Ofte stilte spørsmål

Ofte gir foreldrene i barnehagen gaver til de ansatte i fellesskap. Dette blir som regel organisert av FAU i barnehagen. Men hva om du har lyst til å gi noe selv også? Mange foreldre er ikke sikre på om det er greit å gi en gave til de ansatte ved jul, sommer eller når barnet har siste dag i barnehagen. Barnehageansatte synes selvfølgelig det er hyggelig med liten oppmerksomhet som takk, men det er viktig å huske på at mange kommuner og barnehager har et reglement for hva slags gaver ansatte har lov til å ta imot, disse er ofte begrenset til et beløp. Det kan derfor være lurt å sjekke ut dette før man går til innkjøp av gaver. Men det er stort sett ingen regel om at dette ikke er lov.

Dersom det er flertall for det i foreldrerådet, er det ikke noe i veien for å gi en pengegave/annen gave til barnehagen. Hva barnehagen ønsker å bruke pengegaven til, kan enten diskuteres og avgjøres i foreldrerådet, samarbeidsutvalget eller i samarbeid med de ansatte i barnehagen.

Det hender at barns handlinger fører til skade på f. eks. et vindu i barnehagen, et annet barns briller eller en bil som står parkert ved eller på barnehagens område.

Barnehagen er ikke ansvarlig for utstyr og ting som barna har med seg hjemmefra. Barnehagens obligatoriske barnehageforsikringen dekker ikke skade på briller og andre eiendeler, da trengs det en privat ulykkesforsikring. Noen barnehager har ordninger hvor barn får dekket skader på briller, men dette er ikke lovpålagt og avhenger av hva slags forsikringsordning kommunen har. Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt for å høre hva som gjelder, det er ikke alltid reiseforsikring eller innboforsikring gjelder i barnehagen.

Hvis et barn får noe ødelagt i forbindelse med mobbing eller trakassering som barnehagen burde ha stoppet, kan man be barnehagen om erstatning. Det samme gjelder hvis en ansatt er uforsiktig, eller hvis barnehagen er uaktsom.

Et barn eller en ungdom er bare ansvarlig dersom skaden er påført med vilje (forsett) eller ved uaktsomhet og det «finnes rimelig» (skadeserstatningsloven § 1-1). Barnets alder er av sentral betydning. Når det gjelder spørsmålet om et barn har handlet uaktsomt viser Høyesterett til at utgangspunktet for vurderingen er om noen under 18 år har handlet annerledes enn barn og ungdom i samme aldersgruppe vanligvis handler eller ville ha handlet i samme situasjon. Høyesterett understreker også at det bør være adgang til å ta et visst hensyn ikke bare til den alders­gruppe barnet tilhører, men også det modenhetstrinnet barnet står på. Dersom barnet er ansvarlig, er foreldrene erstatningsansvarlige med inntil kroner 5000,-.

Foreldre kan bli ansvarlig for skade påført av barn, dersom de har «latt det mangle på tilbørlig tilsyn» (skadeserstatningsloven § 1-2). Når barna er i barnehagen, er det barnehagen som har tilsynsansvaret, og barnehagen kan bli ansvarlig på dette grunnlaget, selv om det ikke står i loven. Dette framgår av lovens forarbeider.

Det er eier eller eiers forsikringsselskap som blir sittende igjen med ansvaret/tapet dersom det ikke er grunnlag for å kreve erstatning eller det ikke er kjent hvem som har påført en skade.

Det finnes ikke et svar som passer for alle tvillinger, det er derfor viktig med god kommunikasjon mellom personalet i barnehagen og foreldre. Noen tvillinger har godt av å være på ulike avdelinger når de er i barnehagen, mens andre har det bedre om de er på samme avdeling.

Her er noen gode tips og råd fra Tvillingforeningen til tvillingforeldre om hvordan de kan forholde seg til barnehagen:

• Be personalet bruke barnas egne navn og ikke omtalt dem som «tvillingene»
• For å hjelpe personalet kan man unngå å kle dem helt likt, ha forskjellig hårklipp eller andre kjennetegn slik at det er lett å gjenkjenne barnet og bruke riktig navn. Her må foreldre bidra til samarbeid.
• Unngå å kategorisere barna som parvise motsetninger (den aktive/den passive, den stille/den bråkete, den sterke/den svake).
• Ros som styrker deres individuelle evner og interesser.
• Sammenlikn deres prestasjoner med hva den enkelte har tidligere prestert og ikke med hva den andre tvillingen har oppnådd.
• Det tar litt lengre tid å hente og bringe to barn og foreldre har krav på like fyldig rapport om dagens forløp for hvert av barna og ikke bare det dobbelte på samme tid.
• Be om å få to lapper – ett til hvert barn – om beskjeder fra barnehagen.
• Be om dobbelt time for foreldersamtale, en time til hvert barn og ikke begge barna på samme tiden som en.

Barnehageeier har ikke lov til å stenge barnehagen utover feriestengte dager og planleggingsdager, og når barnehagen har planleggingsdager og ferie skal komme klart fram av barnehagens vedtekter. Vedtektene er en skriftlig avtale mellom barnehageeier og foreldrene, og kan leses på barnehagens nettsider.

