Foreldre føler seg lite involvert ved overgangsfaser i skolen

Gutt får klem, mor, skole, elev
Bildet viser en ung skolegutt som får en klem av mora.

Over halvparten av foreldre svarte at de har fått lite informasjon om hvordan de selv kan bidra til en god start, enten barnet er i en overgangsfase fra barnehage til skole, barnetrinn til ungdomsskolen eller opp til videregående.

Opinion og FUG har gjennomført en undersøkelse om foreldres opplevelser av overganger fra siste året i barnehagen og opp gjennom skolegangen. Med overganger mener vi tidspunktet fra barnehagen og skolen begynner å forberede barna på skolen, og til barnet og ungdommen er sluset over og godt innkjørt i det nye skoleløpet.  

Høsten 2021 ble et representativt utvalg på 1000 foreldre i Norge spurt om hvilke erfaringer de sitter med etter barnet eller ungdommens siste gjennomførte overgang. Halvparten av foreldrene har erfaringer fra overgangen barnehage-skole, resterende halvpart fordeler seg relativt likt mellom overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og grunnskole til videregående.

Samme forventning uansett alder

– Resultatene viser at foreldre har forventning om og behov for å bli involvert, uansett hvor i utdanningsløpet barna våre er. Foreldre er en viktig ressurs, uansett om barnet er seks eller 16 år. Vi foreldre ønsker å følge prosessen. Det blir vi ikke uten informasjon og involvering fra skolen sin side, sier FUG-leder Marius Chramer. 

Over halvparten av foreldrene til de yngste melder at de i hovedsak fikk informasjon fra skolen hvor barna skulle begynne. Når barna skal over i ungdomsskolen er tendensen motsatt; her er det vanligst at foreldrene får mest informasjon fra avgiverenheten, altså barnetrinnet.  Ved overgang til videregående får foreldrene informasjon fra egne ungdommer (44 prosent) eller de innhenter informasjon selv (37 prosent). 

– Foreldre blir aller best informert når partene samarbeider om å sikre informasjon om overgangen. Så vet vi at slike rutiner kan være utfordrende å få til, særlig på større steder eller med eldre elever. Da blir planverk og rutiner viktig. God informasjon til foreldre når barnet skal over i en ny skole skal ikke være styrt av tilfeldigheter, sier Chramer.

Han understreker at skolen som er barnets neste destinasjon må være på tilbudssiden.  

– De som tar imot elevene vet mest om hvordan den nye skolehverdagen vil bli og hvilke forventninger som stilles. Når dette formidles direkte til foreldre, vil det gjøre oss bedre i stand til å følge opp og involvere oss. 

marius chramer
Bildet viser utvalgsleder for FUG, Marius Chramer.

Trygt å kjenne skolens praksis 

Chramer brenner for at foreldre skal kunne følge opp, men mener også at skolen må få gjøre egne tiltak. 

– Det gjøres mange gode forberedelser ute i skolene, men det er viktig at foreldrene får vite hva som faktisk gjøres. Bare 6 av 10 foreldre fikk oversikt over hvordan barnet ville forberedes på overgangen, resten sier at de i liten grad fikk oversikt. Dette er for svakt, sier Chramer. 

– Når jeg som forelder er informert om at femåringen skal på skolebesøk med resten av førskolegruppen, eller at 12-åringen vil få informasjon direkte fra rådgiveren på ungdomsskolen, så gir det meg som forelder en grunnleggende trygghet om at overgangen forberedes. Trygge foreldre gir trygge barn, understreker han.

Gir god startkapital

Noe annet som bidrar positivt, er å få vite hva vi selv kan gjøre for å gjøre det trygt for barna og ungdommen når de bytter skole. Undersøkelsen viser at over halvparten av foreldrene opplevde at de i liten grad fikk vite noe om dette. 

– Skolen må våge å være tydelig i sine forventninger til foreldrene, men også kunne gi råd og tips. Som foreldre ønsker vi det beste for våre barn og unge. Det betyr ikke at vi uten videre vet hvordan vi konkret kan bidra til at 12-åringen skal være i trygg i møte med et nytt og ukjent miljø på ungdomsskolen. I tilfeller der skoler løfter foreldrenes betydning og gir konkrete eksempler på hvordan foreldre kan støtte egne barn i møte med det nye, så gir det både foreldre og elever en helt annen startkapital foran overgangen. Dette gir også avkastning for skolen selv, og slik sett er dette vinn-vinn for alle, sier utvalgslederen, mener Chramer. 

Føler seg ikke lyttet til

En overgang er en epoke og en endring både for elever og foreldrene. At skolen som sender barnet videre og skolen som tar imot er tydelige på at de ønsker å lytte til foreldrene bidrar til økt trygghet og tillit. Undersøkelsen viser imidlertid at hele 55 prosent av foreldrene opplevde liten mulighet for medvirkning foran overgangen. Dette bekymrer FUG.

