2024 har vært et år med både håp og skuffelser for barnehagesektoren. Her oppsummerer FUB-leder Tor Eirik Rasmussen sitt første år som utvalgsleder.
Da er jula snart over oss, i år igjen. Snart kommer en lite rast i bakken fra jobb og hverdag, og forhåpentligvis kos med folk en er glad i.
Dette har vært et begivenhetsrikt år. Et lærerikt år. Et annerledes år. Vi i utvalget har fått innsikt og lærdom om politiske prosesser. Vi har hatt møter med samarbeidspartnere. Vi har gjennomgått vårt første statsbudsjett. Vi har fronta våre prioriterte saker, samt andre viktige områder.
Vi har opplevd skuffelse, men vi har også opplevd håp.
Tannløse tiltak
Første håp for konkrete løft for sektoren hadde vi da statsbudsjettet kom i oktober. At regjeringen viderefører reduksjonen i maksprisen er positivt, men tiltakene for å bedre bemanning var tannløse. Det ble riktignok satt av 250 millioner kroner av kommunenes frie inntekter til styrking av bemanningen i barnehagen, men så lenge beløpet ikke er øremerket, er det all grunn til å frykte at pengene vil bli brukt til å dekke underskudd i kommunene. SV skal ha ros for å øke beløpet til 800 millioner kroner i budsjettforliket, men øremerkingen mangler fortsatt.
Det andre håpet vi hadde for en bedring i sektoren var det såkalte barnehageforliket 2.0. Det første barnehageforliket var en massiv satsing på barnehage for alle – med titusenvis av nye plasser hvert år. I så måte lever ikke dette barnehageforliket opp til forventningene i det hele tatt. De som hadde håpet på bemanningsløft for sektoren, kunne skuffet konstatere at det nok en gang endte med mye prat og lite handling.
- FUB har svart på en rekke høringer i løpet av året – her ser du hvilke
Lysglimt
Vi ser allikevel små, håpefulle glimt av «julestjerna». Det nye forliket ser ut til å sikre videre eksistens av over halvparten av landets barnehager, de private. Dette er positivt for foreldrene som var bekymret for fremtidens valgfrihet.
Beløpet tiltenkt bedre bemanning i barnehagene har faktisk økt til 800 millioner kroner. Selv om dette ikke er tilstrekkelig, er signalet positivt, og det kunne i teorien ha bidratt til en viss bedring dersom pengene faktisk nådde fram. Her det er viktig å understreke at vi – som en samlet foreldregruppe – ikke er maktesløse.
For selv om 800 millioner ikke finner veien, kan vi som foreldre følge opp. Snakk med de lokale folkevalgte som har prioritert å bruke pengene på noe annet enn bemanning. Hold presset oppe. Still krav. Spør hvorfor pengene ikke er brukt til det de egentlig skulle. Få gjerne lokalmediene med på laget.
Vi vet hva vi vil
Og blir det som vi frykter – at pengene brukes på å dekke underskudd i kommunen – så husk. Legg det på minnet. Husk dette ved neste kommunevalg. Hold de folkevalgte til ansvar.
Dagens politiske landskap virker til å være i endring. Ikke vet vi helt veien, og ikke vet vi enden på visa. Men vi har våre prioriterte saker, våre ledestjerner. Vi vet hva vi vil – og vi skal ikke gå oss bort på veien. Vi vil ha flere ansatte sammen med barna våre i barnehagen, vi vil at barnehagen skal være trygg for alle, og vi vil ha et større fokus på sunn og god mat i alle barnehager. Og jeg håper og tror, at vi som de tre vise mennene i «Julekveldsvisa» kanskje får sjå positive endringer før utvalgsperioden er over. Så ønsker jeg avslutningsvis at barn, foreldre, og ansatte etter hvert kan ‘puste på ei stund’ nå som jula er over oss.
God Jul!
