et godt klassemiljø? Nei, svarer tre av ti i en ny undersøkelse om skole-hjem-samarbeid. – Skuffende, konkluderer FUG-leder Ståle Kalkvik.
Over 1200 foreldre har svart på en undersøkelse om skole-hjem-samarbeid, med særlig fokus på forventninger til skolen og muligheten for medvirkning i skolehverdagen. Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på vegne av FUG. Foreldrene har blant annet svart på spørsmål om barnets trivsel og utvikling, relasjonen mellom skole og hjem, samt deres muligheter til å bidra og medvirke.
Foreldrenes vurdering av egne bidrag i skolen skiller seg mest ut. Tre av fire foreldre opplever at skolen er tydelig på hvordan foreldre kan bidra til et godt klassemiljø. I tillegg mener over halvparten at skolen legger til rette for at foreldre med barn i samme klasse kan bli kjent med hverandre. Til tross for dette er tre av ti uenige i at foreldregruppen faktisk bidrar til et godt klassemiljø.
– Det er skuffende at så få opplever at foreldregruppa bidrar til et godt klassemiljø. Undersøkelsen viser at foreldre ser ut til å kunne jobbe mer for inkludering og mot mobbing, sier FUG-leder Ståle Kalkvik.
Få tar ansvar for å inkludere nye elever
Han mener det er mer å ta tak i med tanke på at foreldrene skal være skolens nærmeste samarbeidspartner. Mange foreldre ser rom for forbedring i skole-hjem-samarbeidet. En tredjedel mener skolen ikke viser nok interesse for å bli kjent med dem, noen er usikre på hva som skal til for at skolen tar kontakt med dem gjennom året, og én av fire opplever at forventningsavklaringer har vært mangelfulle fra skolens side.
Men foreldrene er også selvkritiske. Halvparten oppgir at de har høy terskel for å kontakte andre foreldre i klassen. Under halvparten tar ansvar for å inkludere nye elever og deres foreldre i klassemiljøet, og bare fire av ti sier at de forsøker å bli kjent med andre foreldre.
– Det er bekymringsfullt at bare 42 prosent av foreldrene aktivt forsøker å bli kjent med hverandre. Å bygge relasjoner med andre foreldre er en god investering, sier Kalkvik. Han viser til en OECD-rapport som understreker hvor viktig det er at foreldre kjenner barnas venner og deres foreldre. Barn av foreldre som gjør dette, skårer høyere på samarbeid om problemløsning og rapporterer om færre mobbeopplevelser.
– Vi ser at foreldre mobiliserer sterkt når skoler trues av nedleggelse eller skoleveien er trafikkfarlig. Det samme engasjementet må vi rette mot elevenes klassemiljø i den ordinære skolehverdagen. Her har vi alle mer å gå på, mener Kalkvik.
Når er det greit å kontakte skolen?
En annen del av undersøkelsen handler om rammene for kommunikasjon og samarbeid mellom skole og hjem. Dette gjelder både hvordan tid disponeres, og hvilke kanaler som brukes for å komme i kontakt.
Hele 95 prosent av foreldrene vet hvordan de kan kontakte skolen, men én av fire vet ikke når det er passende å gjøre det. Omtrent like mange mener skolen ikke har informert godt nok om hvorfor det er viktig med tydelige rammer for kommunikasjonen.
– Slik jeg tolker disse svarene, har skolen og foreldrene en jobb å gjøre når det gjelder å avklare forventninger med hverandre. For eksempel når det er passende å ta kontakt, hvor raskt man kan forvente svar, og hvilke saker det er viktig å samarbeide med skolen om, sier Kalkvik.
Avslutningsvis mener 97 prosent av foreldre at de snakker positivt om skolen til egne barn. 96 prosent deltar på utviklingssamtaler, mens 91 prosent deltar på foreldremøter.
Her kan du gå gjennom hele undersøkelsen om skole-hjem-samarbeid
