Mobbing i barnehagen

Det er lett å bli fortvilet og utrygg når barnet ditt blir mobbet. Hva kan du som forelder gjøre og hva er barnehagens ansvar?

Alle barn har rett til et trygt og godt miljø i barnehagen. Mellom åtte og tolv prosent av barnehagebarna opplever mobbing, for eksempel ved å bli utestengt fra lek over tid, skriver regjeringen.no. Forskningsrapporten «Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen» viser at både barn, ansatte og foreldre mener at det foregår mobbing i barnehagen. Denne anerkjennelsen er viktig for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing og fremme trivsel og utvikling.

Hva er et trygt og godt barnehagemiljø?

At barnehagemiljøet skal være trygt betyr blant annet at barna ikke skal komme til skade og at barna skal føle at barnehagen er et trygt sted å være. Trygghet handler også om å vite at barnehagen tar tak hvis noe skjer.

At barnehagemiljøet skal være godt, kan blant annet handle om at barna skal trives i barnehagen, at det er inkludert i barnegruppen og opplever å være betydningsfull for fellesskapet. Det å gå i barnehagen skal være en positiv opplevelse og noe barnet ser frem til. 

Det er barnas subjektive opplevelse av barnehagemiljøet som avgjør om det er trygt og godt. De ansatte i barnehagen må være bevisst hva som påvirker det enkelte barns opplevelse av barnehagemiljøet (UDIR).

Betydning av lek og vennskap for et trygt og godt barnehagemiljø

Barnehagen skal legge til rette for utvikling av vennskap gjennom deltakelse og støtte barnas initiativ til samspill med andre barn, heter det i rammeplan for barnehager. Ifølge forskningsrapporten «Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen» er lek og vennskap er det aller viktigste for at barn trives. Derfor er det essensielt at de ansatte i barnehagen er til stede og engasjerer seg i barnas lek. 

For at barn skal kunne delta i lek med andre barn på en god måte er det viktig at alle barn utvikler lekekompetanse. For at barn skal kunne utvikle denne kompetansen må barn oppleve trygghet og trivsel. Gjennom erfaringer fra hverdagssituasjoner og lek sammen med andre tilegner barnet seg gradvis viktige sosiale ferdigheter som trengs som få fungere godt sammen med andre barn og voksen.

Les mer om: Barnet mitt trives ikke i barnehagen

Hva er mobbing i barnehagen?

I forskningsrapporten defineres mobbing i barnehagen slik: «handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barns opplevelse av å høre til og å være en betydningsfull person for fellesskapet og muligheten til medvirkning». I bunn og grunn handler det om at barnet ikke har det bra og går glipp av fellesskap, lek og læring.

Mobbing mellom små barn kan for eksempel være:

• Utestenging fra lek og aktiviteter
• Erting, bli ledd av eller kalt sårende ting
• Eiendeler blir ødelagt eller gjemt bort
• Slåing, dytting og lugging

Voksne kan også krenke barn med ord og handlinger, for eksempel ved å bruke karakteristikker som «sutrete», forskjellsbehandle eller utestenge.

Nulltoleranse til mobbing

Nulltoleranse handler om at barnehagen ikke skal godta krenkelser som utestenging, mobbing, vold diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike handlinger. 

Nulltoleranse skal ikke forstås slik at barn for eksempel ikke skal ha konflikter, for konflikter er en del av livet. Nulltoleransen er knyttet til krenkelser, men det finnes ingen tydelig fasit på grenseoppgangen mellom krenkelser og konflikter. Det som kan synes som en konflikt i ett tilfelle, kan framstå mer som en krenkelse i ett annet, fordi konteksten aldri er lik. Barn er ulike, og barns opplevelser kan være ulike selv om situasjonen framstår som noenlunde lik.  

Hva er krenkelser i barnehagen?

Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser, heter det i Lov om barnehager.

Lov om barnehager.

Hva er en krenkelse?