Dersom barnehagen ønsker å innføre nye bestemmelser rundt stenging av barnehagen og dette ikke er vedtektsfestet, skal forslaget forelegges foreldrene jamfør barnehageloven paragraf 4; Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.

Dersom foreldrene ønsker å påvirke barnehagens åpningstid, bør dette meldes inn som en sak til barnehagens Samarbeidsutvalg (SU). Forslaget bør sendes inn skriftlig med en begrunnelse, og bør være et ønske og behov fra flere foreldre. Hvor mange foreldre dette bør utgjøre sier loven ingenting om, men dette vil mest sannsynlig fremkomme av barnehagens vedtekter. Dersom vedtektene ikke beskriver forholdet, kan styrer eller barnehagens eier informere om dette.

Saken behandles i barnehagens samarbeidsutvalg og forslaget fra samarbeidsutvalget fremmes deretter for barnehageeier. I kommunale barnehager er det kommunestyret som behandler og vedtar slike saker, i private barnehager er det styret.

Det er vanlig at barnehagen informerer om planlagt stengning av barnehagen i starten av barnehageåret og for hele barnehageåret, i form av en helårsplan som foreldrene får tilsendt. Det er også vanlig at barnehagens vedtekter opplyser om dette. Vedtektene til din barnehage kan du finne på barnehagens nettsider.

Det er ingenting i barnehageloven som sier at barnehagen skal være stengt på sommeren eller i fellesferien, men det mest vanlige er at barnehagen stenger i juli. Det er også vanlig at barnehagen er stengt ved juletider og helligdagene i påsken. Når barnehagen din er stengt er regulert av vedtektene til de enkelte barnehagene, som er en signert kontrakt mellom barnehageeierne og foreldrene. Og så lenge foreldrebetalingen er justert i forhold til åpningstidene, er bestemmelser om feriestengt barnehage i orden.

Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Samiske barn har rett på samisk opplæring der de bor. Det stilles ikke krav om at barnehageansatte i barnehager utenfor samisk forvaltningsområde må beherske samisk, men skal ha kjennskap til, og legge vekt på den samiske kulturen.

Innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn utenfor samisk forvaltningsområde skal tilpasses barnas samiske bakgrunn.
Dette innebærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at personalet har kjennskap til, og legger vekt på, at også den samiske kulturen skal være en del av barnehagens innhold. Det skal legges til rette for at barna også kan få møte samisk språk.

Det er viktig at barnehagen så tidlig som mulig får informasjon fra foreldrene om at barnet har samisk bakgrunn, slik at de er klare når barnet skal begynne i barnehagen.

Er det helsemessige utfordringer som gjør at barnet ditt helst ikke bør være ute i barnehagen, for eksempel ved allergi?

Barnehageloven paragraf 37 sier at barn med nedsatt funksjonsevne (og det må da vurderes om ditt barn blir definert som dette) skal få et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud av kommunen. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen og i vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Om dette ikke vil være gjeldende for ditt barn vil de fleste barnehager strekke seg langt for å tilrettelegge for en best mulig barnehagehverdag for alle barna. Det vil være en god ide å ta kontakt med barnehagen for å se på muligheter.

• Kan de voksne i barnehagen få opplæring i å ta løpende vurderinger av om barnet kan være ute den dagen eller ikke?
• Kan barnet være inne sammen med en annen avdeling i tiden mens de andre barna er ute?
• Kan barnet være sistemann ut og førstemann inn?

Dersom dere ikke finner fram til en løsning ved ordinært samarbeid med barnehagen, kan dere involvere helsetjenesten i kommunen/spesialist for å få tilstanden vurdert i forhold til barnehageloven paragraf 37 og få hjelp til å vite hva dere har rett på. Ta kontakt med barnehagen så kan de videreformidle hvem dere skal kontakte, og hvordan dere eller barnehagen kan søke om ressurser til tilrettelegging for barnet i barnehagen.

Barnehageloven paragraf 12 sier: ”Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.”

Kommunen kan oppfylle rett til barnehageplass på tre måter:

1. Barnet får sitt første ønske oppfylt.
2. Barnet får sitt andre ønske oppfylt.
3. Barnet får tilbud om annen barnehage, men som likevel er i samsvar med paragraf 12.

Dersom foreldre ikke har fått første eller andre krav oppfylt kan det kreves en begrunnelse. Denne begrunnelsen kan også gis sammen med avslaget. Det er kun ved avslag på barnehageplass at foreldrene kan sende inn klage, eller dersom de har fått barnehageplass i en annen barnehage enn de hadde på prioriteringslisten.

Det er viktig å være klar over at dersom foreldrene takker nei, har de ikke rett til nytt tilbud. Det er heller ikke grunnlag for å klage når foreldrene har fått tildelt plass og de har mottatt begrunnelse.

Barnehagen velger selv hva slags tilbud de vil tilby, f.eks bare 5-dagers plass eller om de også tilbyr gradert plass. Dette bør komme fram i vedtektene.