– Medvirkning handler om å få muligheten til å si sin mening og oppleve at man blir lyttet til. Det betyr ikke at man alltid får det slik man ønsker, men at man kan opplyse og bidra til at skolen tar gode beslutninger for flest mulig. Skoler og ansatte som er gode på medvirkning, skaper et godt fundament for samarbeid. Der foreldre opplever å ha en reell partnerrolle, står hjem og skole bedre rustet ved fremtidige utfordringer, mener Chramer. 

Involveres mindre og mindre

På spørsmål om grad av involvering i informasjonsoverføring til den nye skolen, svarer en av tre at de ble involvert. Over halvparten mener de i liten grad ble involvert. Her tar foreldre mest del i dette i overgangen fra barnehage til skole (47 prosent). Andelen faller til 35 prosent ved overgang til ungdomsskole og 22 prosent ved overgang til videregående. Foreldre får altså vite mindre om hva skolene deler av informasjon om barna deres, jo eldre barna blir.  

– Informasjonsoverføring er et sårbart punkt, og problemstillingene er mange. Det ser vi i henvendelser til våre skolerådgivere. Noen ganger handler det om at foreldrene forventer at informasjon blir gitt, uten at det faktisk blir gjort. Andre ganger kan det være at foreldre og skole ikke er enige om hva som er naturlig å dele. Noen foreldre opplever det også utfordrende eller utrygt når skoler vil starte med blanke ark og minst mulig informasjon om eleven som kommer, sier Chramer.  

Det finnes ingen fasit på hva som skal deles, men en ting er sikkert; skolen må spille på lag med de som vet mest om barnet.

– Vi tror dette er en suksessfaktor, uansett om barnet er 6 eller 16 år. Selvsagt skal de eldre elevene selv styre mer av informasjonen som deles, men vi har også sett at viktig informasjon fra foreldre har utløst tiltak som forhindrer drop-outs. Det må vi ta med oss. Involvering og dialog er rett og slett en del av den tidlige innsatsen, det å bygge laget rundt eleven og sikre kvalitet, sier FUG-lederen. 

FUG vil ha nytt lovverk  

Dagens lovverk krever at skolen skal samarbeide med barnehagen om barna sin overgang fra barnehage til skole og SFO. Kommunen har hovedansvaret, og er pliktet til å utarbeide planer for en smidig overgang til skolen. Veien videre gjennom utdanningsløpet er derimot ikke sikret gjennom lovverket.

– Barn og ungdommer er ikke nødvendigvis mindre sårbare når de går over i ungdomsskole eller videregående. Allerede fra 4. til 5. trinn kan overgangen oppleves krevende for mange. Vi må innse at overganger bærer med seg forventninger og nye muligheter, men også potensielle utfordringer. I denne sårbare situasjonen skal det ikke være overlatt til tilfeldighetene hvordan elevene blir ivaretatt, sier FUG-lederen.

I arbeidet med ny opplæringslov har FUG vært tydelige på at de ønsker et lovverk som sikrer alle overganger internt i grunnskoleløpet og fra grunnskole til videregående skole, på samme måte som opplæringslovens §13-5 gjør mellom barnehage og skole/SFO i dag.  

– Med et slikt lovverk og en tilhørende veileder for overganger gjennom hele utdanningsløpet, vil skoler og skoleeiere stå bedre rustet til å utvikle en praksis med flere felles trekk som blant annet ivaretar god dialog, involvering og tett samarbeid mellom skole og hjem. Dette gagner alle og trygger elevene bedre gjennom de sårbare fasene. 

– Ikke godt nok

Undersøkelsen tar for seg flere faser ved overgangen til en ny skolehverdag, men i denne artikkelen har vi valgt å fokusere på tiden før overgangen. Når vi tar med tiden etter skolestart så ser vi at flere får et positivt bilde av situasjonen. Allikevel sitter to av ti igjen med en dårlig opplevelse. Spørsmålene tar både for seg kvaliteten på overgangen, men også om man har opplevd at barnet har hatt det trygt og godt i prosessen.

– To av ti høres kanskje ikke så mye ut, men vi skal huske på at dette faktisk betyr at 200 foreldre sitter igjen med en dårlig totalopplevelse når barnet bytter skole. Det er ikke godt nok og det viser at vi har mye å gå på, avslutter FUG-lederen

LAST NED HELE UNDERSØKELSEN:
LES UNDERSØKELSEN SOM E-BOK

LES OGSÅ: Tips til foreldre med skolestartere

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Meld deg på vårt nyhetsbrev