Det hender at barns handlinger fører til skade på f. eks. et vindu på skolen, en med-elevs briller eller klokke eller en bil som står parkert ved eller på skolens område.
Et barn eller en ungdom er bare ansvarlig dersom skaden er påført med vilje (forsett) eller ved uaktsomhet og det «finnes rimelig» (skadeserstatningsloven § 1-1). Barnets alder er av sentral betydning. Når det gjelder spørsmålet om et barn har handlet uaktsomt viser Høyesterett til at utgangspunktet for vurderingen er om noen under 18 år har handlet annerledes enn barn og ungdom i samme aldersgruppe vanligvis handler eller ville ha handlet i samme situasjon. Høyesterett understreker også at det bør være adgang til å ta et visst hensyn ikke bare til den aldersgruppe barnet tilhører, men også det modenhetstrinnet barnet står på. Dersom barnet er ansvarlig, er foreldrene erstatningsansvarlige med inntil kroner 5000,-, selv om foreldrene selv ikke har skyld i skaden.
Det er altså ingen nedre aldersgrense, men forarbeidene til loven om erstatning uttrykker at det bare i helt ekstraordinære tilfeller er aktuelt med (personlig) erstatningsansvar for barn under skolepliktig alder (7 år da loven ble laget).
Foreldre kan bli ansvarlig for skade påført av barn, dersom de har «latt det mangle på tilbørlig tilsyn» (skadeserstatningsloven § 1-2). Når barna er på skolen, er det skolen som har tilsynsansvaret, og skolen kan bli ansvarlig for ikke å ha utøvet dette på forsvarlig måte, selv om det ikke står i loven. Dette følger av alminnelig erstatningsregler.
Det er eier (eller eiers forsikringsselskap) som blir sittende igjen med ansvaret/tapet dersom det ikke er grunnlag for å kreve erstatning eller det ikke er kjent hvem som har påført en skade.
