Hvordan kan barnehagelærere møte barn som bærer med seg erfaringer fra krig, flukt og uro? Gjennom leken – barnas eget språk – åpner det seg rom for trygghet, tillit og nye erfaringer. I teksten utforsker førstelektor Marit Heldal hvordan barnehagelæreren kan skape slike mulighetsrom i en verden i stadig endring.
Barnehagedagen er over og en ung kvinne som nettopp har ankommet leiren, kommer bort til meg og presenterer seg på engelsk. Hun lurer på om det er jeg som er «professoren». Jeg skjønner at hun mener fagperson, og svarer bekreftende. Mor forteller at hun er bekymret for barnet sitt som var vitne til at soldater fra opprørsstyrken voldtok henne i hjemlandet. Nå er barnet redd og vil være med mor hele tiden.1
Historien til denne kvinnen, er en av mange sterke historier jeg ble kjent med da jeg jobbet på Lesvos i 2017 – i det som da ble beskrevet som den største flyktningkrisen siden 2. verdenskrig.
Lek som uttrykk for traumebearbeiding
De siste ti årene har antall mennesker på flukt fordoblet seg fra 65 millioner i 2015 til 123 millioner i dag, og hvert fjerde sekund blir et barn tvunget på flukt (FN Sambandet 2025). Noen av disse barna kommer til en norsk barnehage, og i en foranderlig verden aktualiseres barnehagelærerens kunnskap om lek som barnas livsverden, der nye vennskap etableres og meningsfulle erfaringer får skje.
I flyktningleiren på Lesvos møtte jeg barn med erfaringer fra krig og flukt, og hvor disse erfaringene kom til uttrykk i leken. Jeg ble invitert inn i lek som handlet om å være på jakt etter fienden med granatkasting og skuddvekslinger (Heldal, 2025) og jeg fikk være med på flyturer i teltet på leting etter far (Heldal, 2021). Videre erfarte jeg hvordan bygging av en naturlekeplass inspirerte en engstelig gutt til å bygge sin egen hytte og danne vennskap og mer lek i fellesskap (Hagen & Heldal, 2025).
Barnehagelærerens ansvar i møte med sårbare barn
På innsiden av barnas lek, erfarte jeg at det groteske fikk mening og at knallharde forhandlinger resulterte i nye løsninger. Når jeg deltok i leken på barnas premisser oppsto en tillit mellom barna og meg. Erfaringer med tillit i møte med voksne var noe mange av barna slet med, fordi de ofte bar på vonde erfaringer forårsaket av voksne, slik som i historien over. Tilliten jeg fikk hos barna, ble også viktig i møte med barnas foreldre.
Barnehagelærere møter barn som av ulike årsaker strever med å forstå og reagere på informasjon fra omverdenen på en hensiktsmessig måte. Disse vanskene kommer kanskje til syne i atypiske atferdsmønstre. Som for eksempel at barnet ikke leker, skader andre barn eller trekker seg unna sosiale situasjoner. Særlig vanskelige erfaringer skjer også med barn som vokser opp i et fredelig samfunn. For voksne som arbeider med barn, kan det oppleves vanskelig å ikke kunne gjøre noe med årsaken til at barn har det vondt. Videre kan det være tungt å inneha kunnskap om at stressende hendelser kan endre de nevroutviklingsmessige prosessene i hjernen (Smith, Brandtzæg & Torsteinson, 2019 s.116).
Å stå i egen profesjonsrolle
For meg ble det viktig å skrive om erfaringene jeg opplevde, og følelsene jeg kjente på. I tråd med Løvlie Schibbye & Løvlie (2017), vektla jeg selvrefleksjon og selvavgrensning for å se meg selv utenfra samtidig som jeg observerte prosesser som skjedde i meg selv. Jeg opplevde betydningen av å lytte uten å stille for mange spørsmål, ikke love noe jeg ikke kunne gjøre noe med, og være tydelig på det jeg kunne bidra med – å være en god omsorgsperson for barna mens de var i barnehagen.
Erfaringens plass i barnas livsverden
Hvert barn har sin egen historie og sine egne erfaringer. Professor i pedagogisk filosofi, Hansbjørg Hohr (2018, s.117) uttrykker det slik: «Å erfare er noe barna gjør. Ingen kan gi dem erfaringer, og barna kan ikke få dem». Det handler om å se barnet som et aktivt handlende vesen og at erfaringer vi gjør, er unike.
Selv om barna og familiene i flyktningleiren på Lesvos representerer en virkelighet som kan virke fjernt fra den virkeligheten vi kjenner i Norge, er sannsynligheten stor for at barnehagelærere vil møte barn og familier med flukterfaringer. Disse barna trenger, i særlig grad, å gjøre nye og gode erfaringer i fredelige og demokratiske fellesskap. Slike fellesskap kan barnehager romme og barnehagelærere legge til rette for.
Nye erfaringer som kan overskygge de vonde
Når jeg skal beskrive opplevelsene mine sammen med barna på Lesvos, pleier jeg å si at det var som å komme tilbake til leken. Jeg hadde så inderlig lyst til å hjelpe slik at barna fikk bearbeide vonde opplevelser, men erfarte at det var når jeg ga slipp på hjelperrollen at barna inviterte meg inn i leken. Det var først da jeg ble med på deres premisser, at tillit ble oppnådd og mulighetene for å hjelpe faktisk kunne skje.
Barnet fra historien innledningsvis, bodde i flyktningleiren et års tid. I løpet av denne tiden var jeg tilbake tre ganger og fikk opplevde en gutt som gikk fra å utagere mot andre barn, til å vise omsorg for nyankomne og være med i lek. En av de frivillige jeg ble kjent med, fortalte meg at hun hadde møtt igjen barnet nord i Hellas mens familien ventet på permanent oppholdstillatelse. Da hadde barnet vist gjensynsglede, og mor ga uttrykk for at familien hadde det godt. Hvordan barnet har det i dag, vet jeg ikke. Men jeg er overbevist om at tiden dette barnet fikk i leirens barnehage, var viktig for bearbeiding av traumene barnet bar på.
Det er ikke mulig å fjerne vonde erfaringer, men en god barnehagelærer vet å legge til rette for at barn kan gjøre nye gode erfaringer – erfaringer som kanskje kan overskygge de vonde.
Om forfatteren
Marit Heldal er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Hun er forsker, foredragsholder, underviser og deltar i den offentlige samfunnsdebatten. I 2023 ble hun kåret til Årets barnehageinspirator av PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Heldal har publisert både vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, med særlig fokus på migrasjon, inkludering, veiledning, språk samt overgangen fra barnehage til skole. I tillegg har hun siden 2017 vært involvert i oppstart og drift av natur-og friluftsbarnehagen Mikros Dounias, lokalisert i en flyktningeleir på den greske øya Lesbos.
Du møter Marit Heldal på kveldsseminar for Barnehagedagen. Meld deg på her
Denne historien er fra kapittelet «Møter i en flyktningleir-veien til Mikros Dounias» fra boka «Barnehagelæreren i en foranderlig verden», Heldal, M., Hagen, T. L., Olaussen, I. O., & Haugen, G. M. D. (Eds.). (2023). Barnehagelæreren i en foranderlig verden: bærekraftige og kultursensitive praksiser (1. utgave.). Fagbokforlaget.
