Behov for tilrettelegging

I denne artikkelen vil du lære mer om:

Alle barn har behov for å bli møtt som likeverdige og å få delta på sine egne premisser uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn. Noen barn har derfor behov for tilrettelegging. “Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud”, det sier barnehageloven paragraf 37.

Loven om tilrettelagt barnehagetilbud skiller seg fra bestemmelsen om barn som trenger spesialpedagogisk hjelp, som også gjelder barn som ikke har nedsatt funksjonsevne. Noen barn kan ha behov for begge deler, og det skal da gjøres to ulike vedtak. Behovet for tilrettelegging kan bestå av at barnet trenger ekstra hvile, hjelp til gjennomføring av måltider eller lek, assistent som har særskilt ansvar med å følge opp barnets behov eller innkjøp av tilpassede leker eller læringsutstyr.

Utdanningsdirektoratet skiller mellom behov for spesialpedagogisk hjelp og behov for tilpasset barnehagetilbud slik.

Spesialpedagogisk hjelp:

  • Barnet har et særlig behov.
  • Skal styrke barnets utvikling og læring.
  • Det er barnet og barnets utvikling som er i fokus for hjelpen.
  • Skal bidra til at barnet er bedre rustet til å starte på skolen.
  • Barnet har begrenset nytte av det allmennpedagogiske tilbudet som blir gitt.
  • Det skal alltid foreligge en sakkyndig vurdering.
  • Hjelpen skal evalueres og det skal utarbeides årlig rapport med vurderinger av barnets utvikling.

Tilrettelegging

  • Barnet har nedsatt funksjonsevne.
  • Barnet trenger tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på lik linje med de andre barna i barnehagen.
  • Formålet med tilretteleggingen er at barnet skal få likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.
  • Gjennom tilretteleggingen forsøker man å få til en endring av barnets omgivelser i barnehagen, slik at barnet skal kunne nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte som de andre barna. For eksempel kan et barn med nedsatt funksjonsevne ha behov for individuell tilrettelegging for å kunne delta i lek, spise sammen med de andre barna eller være med på utflukter sammen med de andre. Tilrettelegging kan også for eksempel innebære at man får mulighet til hvile eller være skjermet i perioder, dersom dette er en forutsetning for at barnet skal nyttiggjøre seg barnehagetilbudet på en likeverdig måte.
  • Barn med nedsatt funksjonsevne vil ofte, men ikke alltid, ha en legeerklæring som sier noe om diagnose. Men det er ikke noe krav om diagnose for å kunne ha rett til tilrettelegging.
  • Tilretteleggingsbehovet er av en viss varighet og ikke helt forbigående.
  • Stiller ikke krav om sakkyndig vurdering.”

Utdanningsdirektoratet understreker videre at dette ikke er en uttømmende liste. “Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak og i noen tilfeller vil det være vanskelig å skille mellom hva som er spesialpedagogisk hjelp og hva som er tilrettelegging. Barnets beste skal alltid legges til grunn, slik at barnet får den hjelpen det har krav på».

I samarbeid med foreldrene

Ved tilrettelegging av individuelt tilpasset barnehagetilbud skal dette skje i nært samarbeid med foreldrene. Foreldrene skal gi sitt samtykke før det blir skrevet en sakkyndig uttalelse og før det blir fattet vedtak om hjelp. Foreldrene skal være kjent med innholdet i den sakkyndige uttalelsen og skal ha fått mulighet til å uttale seg før det blir fattet vedtak. I vedtaket skal det sies noe om innholdet i hjelpen og hvordan den skal gis. Hensikten med at noen barn har en slik rettighet, er at alle barn skal ha et likeverdig utbytte av det pedagogiske tilbudet i barnehagen.

I denne artikkelen vil du lære mer om:

Meld deg på vårt nyhetsbrev.