{"id":216,"date":"2021-06-16T22:42:41","date_gmt":"2021-06-16T20:42:41","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/?p=216"},"modified":"2024-08-16T12:04:43","modified_gmt":"2024-08-16T10:04:43","slug":"teiknsprak-i-skulen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/teiknsprak-i-skulen\/","title":{"rendered":"Teiknspr\u00e5k, punktskrift og ASK\u00a0i skolen"},"content":{"rendered":"\n
\"Teiknspr\u00e5k\"
P\u00e5 biletet ser du ei jente som kommuniserar p\u00e5 teiknspr\u00e5k med ei anna jente. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I denne artikkelen kan du sj\u00e5 kva for rettar elevar har dersom dei har nedsatt h\u00f8rsel, syn eller evne til \u00e5 kommunisere gjennom talespr\u00e5k.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ringslova har ei rekke bestemmelsar som s\u00f8rger for \u00e5 ivareta behovet til desse elevane. <\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ring i og p\u00e5 teiknspr\u00e5k i grunnskolen\u00a0<\/h2>\n\n\n\n

Elevar med h\u00f8yrselshemming har rett til oppl\u00e6ring i og p\u00e5 norsk teiknspr\u00e5k. Foreldra til elevane vel om dei skal ha oppl\u00e6ring i og p\u00e5 norsk teiknspr\u00e5k. Elevar p\u00e5 8. til 10. trinn vel sj\u00f8lve om dei skal ha slik oppl\u00e6ring.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Dersom skolen ikkje har l\u00e6rarar som kan gi oppl\u00e6ring i norsk teiknspr\u00e5k, kan oppl\u00e6ringa givast p\u00e5 ein annan skole. Kommunen kan fastsetje kva skole oppl\u00e6ringa p\u00e5 norsk teiknspr\u00e5k skal givast p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

Kommunen skal tilby ein del av oppl\u00e6ringa i eit teiknspr\u00e5kleg milj\u00f8 dersom det er n\u00f8dvendig for at oppl\u00e6ringa i teiknspr\u00e5k skal vere pedagogisk forsvarleg.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ring i og p\u00e5 teiknspr\u00e5k i vidareg\u00e5ande\u00a0<\/h2>\n\n\n\n

Elevar med h\u00f8yrselshemming har rett til \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring ved hjelp av teiknspr\u00e5ktolk eller til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 vidareg\u00e5ande skolar som har oppl\u00e6ring i og p\u00e5 norsk teiknspr\u00e5k. Elevane som g\u00e5r p\u00e5 ordin\u00e6re vidareg\u00e5ande skolar, og som nyttar tolk, kan i tillegg velje \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring i norsk teiknspr\u00e5k. <\/p>\n\n\n\n

Retten til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 vidareg\u00e5ande skolar som har oppl\u00e6ring i og p\u00e5 norsk teiknspr\u00e5k gjeld berre innanfor dei utdanningsprogramma og programomr\u00e5da som skolane har tilbod om. Delar av denne oppl\u00e6ringa kan givast ved hjelp av teiknspr\u00e5ktolk.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Hos Statped kan du finne info, kurs og l\u00e6ringsressurser knytta til h\u00f8rselshemming<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ring i punktskrift i grunnskole og vidareg\u00e5ande\u00a0<\/h2>\n\n\n\n
\"Blindeskrift\"
Biletet viser ei hand som leser blindeskrift. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Elevar som er blinde eller sterkt svaksynte, har rett til n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring i punktskrift.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Hos Statped kan du finne info, kurs og l\u00e6ringsressurser knytta til <\/a>synsnedsettelser <\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

ASK \u2013 alternativ supplerande kommunikasjon i skolen<\/h3>\n\n\n\n

Nokre personar forst\u00e5r alt som vert sagt av andre, men manglar heilt eller delvis spr\u00e5k sj\u00f8lv.\u202fDei treng difor hjelp til \u00e5 bli forst\u00e5tt. For desse kan alternativ og supplerande kommunikasjon, forkorta til ASK, vere ei god kommunikasjonsform. <\/p>\n\n\n\n

Nokon vil ha behov for kommunikasjonsformer som erstattar talen fullstendig. Dette kallast alternativ kommunikasjon. Andre treng kommunikasjonsformer som st\u00f8ttar utydeleg, forseinka eller svak tale. Dette kallast supplerande kommunikasjon. ASK er alts\u00e5 alt som hjelp ein person til \u00e5 kommunisere effektivt n\u00e5r tradisjonelle m\u00e5tar \u00e5 kommunisere p\u00e5 ikkje er tilstrekkelege.  <\/p>\n\n\n\n

D\u00f8mer p\u00e5 alternativ og supplerande kommunikasjon kan vere handteikn, grafiske symbol eller talemaskiner. Kroppslege uttrykk som m\u00e5 tolkast og tilleggast meining av andre, er \u00f2g alternative kommunikasjonsformer. <\/p>\n\n\n\n

Lova seier at elevar som heilt eller delvis manglar funksjonell tale og treng alternativ og supplerande kommunikasjon, skal f\u00e5 bruke eigna kommunikasjonsformer og n\u00f8dvendige kommunikasjonsmiddel i oppl\u00e6ringa. Det same gjeld for dei som har l\u00e6retid i bedrift. <\/p>\n\n\n\n

Elevar og l\u00e6rekandidatar har ogs\u00e5 rett til den oppl\u00e6ringa dei treng for \u00e5 kunne bruke alternativ og supplerande kommunikasjon. Denne oppl\u00e6ringa kan vere ein del av den individuelt tilrettelagde oppl\u00e6ringa etter \u00a7 11-6. <\/p>\n\n\n\n

ASK i skolen\u00a0<\/h2>\n\n\n\n

Born som har behov for alternativ supplerande kommunikasjon i skolen er born som har medf\u00f8dde diagnosar, tilstandar som gjer at dei ikkje har utvikla tale eller born som kjem seint i gang med \u00e5 snakke. <\/p>\n\n\n\n

For elevane som treng alternativ supplerande kommunikasjon er det tre m\u00e5l som st\u00e5r sentralt i oppl\u00e6ringa: <\/p>\n\n\n\n