
Mer varmmat og mindre matpakkesmøring. Dette mener foreldre og ansatte om maten som serveres i barnehagen.
705 foreldre og 304 barnehagelærere ble denne våren stilt ulike spørsmål om mattilbudet i barnehagen. Både foreldre og ansatte sier de er fornøyde med tilbudet, men etterlyser også mer variasjon og flere varme måltider når barna setter seg til bords.
– Blant mye interessant er det i alle fall tydelig for meg at mange barnehageforeldre ønsker å slippe å smøre matpakke, og at mange kan tenke seg varmmat i barnehagen, sier utvalgsleder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Tor Eirik Rasmussen.
Dette betaler folk flest for mat i barnehagen
Han har selv to barn i Svanholmen Kanvas-barnehage i Sandnes og er blant mindretallet som får i både pose og sekk. Ikke smører han matpakke, og i barnehagen sørger kjøkkenassistenten for fem varme måltider i uka.
– Ja, vi er veldig heldige som får varmmat servert i barnehagen. Samtidig så ser vi jo også at vi betaler mer enn folk flest, sier han.
For 650 kroner i måneden får de 81 barna i barnehagen en rullerende seks ukers meny med fristelser som fiskesuppe, chili con carne, fiskewrap og taco med plantebasert kjøtt.
Funnene i undersøkelsen viser at foreldre flest blar opp mellom 250 og 450 kroner i månedlige matpenger. 42 prosent av de spurte forteller at det er de ansatte som står for matlagingen, mens litt over 20 prosent har egen kokk/kjøkkenansatt.
Flest kjøkkenansatte finner vi på Østlandet, der 30 prosent svarer at de har egen kokk.
30 prosent tilknyttet en barnehage på Østlandet svarer at de har egen kjøkkenansatt. I motsatt ende finner vi Nord-Norge der kun fire prosent av barnehagene har kjøkkenansatt. Her er landsoversikten:
- Østlandet 30 %
- Sørlandet – 24 %
- Vestlandet – 24 %
- Oslo – 20 %
- Midt-Norge – 18 %
- Nord-Norge 4 %
Bare fire prosent av de spurte meldte at de hadde egen matpakke med til alle måltidene, mens 25 prosent meldte om kombinasjon mellom matpakke og matservering.
Dette savner foreldrene
I all hovedsak melder både foreldre og barnehagelærere at de er fornøyde med mattilbudet i egen barnehage. I undersøkelsen får de også muligheten til å kommentere serveringen med egne ord. Her svarer flere at de ønsker «ekte mat» og mindre bruk av ferdigprodukter som tubeost, kjøpebrød og pålegg med mye sukker.
Mange svarer også at de er fornøyde med å slippe å lage matpakker. «Vi savner flere varme retter og mindre brødskiver», skriver en foresatt. Både foreldre og barnehagelærere påpeker at kostprisen begrenser kvaliteten på maten.
30 prosent av foreldrene svarer at mattilbudet var viktig når de skulle søke barnehage. Her har foreldre og ansatte forskjellige opplevelse. 58 prosent av barnehagelærerne mener at mattilbudet er viktig for foreldre når de velger barnehage.
97 prosent av foreldrene sier at kostprisen ikke har hatt noe å si for valg av barnehage.
– Må bli flinkere å snakke om måltider

Plutselig er vi tilbake i Svanholmen Kanvas-barnehage i Sandnes. Tor Eirik Rasmussen sitter igjen med en ok smak i munnen etter å ha lest seg igjennom undersøkelsen.
– Det kommer også fram at vi foreldre mener at mat sjelden blir diskutert i barnehagen. Fire av ti foreldre sier at mat har vært tema på foreldremøte de siste to årene, mens seks av ti barnehagelærere mener temaet har vært tatt opp. Mitt inntrykk er at mange av barnehagene gjør en kjempejobb med maten, men det er viktig å snakke om det. Måltidene gir ikke bare energi og næring, de er også en viktig sosial og kulturell arena, avslutter FUB-lederen.
Fakta fra undersøkelsen
Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra FUB i mai–juni 2025.
705 foreldre og 304 barnehagelærere deltok. De fleste foreldre betaler mellom 250 og 450 kroner per måned for mat. Nesten alle barnehager har et mattilbud, vanligst er at ansatte lager maten uten kokk. Foreldre (78 %) og barnehagelærere (88 %) er svært opptatt av hva slags mat barna får.
Se Helsedirektoratets retningslinjer for mat i barnehagen
Her finner du flere foreldreundersøkelser fra FUB