{"id":1573,"date":"2021-10-08T08:33:32","date_gmt":"2021-10-08T06:33:32","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/?p=1573"},"modified":"2023-05-25T09:19:09","modified_gmt":"2023-05-25T07:19:09","slug":"skal-trene-laererstudentene-i-a-ta-de-krevende-foreldresamtalene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/skal-trene-laererstudentene-i-a-ta-de-krevende-foreldresamtalene\/","title":{"rendered":"Skal trene l\u00e6rerstudentene i \u00e5 ta de krevende foreldresamtalene"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Bildet viser en bekymret mor som ringer en l\u00e6rer. foto: colourbox<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Se for deg at du er en nyutdannet, nyansatt l\u00e6rer med kontaktl\u00e6reransvar fra dag \u00e9n. \u00c5 bli kjent med klassen og nye kolleger og \u00e5 f\u00f8lge opp enkeltelever er t\u00f8ft nok i seg selv. S\u00e5 ringer den f\u00f8rste bekymrede mora eller faren … <\/strong><\/p>\n\n\n\n

– Det er ikke alle bekymra foreldre som er rasjonelle, men da skal vi huske p\u00e5 at det er l\u00e6rerne som skal v\u00e6re den profesjonelle part, sier Anette Nagelhus. Hun kan se tilbake p\u00e5 flere ti\u00e5r i skolen, b\u00e5de som kontaktl\u00e6rer og som inspekt\u00f8r. N\u00e5 jobber hun som seniorr\u00e5dgiver for Foreldreutvalget for grunnoppl\u00e6ringen (FUG).<\/p>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har hun og kollega Asbj\u00f8rn Tolo jobbet hardt for \u00e5 f\u00e5 en fot innenfor d\u00f8ra i l\u00e6rerutdanningen. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re studenter proffere p\u00e5 foreldresamarbeid.<\/p>\n\n\n\n

– Mye handler om \u00e5 forst\u00e5 at hjem-skole samarbeid er en integrert del av hverdagen som l\u00e6rer. Det kan komme fra dag \u00e9n. Jo bedre du kjenner hvilke utfordringer og hvilket ansvar som hviler p\u00e5 deg, jo st\u00f8rre mulighet har du for \u00e5 gj\u00f8re en god jobb som l\u00e6rer, sier duoen. <\/p>\n\n\n\n

En del av praksissjokket<\/h2>\n\n\n\n

F\u00f8rsteamanuensis Eva Bjerkholt ved Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge sa i januar i \u00e5r til NRK at s\u00e5 mye som 10.000 l\u00e6rere i Norge jobber andre steder enn i skolen. Samtidig kommer vi til \u00e5 mangle 4.000 l\u00e6rere i 2030 hvis man ikke f\u00e5r fart p\u00e5 rekrutteringen. <\/p>\n\n\n\n

Det s\u00e5kalte praksissjokket, som m\u00f8ter l\u00e6rerstudentene n\u00e5r de bytter ut studiebenken med klasserom og undervisning, skremmer mange nyutdannede l\u00e6rere over i andre yrker. \u00c5rsaken er ofte at de ikke er godt nok kjent med alt som m\u00f8ter dem av gj\u00f8rem\u00e5l og plikter i skolehverdagens. Foreldre som oppleves som krevende er ogs\u00e5 en del av sjokket. <\/p>\n\n\n\n

– Utviklingssamtaler kan v\u00e6re en ting, men hva med alle foreldretreffene som ikke er forberedt? Ting som har skjedd i et friminutt eller p\u00e5 vei hjem, f\u00f8r Ola eller Kari kommer hjem fra skolen? Hvordan h\u00e5ndterer du det dersom mor eller far banker p\u00e5 kontord\u00f8ra eller ringer deg for \u00e5 sp\u00f8rre om ting du ikke har full oversikt over? Det b\u00f8r du v\u00e6re forberedt p\u00e5 som l\u00e6rer, det vil skje, sier Nagelhus og Tolo.<\/p>\n\n\n\n

LES OGS\u00c5: <\/strong>Fem tips f\u00f8r utviklingssamtalen<\/a><\/h4>\n\n\n\n

– M\u00e5 \u00f8ves p\u00e5<\/h2>\n\n\n\n

De to er ikke i tvil om at hjem-skole-samarbeid b\u00f8r komme bedre fram i praksis i l\u00f8pet av utdanningen. <\/p>\n\n\n\n