I barnehageloven brukes utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering som eksempler på krenkelser. Vi kan med derfor si at krenkelse handler om brudd på barns behov for å høre til, barns likeverd og personlige integritet.

Ulik forståelse og bruk av begrepene mobbing og krenkelser

Forståelsen og bruken av begrepene mobbing og krenkelse kan være ulik. Noen ganger er mobbing brukt som et eksempel på krenkelse, mens i andre tilfeller er mobbing og krenkelse likestilte begrep.

Noen mener at mobbing oppstår som en konsekvens av uheldige miljøbetingelser, at det vi forstår som mobbing er et resultat av komplekse sosiale prosesser, som angst for å bli ekskludert og lengsel etter å høre til. I disse teoriene er det fokus på hvordan sosiale og strukturelle system i barnehage og skole påvirker mobbeprosessen. Det kan dreie seg om hvordan for eksempel fysisk miljø, regler, rutiner og tradisjoner bidrar til uheldige betingelser for sosial samhandling.  

Andre definerer mobbing som en intensjonell, negativ handling, gjentatt over tid, og hvor det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom den/de som utøver, og den som blir utsatt for handlingene. 

I barnehageloven brukes utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering som eksempler på krenkelser. Vi kan med dette si at krenkelse handler om brudd på barns behov for å høre til, barns likeverd og personlige integritet. I loven og i rammeplanen for barnehage, legges det til grunn en forståelse av at barns læring og utvikling skjer innenfor en sosialt og kulturell ramme, noe som gjerne benevnes som det sosiokulturelle perspektivet. Konkret handler det om at barns læring og utvikling, på grunnlag av opplevelser, skjer i relasjon til det omgivende miljø (UDIR).

Les mer om: Barnet mitt trives ikke i barnehagen

Når ansatte krenker barn

Ansatte kan også krenke barn med ord og handlinger, for eksempel ved å bruke karakteristikker som «sutrete», forskjellsbehandle eller utestenge. 

Skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker barn

Gjennom paragraf 43 er det innført skjerpet aktivitetsplikt dersom en ansatt i barnehagen krenker et barn. Hvis en som jobber i barnehagen mistenker eller oppdager at en kollega krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende gi beskjed til styrer med en gang. Styreren skal varsle barnehageeieren. Hvis en som jobber i barnehagen mistenker eller oppdager at styreren krenker et barn, skal vedkommende gi beskjed til barnehageeieren direkte. 

Det er uakseptabelt at en som jobber i barnehagen krenker et barn og det vil innebære et grovt brudd på tilliten som barna og foreldrene skal kunne ha til de voksne i barnehagen.  

Hva er aktivitetsplikt i barnehagen?

I januar 2021 ble det innført tydeligere regler som skal sikre at alle barn har det trygt og godt i barnehagen. «Vi skal ha nulltoleranse mot mobbing, plaging og utestenging fra lek. Derfor endrer vi barnehageloven. Foreldre og barn skal være trygge på at barnehagen er et godt sted å være», kommenterte daværende kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

I paragraf 41 i kapittelet om psykososialt barnehagemiljø står det blant annet at alle som jobber i barnehagen har ansvar for å følge med på at barna har det bra. De har plikt til å gripe inn hvis et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. Det kan for eksempel være ved utestenging fra lek, plaging eller diskriminering.

Gjennom paragraf 42 har regjeringen innført aktivitetsplikt. Alle som jobber i barnehagen skal si ifra til styrer hvis de mistenker eller får vite at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen. I alvorlige tilfeller må styrer melde fra til barnehageeier (for eksempel hvis krenkelsene har pågått over tid og barnehagen ikke finner en løsning.)

Aktivitetspliktens fem delplikter

Plikten til å:

• Følge med
• Melde fra
• Undersøke
• Sette inn egnede tiltak
• Lage en skriftlig plan

I tillegg har alle som arbeider i barnehagen plikt til å gripe inn dersom et barn blir utsatt for krenkelser, følge med på hvordan barna har det og varsle dersom de får mistanke om eller kjennskap til at et barn ikke har det trygt og godt.  