Barnehager er ulike både i utforming og aktiviteter som tilbys. Dagens barnehager varierer både i eierform, størrelse, utforming og profil, men alle offentlig godkjente barnehager skal og må følge barnehageloven og dens forskrifter.

Barnehagebetalingen er regulert av loven med en maksimalsats. Maksimalgrense for foreldrebetaling sier at foreldrebetaling for en plass i barnehage ikke skal settes høyere enn en maksimalgrense. Betaling for kost kommer i tillegg. Barnehagen kan ta ekstrabetaling for tilleggstilbud og -ytelser, men disse skal være frivillige og komme utenom makssatsen.

Dersom foreldre eller andre mener at en barnehage ikke innfrir kravene til forventet kvalitet og/eller ikke gir det tilbudet som er pålagt dem gjennom lov og forskrifter, kan dette meldes til barnehagens ledelse via f.eks. foreldrerådet eller samarbeidsutvalget (SU). Når man ikke fram på denne måten, kan barnehagemyndigheten i barnehagens kommune kontaktes.

Hva din barnehage tilbyr mer spesifikt (åpningstider, opptakskriterier, planleggingsdager, foreldrebetaling etc.) står i barnehageeier sine vedtekter på barnehagens nettsider. Barnehagens vedtekter godkjennes og signeres av foreldre ved oppstart i barnehage.

Alle barnehager er forskjellige, både inne og ute, men det stilles krav til at barnehagens uteområder skal ha en kvalitet som står til barnas behov. Barnehagelovens paragraf 10 sier konkret at: “barnehagens fysiske rammer, dvs lokaler og uteområder må være egnet for barnehagedrift. Uteområder må utformes på en måte som tar hensyn til små barns behov for kroppslige utfordringer og som fremmer lek, læring om omsorg. Det står også i merknaden til loven: «Barnehagens fysiske omgivelser må ha kvaliteter som stimulerer motorisk utvikling gjennom lek og fysisk utfoldelse, og som samtidig er trygge for barn i ulike aldersgrupper. Uteområdene må derfor være egnet, både i utforming og størrelse, for variert lek og utfoldelse under trygge forhold.»

Dersom barnehagens krav til f.eks. uteområdet ikke står i forhold til lovens og forskriftens krav, må dette meldes inn til barnehagens ledelse eller til kommunen hvor barnehagen ligger.

En familiebarnehage er en barnehage med få barn og som har oppholdssted i et privat hjem. Familiebarnehagene har ikke krav om pedagogisk bemanning, den som har ansvaret for barna er en familiebarnehageassistent som skal motta veiledning av en barnehagelærer. Hjemmene som barnehagen driftes i skal kvalitetssikres og godkjennes av kommunen.

Forskriften om familiebarnehager sier om antall barn i familiebarnehager at: “et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er til stede samtidig. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn over tre år som er til stede samtidig. Er flertallet av barna under tre år, må antall reduseres. Bemanningen må være forsvarlig i forhold til barnas alder og forutsetninger.”

Ja, reglene for behandling av personopplysninger gjelder i både barnehagen,grunnskolen og videregående skole. Personvernforordningen (GDPR) medfører ny personvernlovgivning fra 2018 som gjelder for hele EU/EØS og definerer hvilke rettigheter som barn i barnehage og skole, ansatte og foresatte har når barnehage- og skoleeiere behandler opplysninger om dem. Barnehage- og skoleeier plikter å ivareta disse rettighetene.

Datatilsynet har mye nyttig informasjon om dette temaet, les mer om dette her.

Bemanningen i barnehagen er regulert i barnehageloven paragraf 18; “Bemanningen må være tilstrekkelig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.” Barnehageeieren har ansvar for at barnehagens bemanning og samlede kompetanse er tilstrekkelig til at loven og rammeplanens krav blir oppfylt. Kommunen som barnehagemyndighet har som ansvar å påse at barn får gode utvikling- og aktivitetsmuligheter i barnehagen. Dersom foreldrene opplever at barna i barnehagen ikke får det pedagogiske tilbudet rammeplanen for barnehager legger opp til på grunn av manglende bemanning, så er det sannsynlig at bemanningen ikke er tilstrekkelig. Dersom ditt barn, etter sakkyndig vurdering, har fått enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp skal det i dette vedtaket stå hva denne hjelpen skal bestå i og om det er personell ut over grunnbemanningen som skal gi denne hjelpen.

Les mer om barn med særskilte behov her

Ifølge forskrift om pedagogisk bemanning skal det være minimum én pedagogisk leder per 7 barn under tre år, og minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Pedagogiske ledere må ha utdanning som barnehagelærer eller annen treårig pedagogisk utdanning med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Den pedagogiske lederen i barnehagen har et helhetlig ansvar for planlegging av barnehagedagen i samsvar med rammeplanen, og innebærer omsorg for det enkelte barn, utvikling av det pedagogiske miljøet for barna, samarbeid med foreldrene og veiledning av det øvrige personalet. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet for inntil ett år om gangen, slik at en person som ikke oppfyller utdanningskravet kan jobbe som pedagogisk leder.

