Ledelsen som spydspiss i skole-hjem-samarbeidet

Trappegang på skole
Bildet viser en trappegang på en skole.

I denne artikkelen kan du lese hvordan skoleledelsen fungerer som en sentral drivkraft i arbeidet med å utvikle et godt samarbeid mellom skole og hjem. Dette er ett av ti eksempler på skole-hjem-samarbeid, hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning.

I flere av caseskolene fremheves skoleledelsen som en sentral drivkraft i arbeidet med å utvikle et godt og tillitsfullt samarbeid mellom skole og hjem. Ledelsen beskrives å være tydelig til stede i skolens samarbeid med hjemmet gjennom konkrete rutiner og i arbeidet med å bygge en felles kultur der foreldrene møtes med respekt og anerkjennelse. I dette ligger en tradisjon med stor grad av tilgjengelighet og åpne dører, med fokus på hvordan både formelle og uformelle arena i møte mellom skole og hjem bidrar til å skape trygge samarbeidsrelasjoner.

Ved en av skolene er det utarbeidet egne verdier, rutiner og forventninger som ledelsen har samlet i et eget dokument som brukes aktivt i det daglige arbeidet. De ansatte forteller hvordan denne gjennomgås ved skolestart hver høst. Dokumentet inneholder blant annet råd og tips som kan være fint å ta med seg i egen arbeidshverdag. I skole-hjem-samarbeidet er blant annet et av rådene og være tidlig ute med forventningsavklaringer i samarbeidet mellom skole og hjem. Verdiene, rutinene og forventingene fungerer som en felles referanse for ansatte, og brukes også i møte med foreldre. Målet er å sikre at foreldre og elever møter en skole som framstår forutsigbar og samstemt, uavhengig av hvilken lærer eller ansatt de møter.

Utover nedfelte verdier og rutiner løfter ledelsen ved skolen frem skolekultur når de beskriver hvordan de jobber.  Dette er ikke konkrete tiltak som kan knyttes til enkelte hendelser og konkrete retningslinjer. Ledelsen er opptatt av å bygge psykologisk trygghet blant ansatte, styrke fellesskap og samarbeidsånd internt, mellom ansatte og mellom ledelsen og ansatte. I tillegg legger ledelsen vekt på å vise tillit, blant annet ved å gi ansatte autonomi i eget arbeid. Samtidig ser vi hvordan ledelsen praktiserer de verdiene den ønsker skal prege skolen og blir en modell for en kollektiv praksis i skolen og hos ansatte. Tillit, åpenhet og et positivt foreldresyn må komme til uttrykk i konkrete handlinger, ikke bare i planer og dokumenter. Ansatte beskriver det som en stor trygghet å vite at ansatte og ledelse spiller på lag, noe som er spesielt viktig når samarbeidet med foreldre blir krevende. Ledelsen er tilgjengelig, deltar ved behov og bidrar til å avklare forventninger og støtte ansatte i vanskelige saker.

Dette framstår som et lærende eksempel fordi det viser hvordan skoleledelsens kan skape gode rammer for samarbeid gjennom tydelig verdiforankring, felles rutiner og aktiv støtte til ansatte. Eksempelet illustrerer at godt skole-hjemsamarbeid i stor grad er et spørsmål om kulturbygging, og med en ledelse som går i front og viser vei både gjennom egne handlinger, samt ved å gi ansatte autonomi i eget arbeid. Slik blir ledelsen en lyktebærer i å utvikle en god kultur for skole-hjem-samarbeidet.

Sentrale aktører

  • Rektor og øvrig ledelse
  • Øvrige ansatte

Hva ser ut til å fungere godt

  • Ledelsen er tydelig på at foreldrene er en ressurs, og kommuniserer dette tydelig ut til personalet.
  • Verdier og forventninger formidles og følges opp i hverdagen, både i større og mindre møter.
  • Hele personalet arbeider ut fra felles prinsipper og rutiner.
  • Nye ansatte og vikarer introduseres til skolens praksis
  • Ledelsen går foran som et godt eksempel ved å omsette skolens verdier til handling i møte med ansatte, elever og foreldre.
  • Tilgjengelighet og Åpen dør for både ansatte, elever og foreldre
  • Ledelsen er tilgjengelig, synlig og deltar på ulike arena
  • Samarbeidet med foreldrene forstås som nødvendig for et godt elevarbeid
  • Kulturmarkører i skolen som plakater, bilder, tekst og slagord

Oppmerksomhetspunkter

  • Ledelsen må selv praktisere de verdiene og holdningene som ønskes utviklet i organisasjonen.
  • Verdier, forventninger og rutiner bør følges opp jevnlig slik at de blir en del av den daglige praksisen.
  • Hele personalet må involveres i kulturbyggingen for å sikre en felles forståelse og praksis.
  • Nye ansatte og vikarer trenger en god innføring for å bli en del av skolens kultur fra starten.
  • Tilgjengelighet og åpen dialog bør kombineres med tydelige roller og forventninger.
  • Et positivt foreldresyn må komme til uttrykk i konkrete handlinger og kommunikasjon med hjemmet.

Refleksjonsspørsmål

  • Hvilke verdier preger samarbeidet med foreldrene hos oss?
  • Hvilke dører holder vi åpne, hvordan gjør vi oss tilgjengelig for foreldre?
  • Hvordan støtter ledelsen ansatte i krevende situasjoner?
  • Hvordan sikrer vi at alle ansatte arbeider ut fra de samme prinsippene?

Oppsummering

  • Skoleledelsen fungerer som en sentral drivkraft for godt samarbeid mellom skole og hjem.
  • Tydelige rutiner og verdier skaper forutsigbarhet og tillit i samarbeidet med foreldre.
  • Ledelsen praktiserer verdiene i konkrete handlinger og viser vei for ansatte og foreldre.
  • Åpenhet og tilgjengelighet styrker relasjonene mellom ansatte, elever og foresatte.
  • Kulturbygging er essensielt for vellykket skole-hjem-samarbeid, med felles prinsipper og rutiner.

Dette eksempelet er hentet fra rapporten Når skole og hjem drar i samme retning. Rapporten handler om skole-hjem-samarbeid og hvordan dette utøves ved ulike skoler og i ulike kontekster. Den er laget av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra FUG, KS og Skolelederforbundet. Rapporten ble publisert 1. september 2026.

Forside av Når skole og hjem drar i samme retning
Forside av Når skole og hjem drar i samme retning

Meld deg på vårt nyhetsbrev.