Barnehagen har plikt til å undersøke saken og sette inn egnede tiltak dersom undersøkelsene viser at det er behov for det. Det er barnehagen som avgjør om det skal settes inn tiltak eller ikke.  

Hvis barnehagen oppdager at noen ikke har det bra, eller barnet selv eller foreldrene melder fra, skal personalet undersøke saken så fort som mulig. Det handler ikke om å finne bevis for eller mot, men å avdekke hva som er årsaken til at barnet ikke har det bra. Barnets følelser og opplevelser må tas på alvor. Det er utgangspunktet for å finne gode tiltak som kan bedre situasjonen.

Vi mener at det å behandle barn med respekt betyr å ta deres subjektive opplevelsesverden på alvor ved å lytte, forstå, bekrefte og videreformidle den kunnskapen barn formidler fra sitt ståsted.

Lund, m.fl.2015

Dersom det er behov for å sette inn tiltak, skal barnehagen lage en skriftlig plan som beskriver hvilke problemer som skal løses, hva barnehagen har planlagt, når tiltakene skal gjennomføres og av hvem og når tiltakene skal evalueres. Barnehageeieren har ansvar for at barnehagene følger reglene, og må legge til rette for at barnehagen oppfyller kravene i loven.

Hvem er omfattet av aktivitetsplikten?

Pliktene gjelder alle som har et ansettelsesforhold til barnehagen, uavhengig av om det er fulltid eller deltid, fast eller midlertidig, kort- eller langvarig. Også andre som jevnlig yter arbeid eller gjør tjeneste i barnehagen, er omfattet av formuleringen «som arbeider i barnehagen», uavhengig av hvem som er deres arbeidsgiver, eller om de mottar lønn. 

Det betyr at for eksempel at praksisstudenter, vaktmestere og renholdere også vil være omfattet av aktivitetsplikten. Derimot skal ikke personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg i barnehagen, omfattes. Eksempler på dette kan være personer som henter avfall eller håndverkere som utfører enkeltoppdrag. Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter barn i barnehagen er heller ikke omfattet av aktivitetsplikten.

Aktivitetsplikten – hvordan kan foreldre og barnehagen samarbeide?

FUB mener det er viktig at foreldre involveres i aktivitetsplikten. Det betyr at når du som forelder melder ifra om en bekymring, eller at barnehagen ser at ditt barn ikke har det bra i barnehagen, skal barnehagen samarbeide og involvere deg i prosessen med å skape et trygt og godt miljø i barnehagehagen. 

Når du melder ifra om en bekymring

Er du bekymret for ditt barn så skal barnehage lytte til deg. Du kan gjerne be om en samtale der du forteller hvordan du opplever barnets hverdag i barnehagen, hva barnet forteller hjemme, og om du har sett at barnet ditt har endret adferd i det siste. Spør også om barnehagen har sett noe av det samme som du har sett. Du kan forvente at barnehagen skriver et referat fra en slik samtale. Hvis ikke barnehagen gjør dette uoppfordret kan du be om det.

Barnehagen skal observere

Når du som foreldre har sagt ifra, eller barnehagen har fått kjennskap til at ditt barn ikke har det bra i barnehagen, skal barnehagen observere barnet. Observere vil si at de voksne i barnehagen følger ekstra godt med på ditt barn og hvordan det har det i barnehagen i utelek, lek på avdelingen, garderoben, måltidet osv. Dette gjør de for å få en oversikt over barnets situasjon.  

Følg opp med et møte

Når barnehagen har observert i en periode så er det å forvente at barnehagen inviterer deg som foreldre inn til et møte der barnehagen forteller hva de har observert. Hvis ikke barnehagen inviterer til et slik møte kan du be om det. På et slikt møte kan du dele med barnehagen hvordan det har vært hjemme i den perioden barnehagen har observert. Har det skjedd noe nytt, hva har barnet fortalt, har det blitt bedre eller er det likt som sist dere snakket sammen. 

