Kun omprioriteringer – ingen friske midler til skolesektoren, er hovedtrekkene i statsbudsjettet for 2027. – Sulteforingen av norsk skole fortsetter. Det er skuffende med tanke på utfordringene vi står i, sier FUG-leder Ståle Kalkvik.
FUG-lederen merker seg også en klar mangelvare i beredskapens år: kunnskapsberedskap.
– Kunnskapsberedskap handler om å ruste barna og ungdommene våre for alt de blir utsatt for av falske nyheter, påvirkningskampanjer og så videre. Det blir det ikke mindre av i årene som kommer, og vi bør ligge i forkant. I beredskapsåret 2026 forventet vi derfor å se en tydeligere satsing på skolesektoren.
Her finner du Kunnskapsdepartementets statsbudsjett for 2027
Inn med smågrupper, ut med leksehjelp
Den største satsingen regjeringen slo i bordet med da statsbudsjettet ble lagt fram i dag, var de allerede kjente 465 millionene som skal gå til smågruppeundervisning i lesing, skriving og regning for elever på 1.–2. trinn og elever på 5. og 8. trinn. Tiltaket er en av flere omprioriteringer i 2027-budsjettet og pengene henter regjeringen i hovedsak ved å ta bort leksehjelp.
– Det blir spennende å se om smågruppesatsingen får effekt. Vi vet at det allerede er en del skoler som har hatt smågruppeundervisning i årevis. For elevenes del er det viktigste at undervisningen foregår på en måte som ikke er stigmatiserende, sier Kalkvik.
Usikker på felles tilskuddsordning
Når det gjelder lesing, er tilskudd til innkjøp av fysiske lærebøker, til skolebibliotek og bøker, samt til innkjøp av bøker i barnehage slått sammen til én felles tilskuddsordning. Samtidig er potten økt med 94 millioner kroner.
– Bra med en økning, men vi frykter at en lovfestet tilgang til fysiske lærebøker i grunnskolen vil føre til at innkjøp av trykte lærebøker blir prioritert, og at det dermed bare blir smuler igjen til skolebibliotekene og barnehagene.