Antall pedagogiske ledere i forhold til antall barn gjelder for barnehagens totale bemanning sett i forhold til det totale antall plasser i barnehagen. Dette er uavhengig av organiseringen i løpet av dagen, de ulike dagene eller om barna er sammen i aldershomogene grupper.

Reglene om taushetsplikt i barnehage gjelder uansett alder, men brudd kan ikke straffes før man er blitt 15 år. Når veldig unge mennesker skal være i barnehagen må det i hvert tilfelle gjøres en individuell vurdering om den enkelte er moden nok til å forholde seg til taushetsplikten, og om det er forsvarlig at vedkommende jobber i barnehage.

Unge arbeidstakere, på lik linje med voksne, må skrive under på en erklæring, men leder må i større grad forvisse seg om at de unge faktisk forstår innholdet i taushetsplikten og får nødvendig opplæring.

Reglene om taushetsplikt i barnehage gjelder uansett alder, men barn under 15 år kan ikke straffes om de bryter reglene.

På en barnehageavdeling har pedagogisk leder vært sykemeldt hele barnehageåret. Avdelingen blir nå drevet av en assistent og to barne-og ungdomsarbeidere. De er flinke og gode med barna, men har ikke pedagogutdanning. Er dette lov?

Barnehageloven stiller krav om at pedagogisk leder skal ha utdanning som barnehagelærer. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet ifølge barnehageloven paragraf 17, men kun for ett år av gangen. Dersom fraværet varer utover et halvt år, bør det allikevel vurderes om det beste for barnehagen er at stillingen lyses ut eller om det settes inn vikar med nødvendige kvalifikasjoner.

I de tilfellene der foreldrene betaler kostpenger til barnehagen må det kunne forventes at barnehagen kjøper inn og dekker mat og drikke til barn som har en type matintoleranse. Dersom barnehagen ikke praktiserer dette, kan ikke barnehagen kreve kostpenger fra foreldre som medbringer egen mat og drikke til barnet sitt. Slik alternativ mat og drikke kan ofte ha en høyere kostnad enn ordinære matvarer, men dette bør ikke være et hinder for at barnehagen foretar innkjøpene av dette. Skulle innkjøp av alternativ mat og drikke føre til økonomiske utfordringer for barnehagen, må barnehagen i dialog med barnehageeier finne en løsning på dette. Eventuelt kan temaet bringes opp til diskusjon i barnehagens samarbeidsutvalg (SU).

De fleste barnehager har inntil fem planleggingsdager i året, og holder derfor stengt disse dagene. Planleggingsdagene er regulert i de ansattes tariffavtaler og myndighetene forutsetter at barnehagene har målrettet kompetanseutvikling for de ansatte.

Et heldagstilbud er definert som avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer. Utover dette sier verken forskriften eller tilhørende merknader noe mer om feriestengt eller åpningstider. Dette er heller ikke nærmere regulert i rundskriv eller lignende fra Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet. Det er først dersom barnehagen er stengt utover det som er fastsatt i vedtektene at foreldrene kan kreve reduksjon i betalingen. For eksempel dersom barnehagen er stengt på grunn av streik.

De aller fleste barnehager i Norge, både kommunale og private, pålegger foreldrene å ta sitt barn ut i fire uker ferie i løpet av et barnehageår. Disse fire ukene skal være betalingsfrie, det er også derfor mange barnehageeiere praktiserer 11 måneder betaling og en måneds betalingsfri, i de aller fleste barnehager er juli betalingsfri måned. Det skal altså ikke betales for pålagt ferie i barnehagen.

Når din barnehage har stengt i forbindelse med ferie, står spesifisert i vedtektene til barnehagen. Barnehagens vedtekter skal etter barnehageloven paragraf 7 ha bestemmelser om blant annet barnehagens åpningstider og oppholdstid for barnet. Dette omfatter også eventuelle feriestengte perioder og andre stengte dager i forbindelse med kurs og planlegging, jul, påske, sommer osv. Vedtektene til din barnehage står på barnehagen sine nettsider.

Mange barnehager gjennomfører dugnad en eller flere ganger i året og baserer dette på deltakelse av foreldrene. På dugnad i barnehagen, som gjerne er på våren, kan man få oppgaver som å rydde i uteleker, male gjerde, luke i blomsterbed eller fylle på ny sand i sandkassen. Noen barnehager ilegger foreldre som ikke dukker opp til dugnad en bot. Om dette er slik i din barnehage, og i så fall hvor mye, står beskrevet i vedtektene til barnehagen, som du ofte finne på barnehagen sine nettsider.

Barnehagens eier kan ikke ta høyere sats enn makssats, med noen få unntak:

1) at barnehagen sliter økonomisk og står i fare for å bli lagt ned

2) at kvaliteten på tilbudet vil rammes.

Før barnehagesatsen eventuelt kan settes høyere enn makssats, må saken behandles i foreldrerådet. Foreldrerådet i en barnehage består av alle foreldre med et barnehagetilbud. Det må være flertall for en økning i barnehagebetalingen i foreldrerådet. Det hender også at barnehagen gir spesielle aktiviteter som kommer i tillegg til det ordinære barnehagetilbudet. Ved slike tilfeller kan det komme ekstra kostnader.

