{"id":13342,"date":"2026-09-08T09:55:55","date_gmt":"2026-09-08T07:55:55","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/?p=13342"},"modified":"2026-09-08T10:53:48","modified_gmt":"2026-09-08T08:53:48","slug":"kommunalt-satsningsomrade-og-kollektive-utviklingsprosesser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fug\/kommunalt-satsningsomrade-og-kollektive-utviklingsprosesser\/","title":{"rendered":"Kommunalt satsningsomr\u00e5de og kollektive utviklingsprosesser"},"content":{"rendered":"\n
\"Gang
Bildet viser innsiden av en skole.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

I denne artikkelen kan du se hvordan det jobbes p\u00e5 to skoler i en kommune som har skole-hjem-samarbeid som satsingsomr\u00e5de.<\/strong> Dette er ett av ti eksempler p\u00e5 skole-hjem-samarbeid<\/strong>, hentet fra rapporten N\u00e5r skole og hjem drar i samme retning<\/a><\/em><\/strong><\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

To av caseskolene ligger i samme kommune. Skolene peker p\u00e5 hvordan et godt skole-hjemsamarbeid er utviklet gjennom en helhetlig forst\u00e5else p\u00e5 tvers av niv\u00e5 i kommunen og p\u00e5 tvers av niv\u00e5 og profesjoner i skolen. Kommunenes arbeid med skole-hjem-samarbeidet har v\u00e6rt et av flere satsningsomr\u00e5der i kommunen. Skoleeier har satt tydelig retning, bygd kapasitet og fulgt opp skolene via kvalitetsplan og dialog. Dette har f\u00f8rt til at skole-hjem-samarbeidet har st\u00e5tt p\u00e5 agenda hos ledelse og ansatte i samtlige kommunale skoler. Utviklingsarbeidet rundt skolenes samarbeid med hjemmet har v\u00e6rt et samspill mellom skoleeier, skoleledelse og ansatte, og er i stor grad realisert i m\u00f8tet mellom ansatte og foresatte i det daglige arbeidet i skolen. Utover \u00e5 sette retning har skoleeier lagt til rette for skolebasert kompetanseutvikling med egen modell for kompetanseutvikling som gjelder for alle skolene, samarbeid med UH og nettverk p\u00e5 tvers av skolene. For \u00e5 sikre foreldrenes stemmer inn i kommunenes utviklingsarbeid, inviterer skoleeier ledere av FAU til \u00e5rlig digital dialog. Disse m\u00f8tene gir foreldrene mulighet til \u00e5 f\u00e5 informasjon, stille sp\u00f8rsm\u00e5l og l\u00f8fte saker p\u00e5 vegne av foreldregruppa. Samtidig f\u00e5r kommunen direkte innspill fra foreldregruppa om opplevelsen av elevens skolehverdag. Dette forutsetter at FAU-representantene aktivt innhenter synspunkter fra foreldrene slik at disse m\u00f8tene blir en reell kanal for foreldremedvirkning og styrking av foreldredemokratiet. Videre er det utviklet egen veileder for skole-hjem-samarbeidet i kommunen. Denne tydeliggj\u00f8r blant annet forventninger, rutiner og roller, og gir et felles og forutsigbart utgangspunkt for praksis p\u00e5 tvers av skolene. Kommunenes satsningsomr\u00e5der f\u00f8lges opp av skoleledelsen, som har fokus p\u00e5 \u00e5 oversette f\u00f8ringene til lokale strukturer og praksiser.<\/p>\n\n\n\n

Noe som s\u00e6rlig kjennetegner disse caseskolene, er en gjennomg\u00e5ende holdning til viktigheten av et godt skole-hjem-samarbeid hos b\u00e5de ledelse og ansatte. Ledelsen og de ansattes beskrivelser av praksis gir et bilde av et skole-hjem-samarbeidet som i stor grad b\u00e6res av ansattes forst\u00e5else av \u00e5 bygge relasjon til foreldrene. Kontaktl\u00e6rer framst\u00e5r som en n\u00f8kkelperson, med tett og ofte uformell kontakt med foresatte gjennom telefon, meldinger og hyppige oppdateringer. Et viktig kjennetegn er ogs\u00e5 lav terskel for kontakt og tidlig dialog n\u00e5r utfordringer oppst\u00e5r. Videre ser vi at flere profesjoner bidrar aktivt i samarbeidet. I en av caseskolene har man l\u00f8ftet frem hvordan samarbeidet p\u00e5 tvers av profesjoner i skolen bidrar i et trygt og godt skole-hjem-samarbeid. For \u00e5 ivareta dette samarbeidet har skolen organisert timeplanen slik at hvert trinn har ukentlige m\u00f8ter hvor alle de voksne som inng\u00e5r p\u00e5 trinnet deltar i m\u00f8te, p\u00e5 tvers av profesjoner. Dette for \u00e5 blant annet sikre informasjonsflyt som vedkommer skolens samarbeid med hjemmet. Betydningen av sterke profesjonsfellesskap er ogs\u00e5 noe som preger disse skolene. Ansatte beskriver en \u00abvi-kultur\u00bb der ansvar for elever og foreldresamarbeid deles, og der kollegaer og ledelse brukes aktivt til st\u00f8tte i krevende situasjoner. Dette gir trygghet i samarbeidet med foreldre og bidrar til en mer samstemt praksis.<\/p>\n\n\n\n

Selv om det fra skoleeiers side er lagt tydelige f\u00f8ringer og rammer for skolenes samarbeid med hjemmet, er man opptatt av h\u00f8y grad av autonomi hos ansatte i skole-hjem-samarbeidet. Dette har blant annet f\u00f8rt til utvikling av en relasjonsorientert kultur preget av tillit, tilgjengelighet og et tydelig forebyggende perspektiv i begge caseskolene.<\/p>\n\n\n\n

Dette fremst\u00e5r som et l\u00e6rende eksempel da arbeidet med skole-hjem-samarbeid er forankret og utviklet systematisk p\u00e5 tvers av niv\u00e5er og akt\u00f8rer i kommunen. En tydelig retning fra skoleeier, kombinert med kapasitetsbygging. Oppf\u00f8lging og kollektiv kompetanseutvikling, har skapt en felles forst\u00e5else og prioritert praksis i skolene. Samtidig realiseres utviklingsarbeidet i det daglige samspillet mellom ansatte og foresatte, der relasjonsbygging, lav terskel for kontakt og tidlig dialog er sentralt.<\/p>\n\n\n\n

Sentrale akt\u00f8rer<\/h2>\n\n\n\n