Skole-hjem-samarbeid også i utviklingssamtalene

Her kan du lese hvordan du kan bruke utviklingssamtalene som et aktivt verktøy for å tilrettelegge for et trygt skole-hjem-samarbeid. Dette er ett av ti eksempler på skole-hjem-samarbeid, hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning.

En av caseskole bruker utviklingssamtalene bevisst og aktivt som et verktøy for å tilrettelegge for og opprettholde et trygt skole-hjem-samarbeid. Skolens tilnærming bygger på tanken om at tillit og samarbeidsklima styrkes i møter der foreldre og elever erfarer en reell intensjon om å drive frem en positiv utvikling. De ansatte er opptatt av respekt og anerkjennelse i disse møtene med elev og foreldre. For å oppnå dette, holdes fokuset stramt på tilbakemeldinger som fremmer vekst. Saker og beskjeder som faller utenfor en slik konstruktiv ramme, velger skolen med fordel å gå gjennom på et annet tidspunkt.

I denne praksisen forberedes samtalene grundig, der både elever og foresatte inviteres inn som aktive deltakere. En sentral og strukturert del av metoden er bruken av det skolen kaller «relasjonsbildet». Dette fungerer som et konkret verktøy i tillegg til det ordinære kommunale skjemaet, og fylles ut som en fast avslutning på hver eneste utviklingssamtale for bevisst å bygge opp elevens selvbilde. I forkant av møtet får foreldrene i oppgave å skrive ned to positive ting eller egenskaper ved barnet sitt. Elevene i klassen får en tilsvarende oppgave om sine medelever, og læreren forbereder også to positive trekk ved eleven. Under selve utviklingssamtalen bes eleven deretter om å dele to positive ting om seg selv.

Alle disse tilbakemeldingene samles opp og danner til sammen elevens relasjonsbilde for det aktuelle halvåret. Praksisen videreføres systematisk gjennom hele ungdomstrinnet. Ved utgangen av 10. klasse får alle elevene utdelt et eget hefte som inneholder samtlige relasjonsbilder de har samlet gjennom sine utviklingssamtaler. Dette heftet deles ut som et verdifullt tillegg sammen med vitnemålet. Både selve heftet og den kontinuerlige prosessen fram mot det, regnes av skolen som en helt konkret og integrert del av samarbeidet med hjemmet.

Dette framstår som et lærende eksempel fordi det endrer den grunnleggende dynamikken i utviklingssamtalen. Ved å sette av tid til en strukturert, felles utforskning av elevens styrker gjennom relasjonsbildet, skapes det en positiv fellesopplevelse mellom hjem, skole og medelever. Det bidrar til å trygge eleven, samtidig som det viser foreldrene i praksis at skolen har et oppriktig ønske om å løfte fram det beste i barnet deres.

Sentrale aktører

• Elever
• Foreldre eller foresatte
• Kontaktlærer
• Medelever i klassen

Hva ser ut til å fungere godt

• Det skapes en positiv, trygg og utviklingsorientert ramme rundt samtalen.
• Både elev, foreldre og medelever gjøres til aktive deltakere i å bygge opp elevens selvfølelse.
• En felles forståelse mellom hjem og skole styrkes gjennom et bevisst og anerkjennende menneskesyn.
• Samtalen forblir en ren arena for vekst, i og med at utfordringer som ikke driver utviklingen fremover tas utenfor dette møtet.
• Det fysiske heftet ved utgangen av 10. klasse gir elevene og foreldrene et varig og verdifullt produkt av skoleløpet.

Oppmerksomhetspunkter

• Det kreves gode forberedelser og struktur fra kontaktlæreren i forkant for å samle inn tilbakemeldingene fra alle parter.
• Læreren bør styre samtalen bevisst slik at fokuset holdes på utvikling og styrker, og unngå at møtet preges av andre typer beskjeder.
• Det er nyttig at læreren følger opp medelevenes tilbakemeldinger i forkant, slik at de oppleves som oppriktige og meningsfulle for den enkelte.
• Praksisen er avhengig av kontinuitet gjennom hele skoleløpet for at det endelige heftet skal bli komplett.

Refleksjonsspørsmål

• Hvordan kan vi i enda større grad bruke utviklingssamtalen til å drive frem positiv vekst og samarbeid?
• Hvordan sikrer vi at både foreldre og elever får være aktive deltakere i samtalene våre?
• Hvilke saker og tilbakemeldinger hører hjemme i selve utviklingssamtalen, og hva kan vi med fordel løse på andre tidspunkter?
• Hvordan kan vi involvere medelever og foreldre systematisk for å bygge opp under den enkeltes positive egenskaper?

Dette eksempelet er hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning. Rapporten handler om skole-hjem-samarbeid og hvordan dette utøves ved ulike skoler og i ulike kontekster. Den er laget av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra FUG, KS og Skolelederforbundet. Rapporten ble publisert 1. september 2026.