– Man burde hatt st\u00f8rre fokus p\u00e5 samspillet med foreldrene i alle mulige situasjoner. Hvordan man tar den litt ubehagelige telefonen, utf\u00f8rer utviklingssamtaler, m\u00f8ter foreldre av barn med spesielle behov, eller foreldre av barn som ikke har det trygt og godt i skolen. Alt dette er det nyttig \u00e5 snakke om i praksis. I tillegg handler jo et godt skole-hjem-samarbeid om \u00e5 spille hverandre gode \u2013 til elevens beste. Det kan inneb\u00e6re at l\u00e6reren ogs\u00e5 m\u00e5 hjelpe foreldrene til \u00e5 bli gode st\u00f8ttespillere for egne barn. I l\u00e6rerutdanningen st\u00e5r faget i fokus, men man f\u00e5r ikke utretta s\u00e5 veldig mye faglig om man ikke har en relasjon til elevene og deres foreldre. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
P\u00e5 bildet ser du FUGs seniorr\u00e5dgivere Anette Nagelhus og Asbj\u00f8rn Tolo som finpusser p\u00e5 kursene som skal tilbys l\u00e6rerstudenter. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Duoen har brukt pandemi\u00e5ret til \u00e5 utforme et digitalt foredrag. Per dags dato er det holdt for l\u00e6rerstudenter i Troms\u00f8, Stord og Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge. P\u00e5 blant annet NTNU i Trondheim, Nord Universitet og Universitetet i Stavanger venter nye studenter p\u00e5 tre timers foredrag og refleksjonsoppgaver om hjem-skole-samarbeid. <\/p>\n\n\n\n

– Ikke v\u00e6rt borti <\/h2>\n\n\n\n

– L\u00e6rerstudentene sier at skole-hjem-samarbeid er noe de i liten grad har v\u00e6rt borti f\u00f8r. De setter pris p\u00e5 praktiske eksempler formidlet av noen som har kjent p\u00e5 oppturer og nedturer i skole-hjem-samarbeidet, b\u00e5de som l\u00e6rer og leder, men ogs\u00e5 som forelder selv, sier de, f\u00f8r de kommer med et \u00f8nske: <\/p>\n\n\n\n

– Foreldresamarbeid burde hatt en langt st\u00f8rre plass i rammeplanen enn det har i dag. Skole-hjem-samarbeidet er en viktig del av l\u00e6rernes hverdag. N\u00e5r vi lykkes med samarbeidet, f\u00e5r det faglig og sosial gevinst for enkelteleven og positive ringvirkninger i klassemilj\u00f8et, sier Nagelhus.<\/p>\n\n\n\n

– Skole-Norge utvikler seg raskere enn l\u00e6rerutdanninga. N\u00e5r det gjelder foreldresamarbeid har de alltid hengt etter. Vi m\u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 forst\u00e5 at her er det mye \u00e5 hente, sier Tolo. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

– Gull verdt i ny jobb<\/h2>\n\n\n\n

Foredraget «Foreldre som ressurs – mangfold, inkludering og st\u00f8tte» ser p\u00e5 foreldre generelt som en mangfoldig gruppe. <\/p>\n\n\n\n

– Det handler ikke bare om spr\u00e5k, religion, kultur eller legning, men ogs\u00e5 hvilken bagasje vi har med oss som mennesker. Som foreldre kan vi ha med oss d\u00e5rlig erfaring fra egen skolegang, eller vi kan v\u00e6re i en krevende livssituasjon. Kanskje er vi oppr\u00f8rt over skolens h\u00e5ndtering av en sak, eller vi har bekymringer for eget barn. Slikt r\u00f8rer ved ulike f\u00f8lelser i oss, og kan prege dialogen med skolen. Dette m\u00e5 skolen t\u00e5le \u00e5 m\u00f8te. Vi pleier \u00e5 si at skolen har brann\u00f8velser for \u00e5 bli gode p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere en krevende situasjon. Hvorfor ikke ogs\u00e5 \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere de litt utfordrende menneskem\u00f8tene? Eller \u00f8ve p\u00e5 \u00e5 spille andre gode? Det er nyttige \u00f8velser for l\u00e6reren, sier Nagelhus og Tolo.  <\/p>\n\n\n\n

De to finpusser n\u00e5 p\u00e5 et knippe kursmoduler som de h\u00e5per \u00e5 kunne tilby l\u00e6rerstudentene. Dette blir praktisk rettede kurs hvor faglig p\u00e5fyll sammen med verkt\u00f8y og metodikk skal bidra til \u00e5 utvikle studentenes handlingskompetanse p\u00e5 skole-hjem-samarbeid. Om det blir en del av l\u00e6rerutdanninga er h\u00f8yst usikkert. I utgangspunktet ligger det an til egne kveldskurs fra FUG.  <\/p>\n\n\n\n

– M\u00e5let er i f\u00f8rste omgang en kurs-pakke som studentene selv m\u00e5 velge \u00e5 ta utenom studiene. Det kan ende i et kompetansebevis som de kan legge ved jobbs\u00f8knaden. Vi tenker at det vil v\u00e6re gull verdt \u00e5 ha med seg inn i en ny jobb, avslutter Tolo.  <\/p>\n\n\n\n

\n