I forskrift om foreldrebetaling i barnehager § 1 står det at utgifter for kost kan komme i tillegg til makssatsen. Kostprisen i barnehage skal ikke overstige de faktiske utgiftene barnehagen har for mat og drikke til barna. Dersom barnehagen har en egen kjøkkenassistent, kan lønnsutgiftene til denne tas med i beregningen.

Hva dekker betalingen?

Hva barna spiser i barnehagen er opp til hver enkelt barnehage, og prisen blir deretter. Det som er mest vanlig er at det blir servert brødmat, knekkebrød, korn og frukt tre ganger daglig, men ofte har barnehager også varmmat en eller flere ganger i uken.

Helsedepartementet har laget en “nasjonal faglig retningslinje” om mat i barnehagen, som de fleste barnehager forholder seg til, med råd om hva mat i barnehage bør inneholde:

• Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat.
• Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter.
• Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag.
• Barna bør få tilbud om lett- eller skummet melk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig.
• Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås.
• Spisemiljøet i barnehagen skal fremme helse, mat- og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt i måltidet.
• Barnehagen skal ta hensyn til barn med særlige behov knyttet til mat og måltider.
• Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt.

Det er ingen bestemmelser i barnehageloven eller tilhørende forskrifter som regulerer barnehageeiers plikt til å varsle om prisendring eller -økning. Forhold rundt prisjustering og betaling skal imidlertid være regulert i barnehagens vedtekter. I vedtektene bør det stå noe om at foreldrebetalingen skal følge vedtatte maksprissatser og noe om tidspunktet for reguleringen. Er det for eksempel sagt i vedtektene at foreldrebetalingen følger maksprissatsene og at prisregulering skjer med virkning fra 1. januar hvert år, er det ikke nødvendig med særskilt forhåndsvarsel. Dette har sammenheng med at barnehagens vedtekter er en del av avtalen mellom foreldrene og barnehageeier.

Dette er individuelt fra barnehage til barnehage og reguleres i barnehagens vedtekter. Dersom barnehagen er kommunal, vil kommunen ha en felles bestemmelse for samtlige kommunale barnehager. Noen kommunale barnehager praktiserer følgende regel: Dersom barnet blir borte fra barnehageplassen sin en måned eller mer p.g.a. skade/sykdom, så gis det fritak for oppholdsbetaling i hele perioden barnet er borte. Er barnehagen privat, skal eier sørge for å beskrive dette i barnehagens vedtekter.

Ved lang tids sykefravær anbefales det at barnets foreldre/foresatte sender en formell søknad til barnehagens eier om fritak fra foreldrebetalingen.

Flere barnehager må redusere daglig åpningstid, eller stenge hele avdelinger grunnet mangel på ansatte. Barnehageloven med forskrifter gir ikke hjemmel til å stenge eller begrense barnehagetilbudet på grunn av personalmangel, men noen gange må barnehager  allikevel gå til dette skrittet.

Foreldrebetaling er avtalt i kontrakten mellom barnehageeier og foreldre. Barnehageloven regulerer ikke kontraktsvilkår og konsekvenser ved kontraktsbrudd, men midlertidig stenging av barnehagen er et brudd på kontrakten mellom foreldre og barnehageeier,  noe som kan gi foreldrene rett til prisavslag

I barnehageloven paragraf 1 står det: “Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” Dersom barnehagen av ulike grunner ønsker å flytte over et barn under tre år fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling, er det derfor av stor betydning at dette gjøres i samråd med barnas foreldre. Foreldrene må alltid tas med på råd når en slik overflytting er tenkt, hvor en nær dialog mellom barnehagens ansatte og foreldrene er helt avgjørende.

Kunnskapsdepartementet mener at barn regnes som tre år fra og med august det året det fyller tre år. Dersom et barn under tre år flyttes fra småbarnsavdeling til storbarnsavdeling før barnet regnes som tre år, regnes barnet som to barn over tre år. Dette får konsekvenser for arealnormen, dvs. det må være nok plass på storbarnsavdelingen til å ta imot barn under tre år da disse barna krever større plass enn barn over tre år.

“Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” Det sier barnehageloven paragraf 1. Videre står det i paragraf 3 at: “Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.”

I alle barnehager skal det også være samarbeidsutvalg som er et organ for samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Barnehageloven paragraf 4 sier om samarbeidsutvalg at: “Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert.  Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.”

En sammenslåing og/eller nedleggelse av eksisterende barnehage er derfor, etter FUBs tolkning av loven, en sak  foreldrene i barnehagen skal involveres i og få uttale seg om, og det er barnehageeier som har ansvaret for at dette ivaretas.

