Åtte av ti foreldre var fornøyde med starten på sitt barns nye skolehverdag, enten de hadde første skoledag, startet på ungdomsskolen eller på videregående.
Hver høst har nesten 200 000 barn og unge sin første dag på en ny skole. Spenningen er stor enten det gjelder aller første skoledag, første dag på ungdomsskolen, eller steget over i videregående. I fjor høst spurte Opinion 1000 foreldre hvordan de opplevde samarbeidet med skolen i månedene fram mot skolestart. Den samme undersøkelsen viser også i hvilken grad skolen informerte, avklarte forventninger og opprettet dialog med foreldrene etter skolestart.
Det var FUG som bestilte undersøkelsen. De jobber, blant annet, for at alle elever skal oppleve trygge, gode overganger gjennom hele utdanningsløpet. Målet med undersøkelsen var å få et innblikk i hvordan foreldre opplever overgangsfasene i skolen. I en tid der det rapporteres om stadig flere elever som opplever utrygghet, mistrivsel og ufrivillig skolefravær, er det viktig å ha forståelse for at overgangene er særlig sårbare faser i barn og unges liv.
– Et godt overgangsarbeid som involverer foreldrene før, under og etter skolestart kan bidra til økt trygghet, trivsel og gode klassemiljøer og begrense omfanget av ufrivillig fravær, sier FUG-leder Marius Chramer.
Åtte av ti er fornøyde
Til tross for at over halvparten av foreldrene svarte at de hadde fått lite informasjon om hvordan de selv kunne bidra til en god start på den nye skolehverdagen, var hele åtte av ti fornøyde når de så tilbake på prosessen.
– Det er gledelig at så mange er fornøyde. Det tyder på at de aller fleste sitter igjen med et godt inntrykk. Når det er sagt skal vi heller ikke glemme de som ikke er fornøyde. Nesten 150 foreldre opplevde i ganske eller svært liten grad at barnet deres hadde hatt en trygg og god overgang. Det er altfor mange som får en dårlig skolestart, sier FUG-leder Marius Chramer.
Han minner om at foreldre har stort behov for informasjon, enten barnet har sin første dag på barneskolen eller ungdomsskolen.
– Gi foreldre en partnerrolle
Det finnes forbedringspotensial flere steder. På spørsmål om hvordan de vurderte tiden etter skolestart svarer 64 prosent av foreldrene at den nye skolen var tydelig på forventningene sine. 69 prosent mente at informasjonen fra den nye skolen var tydelig.
– Skolene som jobber bevisst og systematisk for å skape et godt skole-hjemsamarbeid, er gode på informasjon, men har i tillegg gode rutiner for å opprette kommunikasjon tidlig og sikre at foreldrene raskt får en reell partnerrolle i samarbeidet. Det slår positivt ut for alle parter i skolestarten.
Undersøkelsen bekrefter imidlertid at mange skoler også har mer å gå på når det gjelder å avklare forventninger til foreldrene. Dette samsvarer godt med det inntrykket vi får gjennom henvendelser til FUG.
– Når 30 prosent sier at de ikke opplevde tydelige forventninger fra den nye skolen til barna, kan det bidra til utrygghet, passivitet eller konflikt. I praksis ser vi at noen foreldre har unødvendig mange spørsmål knyttet til elevens skolehverdag, andre blir passive og nærmest usynlige for skolen. Så skal vi heller ikke legge skjul på at enkelte foreldre har altfor store og urealistiske forventninger til hva skolen skal gjøre. Alle disse momentene kan bidra til at overgangsfasene og det å begynne på ny skole blir mer krevende enn nødvendig, sier Chramer, og legger til:
– Det ligger et uutnyttet potensiale i dette med forventningsavklaringer. Tydelige forventninger til foreldrene skaper forutsigbare rammer. Hvis foreldrene også får si noe om sine forventninger til skolen, så har man et godt fundament for videre samarbeid.
LES OGSÅ: Foreldre føler seg lite involvert ved overgangsfaser i skolen
Tidlig dialog er lik suksess
FUGs råd til skolen er å komme i dialog med alle foreldrene så tidlig som mulig. Undersøkelsen viste at seks av ti foreldre hadde vært i dialog med kontaktlæreren innen fjerde uke på skolen. I sju av ti tilfeller var det skolen selv som tok initiativet.
– Tidlig dialog med foreldrene er en veldig god investering for lærerne. Det trenger ikke å være så komplisert. Legg høstens foreldremøte så tidlig som mulig – gjerne første eller andre uken etter skolestart. Sikre at møtet ivaretar behovet for informasjon og mulighet til å stille spørsmål. Sørg for at alle foreldre blir sett og snakket med i løpet av møtet. Bare det at lærer og foreldre får hilse på og veksle noen ord med hverandre, kan hjelpe begge parter. At foreldrene blir litt kjent med hverandre i løpet av det første foreldremøtet har mye å si for videre arbeid med klassemiljø og trivsel.
– Foreldrene må få treffe mennesket som skal ha ansvar for barnet eller ungdommen. Det begrenser muligheten for en skjev start. Det er rett og slett tidlig innsats i praksis, avslutter Chramer.
