Mange foreldre sliter med å følge opp, og vi vet lite om hvordan vi skal styre chattekanaler og tilgang til nettsider på den digitale enheten skolen har tildelt barna våre. Allikevel er overraskende få foreldre negative til digitale læringsmiddel.
Et representativt utvalg har svart på Foreldreutvalget for grunnopplæringens undersøkelse Foreldres erfaring fra en digital skolehverdag (hele undersøkelsen finner du i bunn av saken). Her får foreldre spørsmål om sine erfaringer med pc-er og nettbrett elevene har fått utdelt på skolen.
Svarene tyder på at mange har mye å gå på når det gjelder foreldretilgang, kontroll over chattekanaler, tilgang til nettsider og oppfølging av barnets skolearbeid. Likevel er foreldrene positive. På spørsmål om hvorvidt bruken av digitale enheter har vært positiv eller negativ for barnets læringsutbytte, svarer bare 17 prosent at den har vært negativ.
Overraskende lavt tall
Utvalgsleder i FUG, Ståle Kalkvik, hadde forventet at flere var negative. 17 prosent ligger på nivå med hva foreldrene svarte på tilsvarende spørsmål i 2022.
– Debatten i media har stort sett handlet om foreldre som ønsker å fjerne digitale enheter, om erfaringer med dårlig personvern, og reklame rettet mot barn. 46 prosent sier også at digitale løsninger gjør det vanskeligere å følge opp barnets skolearbeid, sier han.
Undersøkelsen viser at foreldre flest får informasjon om IKT-regler og erstatningsansvar, mens det i liten grad informeres om temaene personvern og beskyttelse mot skadelig innhold. Pedagogiske valg og avveininger er det også svært få foreldre som får info om.
– Med tanke på dette er det overraskende at opplevelsen av læringsutbyttet er så positivt.
Høy tillit
Kalkvik tror det er den generelt høye tilliten til skolen som gjør at over fire av ti er positive.
– Når det er sagt: skolen må bli mye bedre på å informere og involvere foreldrene i den digitale opplæringen – ellers risikerer de at tilliten vår ryker.
Opplæringsloven er klar på at foreldre skal ha muligheten til å støtte og følge opp barna i skolehverdagen. Nesten halvparten mener at digitale løsninger gjør det vanskeligere å følge opp barna. I tillegg svarer ni av ti at de ikke har blitt tilbudt kurs eller opplæring.
– Skolen har mye å vinne på å tilby opplæring. Vi risikerer å reprodusere sosioøkonomiske forskjeller hvis manglende opplæring hindrer en stor gruppe foreldre å følge opp barna.
Må få bedre tilbakemeldinger
I fjor høst viste den internasjonale undersøkelsen ICILS at fire av ti niendeklassinger i Norge ligger på det laveste nivået i digital kompetanse. I FUGs undersøkelse svarer seks av ti foreldre at de ikke har fått noen tilbakemelding om barnets digitale ferdigheter fra skolen.
– En utviklingssamtale burde i større grad ta for seg elevens digitale ferdigheter. På den måten blir det lettere for foreldrene å vite hva de skal følge opp hjemme.
Syv at ti har med nettbrett hjem
Syv av ti foreldre oppgir at barnet bruker enheten de har fått både hjemme og på skolen. En av tre bruker den kun på skolen.
En av tre oppgir at barna bruker den digitale enheten til andre ting enn skolearbeid, 13 prosent vet ikke, mens 55 prosent svarer at de ikke bruker den til annet enn skolearbeid. Av de som sier at den brukes til annet enn skolearbeid er 30 prosent negativ til denne bruken, 31 prosent positive, mens 38 prosent svarer verken eller.
På et åpent spørsmål får foreldrene muligheten til å skrive hvilke andre aktiviteter barna bruker enheten til. Her svarer de fleste at den brukes til dataspill/gamning, Youtube og chatting med venner.
Lenke til undersøkelsen
Her kan du lese hele undersøkelsen som e-bok
Her finner du flere foreldreundersøkelser som FUG har gjennomført
