
Det å skulle beskrive hvorfor lek er viktig i barnehagen blir som å forklare hvorfor vi må puste eller spise. Jeg mener leken er like viktig, lek er faktisk livsnødvendig, skriver Anne Greve i sin fagartikkel til Barnehagedagen.
Lek er også en rettighet barn har, og barnehagen og skolen har en plikt til å sørge for at barn får leke. Likevel er leken truet i barnehagen. Etter at det ble tilnærmet full barnehagedekning i Norge, er det mange som har fått øynene opp for hvor viktige disse første årene er. Parallelt med retorikken om tidlig innsats – viktigheten av å hjelpe barn som har utfordringer tidlig – har en hel industri av programmer og tiltak utviklet seg med mål om å 1) finne de barna som sliter med noe og 2) tilby løsninger. Selv om intensjonen bak slike tiltak er velmenende, reduserer de tiden avsatt til lek for lekens egen skyld. Jeg har vært i barnehager der personalet sier at det nesten ikke er tid til vanlig lek, fordi det er så mange voksenstyrte aktiviteter som er pålagt dem utenfra.
Barnehagens og skolens viktigste oppgave
For å forklare lekens plass i barnehage og skole må jeg først si noe om hva formålet med disse to institusjonene er. Jeg mener at barnehagens og skolens viktigste oppgave, viktigere enn å oppnå ulike læringsmål, er å vise hvert enkelt barn at de har en verdi, at de gjør en forskjell, at det er noen som er genuint glad i akkurat dem og at noen vil savne dem dersom de er borte. Hvert barn skal hver dag erfare at de blir sett og verdsatt, for å bygge opp troen på seg selv og gleden ved livet. Et barn som har en solid porsjon selvtillit, tør å kaste seg ut i nye oppgaver som å lære nye ting. Da er det ikke så farlig å bomme eller å ikke få det til på første forsøk. Har du troen på at du kommer til å klare det, gjør det ikke noe om du må streve litt på veien.
Uten tap av ansikt
Her er det leken kommer inn. I leken kan barn utfordre seg selv og andre uten risiko for tap av ansikt. Leken er på liksom, og dermed er det ikke den som leker, som eventuelt taper ansikt om noe går galt, det er rollefiguren. Eller leken kan ta en ny retning, eller man kan rett og slett trekke seg. Lek er frivillig, det er ingen som kan tvinge noen med i lek. En gutt jeg ble kjent med, turte ikke å klatre øverst i klatrestativet. En dag vi lekte sirkus, ville denne gutten være panter. Og panteren turte å klatre helt opp! Hadde den snudd på halvveien, ville det vært panteren – og ikke gutten – som var «feig». Men gutten visste jo med seg selv at det var han som hadde våget.
En uheldig definisjon
Selv om jeg stort sett er begeistret for alt som kommer fra FN, finner jeg deres definisjon av lek uheldig. Definisjonen lyder: Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt eller strukturert av barna selv; den finner sted hvor og når mulighetene oppstår (FN, Generell kommentar nr. 17, 2013, s. 5). Dette kan det tolkes som at voksne ikke kan initiere eller delta i barns lek. Dette mener jeg er helt feil.
Voksnes rolle i barns lek
For det første er det ikke alle barn som kommer like lett inn i lek. Noen barn blir stående utenfor, enten fordi de ikke helt behersker lekspråket, eller fordi andre barn ikke vil ha dem med i leken. I slike tilfeller er det helt nødvendig at en leken ansatt, en som selv behersker lekspråket, kan bidra til å få i gang lek, enten med det ene barnet som ikke helt får til å leke, eller med flere andre.
Genuin kontakt gjennom lek
For det andre viser det seg at voksne som deltar i barns lek, oppnår genuin kontakt med dem (se f.eks. Greve, Bergvik & Kristensen, 2023 eller Fjørtoft, 2020). Ved å vise at du som barnehageansatt er oppriktig opptatt av hva barna liker å holde på med, viser du samtidig at du anerkjenner og liker barna. Ansatte som leker med barn, forteller at de får en helt spesiell og gjerne fortrolig relasjon til barna. Dette gir dem muligheten til å bli kjent med barna på en annen måte enn hva som ville vært mulig uten deltakelse i leken (Greve, Bergvik & Kristensen, 2023, s.166f).
Utfordringer med å delta i lek
Det kan være utfordrende å delta i lek på lekens premisser. Man må gi slipp på kontrollen og akseptere at ting ikke alltid går som planlagt. Leken kan ta en helt annen retning. Derfor må en god leker ha evne til å improvisere (se for eksempel Greve, Bergvik & Kristensen, 2023, kapittel 4). Alle som deltar i leken, kan komme med innspill til hvordan leken skal utvikle seg videre, men ingen kan regne med at akkurat dette innspillet blir godtatt av de andre lekdeltakerne.
Improvisasjonsteori lærer oss at innspill kan møtes med aksept, videreføring eller blokkering: deltakerne kan si JA, JA OG…, eller NEI. Barn og voksne som ofte opplever NEI, kan føle seg mislykket. For den profesjonelle læreren gjelder det å kunne reflektere over situasjonen, godta at ikke alle forslag blir akseptert av medlekerne, og kanskje finne på noe annet med de barna som eventuelt blir utestengt. Alle kan oppleve å ikke få være med, men en profesjonell lærer må håndtere avvisning uten å ta det personlig. Det kan være vanskeligere enn man skulle tro. Når man leker, gir man av seg selv. Det å leke, innebærer å uttrykke tanker, ideer og følelser, noe som kan gjøre avvisning sårt.
Lekens fordeler for ansatte
Men den som behersker lekspråket og viser seg som en lekbar barnehageansatt, kan forvente å få mange og nære relasjoner med barna, mange uforglemmelige øyeblikk og ikke minst: en opplevelse av å være en god profesjonsutøver som kan gjøre en forskjell i barns liv.
God lekelyst.
Anne Greve deltar på årets kveldsseminar for Barnehagedagen. Meld deg på her

Om forfatteren
Anne Greve er professor i barnehagepedagogikk ved barnehagelærerutdanningen på OsloMet – storbyuniversitetet. Hun er utdannet førskolelærer med lang erfaring fra arbeid i barnehage og barnehagelærerutdanning. Greve har publisert flere bøker og vitenskapelige artikler, både nasjonalt og internasjonalt. Hennes forskning fokuserer særlig på barns vennskapsrelasjoner i barnehagen, barns og læreres deltakelse i lek, samt barnehagelærernes profesjonshistorie.
Referanser
- Fjørtoft, B. (2020). Perlet furunål. Universitetsforlaget.
- FN (2013), Generell kommentar nr. 17 om barnets rett til hvile, fritid, lek, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet (art. 31). https://www.regjeringen.no/contentassets/1376fac2fe2a427389f9f94b52acdefc/crc-c-gc-17_en_nor.pdf
- Greve, A., Bergvk, E. & Kristensen, K. O. (2023). Sammen i lek. Fagbokforlaget.