Vurdere å sette inn tiltak og lage en skriftlig plan

Barnehagen skal så vurdere om det skal settes inn tiltak for å bedre barnets situasjon. Dersom det iverksettes tiltak, skal barnehagen lage en skriftlig plan. Tiltakene som settes i gang i barnehagen bør drøftes med dere foreldre. Dersom barnet er stort nok kan også det bli spurt om hva som skal til for at han/hun skal få det bedre i barnehagen.  

Evaluere tiltakene

I den skriftlige planen bør det settes opp et tidspunkt for evaluering av tiltakene. Evaluering betyr at man ser på de tiltakene man har prøvd ut og ser om hva som fungerer og hva som må endres på. Når planen skal evalueres bør det gjøres sammen med dere foreldre. Evalueringen bør være skriftlig. Når man ser at barnet igjen har det bra i barnehagen, kan arbeidet med tiltakene avsluttes.  

FUB oppfordrer alle barnehager til å ha gode rutiner for involvering av foreldrene i dette arbeidet. Det er styreren som har ansvar for at rutinen rundt aktivitetsplikten blir gjennomført, men du som forelder vil sannsynligvis ha mest kontakt med pedagogisk leder på avdelingen om dette. Du kan etterspørre barnehagens rutiner for arbeidet med trygt og godt barnehagemiljø hvis du er usikker på hvilke rutiner din barnehage har. 

Hva skal barnehagen gjøre for å forebygge mobbing?

Barnehagen skal sørge for at barna har det trygt og godt. De må jobbe systematisk for å forebygge mobbing og skape et miljø der barna trives. Det krever at de ansatte har et bevisst forhold til seg selv som rollemodeller. Grunnleggende verdier som respekt og omsorg skal prege kommunikasjonen med barn og kolleger.

Det å ha en venn og være en venn er et fint mål i det forebyggende arbeidet. Vennskap beskytter mot mobbing. Vår erfaring er at det er lurt å involvere barna i arbeidet med å skape et godt fellesskap. Snakk sammen om hvordan alle i barnehagen skal være mot hverandre.

Ifølge forskningsrapporten «Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen» er lek og vennskap er det aller viktigste for at barn trives. Derfor er det essensielt at de ansatte er tilstede og engasjerer seg i barnas lek. Et annet poeng er at mobbing ofte foregår utenfor de ansattes rekkevidde og kan være vanskelig å oppdage. Dermed må de være tett på og følge med på barnas samspill. Noen barn blir stille og trekker seg unna, andre gir tydelig uttrykk for at noe er vanskelig.

De ansatte må:

• Være sammen med barna
• Snakke med barna
• Være nær nok til å se og høre
• Være aktive, varme og engasjerte
• Bry seg
• Si ifra om at mobbing ikke aksepteres og sette inn tiltak
• Ta barna på alvor; lytte, bekrefte og videreformidle deres opplevelser

Hvordan kan foreldre være med å skape en tryggere barnehage?

Et godt samarbeid mellom foreldre og barnehagen er viktig for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. På samme måte som barnehagen skal involvere foreldrene i arbeidet med å lage et trygt og godt miljø for barna, må foreldre selv ta initiativ og engasjere seg. Alle voksne har ansvar for å hindre at barn føler seg utenfor eller ikke har det bra.

• Engasjer deg og meld fra dersom du oppdager mobbing blant barna.
• Bry deg om andres barn og inkluder dem i hverdagen. Hils, prat eller inviter med hjem.
• Snakk positivt om barnehagen, de ansatte og andres barn.
• Ha en god dialog med barnehagen og de ansatte, og ta opp ting direkte. 
• Støtt barnet ditt i å leke på kryss og tvers med de andre barna i barnehagen 
• Hold arrangementer for alle – og gå når du blir invitert