Det finnes ingen økonomisk ordning for kurs til FAU eller SU-representanter, men FUB oppfordrer barnehagens FAU/SU om å sende en skriftlig søknad til barnehagens kommune om slike midler. Vi minner også om at FUB tilbyr gratis foredrag innenfor følgende temaer:

• Betydningen av samarbeidet mellom hjem og barnehage
• Mobbing og vennskap
• Vennskap i barnehagen
• Foreldrenes rett til medvirkning
• Lokale foreldreutvalg – hvordan og hvorfor

Hvis FAU ønsker å ha egen økonomi, er det fullt mulig for FAU å registrere seg som en egen forening og ha en egen konto i banken. Noen ganger kan FAU ha behov for å samle inn midler og disponere egen økonomi, til det beste for barna i barnehagen, og da kan det være kjekt med en bankkonto. En registrering som forening i Brønnøysundregisteret får økonomien inn i ordnede former. Pengene knyttes opp til foreningen og ikke til personene i FAU

Dette gir også en fordel fordi man kan gjøre det lettere for foreldre og andre å benytte minibank, Vipps eller andre løsninger.

Kunnskapsdepartementet skrev dette i et brev til Stortinget 13.12.2011:

“Eiere av flere godkjente barnehager må etablere samarbeidsutvalg i hver enkelt barnehage, og dette endres ikke ved at kommuner omtaler flere av sine kommunale barnehager som en felles kommunal virksomhet/enhet. Barnehageloven inneholder ikke hjemmel for dispensasjon fra kravet om samarbeidsutvalg. Hvis allerede godkjente barnehager skal slås sammen må det søkes om ny godkjenning etter barnehageloven. Bare der flere tidligere godkjente barnehager får godkjenning som én ny barnehage vil kravet til samarbeidsutvalg kunne oppfylles med ett samarbeidsutvalg.”

FUB tolker det derfor slik at det ikke er anledning til å slå sammen samarbeidsutvalg i flere barnehager. FUB ser det som svært viktig at foreldre til barn i barnehage har et lokalt samarbeidsforum hvor de har muligheten til å påvirke barnehagens innhold og drift og hvor foreldrenes medvirkning ivaretas. FUB mener det er uheldig at enkeltes foreldres mulighet til medvirkning og innflytelse i eget barns barnehagevirksomhet innskrenkes. Derfor bør ikke barnehagers samarbeidsutvalg slås sammen.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i barnehagen har taushetsplikt etter de generelle bestemmelsene i forvaltningsloven. Representanter i rådsorganene anses å utføre tjeneste i barnehagen.

Denne taushetsplikten gjelder uavhengig om om skjema om tausehetsplikt er signert eller ikke.  Det anbefales at det er rutiner for signering av taushetsskjema for su-medlemmer, for å skape en bevisstgjøring rundt taushetsplikten og med det bidra til å redusere risikoen for at taushetsplikten brytes.

Samarbeidsutvalget vil i noen tilfeller få informasjon som er personlig og det er derfor viktig at de kjenner til ansvaret de har for ikke å spre denne informasjonen, men samarbeidsutvalget skal ikke behandle saker som angår enkeltbarn eller enkeltforeldre.

Den gjelder også for foreldre som i forbindelse med deltakelse på turer arrangert av barnehagen, får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger. Taushetsplikten gjelder ikke dersom det er foreldrene og ikke barnehagen som er arrangør.

Samarbeidsutvalget består av foreldrerepresentanter, ansattrepresentanter og barnehagestyrer for å snakke om saker som påvirker barnehagehverdagen.  Foreldrerepresentantene er utvalgt av foreldrerådet, det er derfor viktig å huske at du skal ta med deg foreldrestemmen inn i samarbeidet med barnehagen. Som foreldrerepresentant i SU skal du derfor gi råd og innspill på hva dere som foreldre tenker om saker som blir tatt opp.

Før du skal i første møte i samarbeidsutvalget bør du lese gjennom vedtektene til din barnehages SU, noe de fleste barnehager har. Disse vedtektene vil beskrive hvor mange SU-møter barnehagen skal ha i året, hvordan dere skal velge leder, når sakslisten sendes ut og hvordan den gjøres kjent for de andre foreldrene, hvor referat skal legges etter møte og årshjul for hvilke saker skal opp i SU. Hvis din barnehage ikke har slike vedtekter kan du foreslå at dette bør lages.

I god tid før SU-møte sender styrer av barnehagen ut innkalling til møtet slik at medlemmene kan forberede deg. Du som SU-medlem kan også melde inn saker til styrer. Det er også fint at de andre foreldrene i barnehagen har mulighet til å vite når SU-møtene er, slik at de kan melde inn saker til deg.

Mange barnehager legger årshjulet for SU-møter og sakslistene til SU ut på digitale plattformer som barnehagen har. Da har alle foreldrene mulighet til å følge med på hvilke saker som skal opp i SU. I det første SU-møtet er det ofte valg av leder og nestleder. Der velges som oftest en foreldre som leder og en annen som nestleder. Videre velger man hvem som skal skrive referat. Mange velger at det er styrer som skriver referat fra SU-møtene.

Agendaen til et SU-møte kan se slik ut:

1. Godkjenning av saksliste og referat
2. Styrer orienterer om hvordan det går i barnehagen
3. Saker fra styrer
4. Saker fra SU-representantene
5. Eventuelt

Hvem har stemmerett i SU-møtet?

I SU har styrer rett til å uttale seg, men ikke rett til å stemme i saker. Når det eventuelt skal stemmes i saker, er det kun foreldre og de ansatte som har stemmerett. Skal leder av SU ha dobbeltstemme må det være fastsatt i barnehagens vedtekter, eller evt. i egne vedtekter for SU.

Referat fra SU-møtet

Etter møtet skriver referenten ferdig referatet og sender det ut til SU-medlemmene for å høre om det er innspill til referatet. Når alle har godkjent referatet, legges det ut der sakslisten ligger. Alle foreldre skal kunne lese referat fra SU-møtene.

FAU består av foreldre fra avdelingene i barnehagen, og skal være bindeleddet mellom foreldrene og barnehagen i saker som berører flere enn kun eget barn.

Husk at du skal representere alle foreldrene på din avdeling.

Før du skal i første møte i FAU bør du lese gjennom vedtektene til din barnehages FAU – hvis de har slike vedtekter. Disse vedtektene vil beskrive hvor mange FAU-møter dere skal ha i året, hvordan dere skal velge leder, når sakslisten sendes ut og hvordan den gjøres kjent for de andre foreldrene, hvor referat skal legges etter møte og årshjul for hvilke saker skal opp i FAU. Hvis din barnehage ikke har slike vedtekter kan du foreslå at dette bør lages.

Det kreves av barnehageeieren at den legger frem saker av viktighet for foreldrerådet. Dette gjelder saker som budsjett, pedagogisk rammeplan, driftsendringer og arealutnyttelse mv. Disse sakene blir ofte behandlet enten i samarbeidsutvalget.

Saker av viktighet som behandles i SU: Samarbeidsutvalget skal bli forelagt saker som er viktige for barnehagens innhold og virksomhet, samarbeidsutvalget skal også fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten, det står i barnehageloven paragraf 2. Det står for eksempel i forskriften om pedagogisk bemanning av en uttalelse fra barnehagens samarbeidsutvalg skal legges ved eiers søknad om dispensasjon fra normen om pedagogisk bemanning.

Saker av viktighet som blir behandlet i FAU: Dette kan være saker av en mer praktisk art, som for eksempel budsjett eller arealutnyttelse.

Samarbeidsutvalget:

• Er et lovpålagt organ som alle barnehager skal ha. Dette organet skal være «et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ», og skal sikre et godt samarbeid mellom barnehage og hjem.
• Samarbeidsutvalget skal bestå av like mange foreldre og barnehageansatte.
• Barnehageeieren kan være med i samarbeidsutvalget, men ikke ha flere representanter enn de andre gruppene. Hvis barnehagen er kommunal, representeres eieren av en eller flere lokalpolitikere/kommunestyrerepresentanter.
• Styrer har som regel ansvaret for å opprette utvalget og sette dagsorden
• I samarbeidsutvalget møtes foreldre, ansatte og barnehagestyrer for å diskutere saker som påvirker barnas hverdag. Her settes standarden for samspillet mellom hjem og barnehage.
• Barnehageeier er lovpålagt å legge fram «saker av viktighet» for samarbeidsutvalget. Dette er saker som påvirker hverdagen i barnehagen eller forholdet til foreldrene.

FAU:

• I mange barnehager er det vanlig praksis å opprette et arbeidsutvalg (FAU), men FAU er ikke et lovpålagt organ i barnehage, slik det er i skolen.
• Vanligvis velges det to representanter fra hver avdeling i en barnehage, som til sammen utgjør FAU.
• Styrer, ansatte eller barnehage eier er ikke medlem i FAU – det består kun av foreldre
• FAU kan løfte saker inn til SU
• Det er ikke lovpålagt noen saker som skal behandles i FAU. FUB anbefaler at det lages vedtekter som beskriver FAU sitt arbeid;
  • FAU sitt ansvar og mandat
  • Hvor mange møter dere skal ha i løpet av året.
  • Årshjul for hvilke saker  FAU skal jobbe med
  • Rutiner for hvem som velges inn i FAU og hvordan.
  • Når sakslisten sendes ut, hvordan den settes opp og hvordan foreldrene får den tilsendt.
  • Hvor referatet legges etter møter.

Foreldreråd i barnehagen er samtlige foreldre til barn i barnehagen. Dette er et lovpålagt organ (barnehageloven paragraf 4) som skal fremme foreldrenes fellesinteresser og bidra til et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldregruppen.

I mange barnehager er det vanlig praksis å opprette et arbeidsutvalg (FAU) i tillegg, men FAU er ikke et lovpålagt organ i barnehage, slik det er i skolen. Vanligvis velges det to representanter fra hver avdeling i en barnehage, som til sammen utgjør FAU.

Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget skal også i slike tilfeller settes sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldre og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. opplæringslova § 10-4 første ledd første punktum.

FUB får en del spørsmål om leder av samarbeidsutvalg i barnehage har dobbeltstemme. Tidligere framgikk det av forskrift til barnehageloven at leder av samarbeidsutvalget hadde dobbeltstemme. Slik er det ikke lenger da forskriften nå er opphevet. Nå er det slik at dersom leder av SU skal ha dobbeltstemme må det være fastsatt i barnehagens vedtekter, eller evt. i egne vedtekter for SU.

Barnehagen skal lære barna om tro og verdier, mens opplæring til tro er hjemmets ansvar.
Kirkegang er en frivillig sak. Dersom barnehagen skal være til stede på en gudstjeneste, må barnehagen være åpen på normal måte for barn som foreldrene ikke ønsker skal delta.
Den kristne formålsparagrafen må praktiseres på en slik måte at barn ikke kommer i noen lojalitetskonflikt mellom hjem og barnehage. Alle aktivitetene i barnehagen skal skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem

En henvisning inneholder generelle opplysninger om eleven, bakgrunn for henvisning, opplysninger fra foreldre og en pedagogisk rapport skrevet av barnehagen. Det bør fremgå tydelig av henvisningen hva man ønsker vurdert.

Henvisningen kan ikke sendes uten at foreldre har signert. Foreldrene får også tilgang til innholdet i henvisningen og eventuelle vedlegg som sendes med.

Når henvisning er sendt, vil den bli fulgt opp av en saksbehandler i PPT. Saksbehandleren bør ha dialog med både hjem og barnehage gjennom utredningsarbeidet.

Ja, foreldre har rett til å ha med seg en støtteperson når de skal i møte med barnehagen. Noen ganger kan foreldre føle at de står alene i møte med barnehagen. Særlig i konfliktsituasjoner kan det være godt for foreldre å ha med seg en person de har tillit til når de skal i møte med barnehagen. Enhver myndig person kan være støtteperson for foreldrene. Denne personen kan være f.eks. en representant for en organisasjon som vedkommende er medlem av, et familiemedlem eller en venn. Det er selvsagt viktig at vedkommende selv synes det er greit å være med i møtet, som en støtteperson.

En sakkyndig vurdering er et dokument som gir oversikt over hvilke utredninger som er gjort, og hva man har funnet ut om barnets styrker og særskilte behov. Den sakkyndige vurderingen skal konkludere med om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp eller ikke.

Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.

Den ferdige sakkyndige vurderingen sendes både barnehageeier, barnehagen og dere som foreldre.

SU skal ikke behandle enkeltsaker. I utgangspunktet skal foreldre som opplever at barna deres blir mobbet ta saken opp direkte med barnehagen.

SU kan på generelt grunnlag stille spørsmål til barnehagen om hvordan foreldre skal gå frem hvis de opplever at barnet deres ikke har et trygt og godt barnehagemiljø og hvilke rutiner barnehagen har når det meldes om mobbing.

Foreldrenettverk vil si at foreldre i en barnehage eller en gruppe blir kjent med hverandre og danner et formelt eller uformelt nettverk. De kan f.eks velge å ha faste kontaktmøter eller egne chattegrupper der de kan utveksle erfaringer om både dagligdagse saker og felles utfordringer knyttet til foreldrerollen.

Det kan være et forum for å bli diskutere felles «kjøreregler» for bursdagsfeiringer, være med hjem fra barnehagen, skjermtid, oppdragelse eller andre saker som er aktuelle.  Hovedhensikten er at foreldre skal komme sammen, dele erfaringer og støtte hverandre. Når foreldre blir kjent med hverandre og hverandres barn, øker trivselen til både barna og foreldrene. Det gir felles tilknytning til barnehagen og det legger grunnlag for inkludering i det sosiale fellesskapet.

Aktivitetsplikten gjelder for alle ansatte i barnehagen, både de som jobber  på avdelingene og barnehagens ledelse. Plikten gjelder i tillegg merkantilt personale,  renholdere, vaktmestere m.fl. som jobber i barnehagens lokaler eller på uteområdet gjennom deler av barnehagedagen.

Andre voksne som oppholder seg regelmessig i barnehagen er også omfattet av aktivitetsplikten. Det kan være helsesykepleiere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste og lignende.

Aktivitetsplikten innebærer at man som voksen skal følge med, gripe inn og varsle hvis man får mistanke- eller kunnskap om at et barn ikke har det trygt og godt i barnehagen.

Det står i barnehageloven, kapittel 8, at alle barn har rett til et trygt og godt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Barnehagen skal aktivt arbeide for å skape et positivt barnehagemiljø.

Det er spesielt alvorlig hvis en voksen i barnehagen utsetter et eller flere barn for krenkelser. Da skal styrer varsles snarest. Styrer har ansvar for å varsle barnehageeier, undersøke saken og sette inn tiltak.

Hvis det er noen i barnehageledelsen som står bak krenkelsene, skal den som får mistanken, varsle direkte til barnehageeier.

Alle som ønsker hjelp eller veiledning i en mobbesak, kan kontakte mobbeombudet. Det kan være barn eller foresatte, men også ansatte i barnehage. Mobbeombudet taler barnas sak.

Mobbeombudet kan for eksempel:

• gi råd til foresatte om hvordan man kan gå frem for å kontakte barnehagen i forbindelse med at barnet blir mobbet
• veilede i fastlåste konflikter
• gi bistand til barnehageledelsen for å sikre et trygt og godt miljø for barn

Det er mobbeombud i alle landets fylker.