Organisering av skolekvardagen

Skoleåret

Etter opplæringslova §§ 2-2 og 3-2 skal opplæringa i grunnskolen og vidaregåande strekke seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 43 samanhengande veker i skoleåret. Det er departementet som gir forskrifter om samla tid til opplæring i grunnskole og vidaregåande.

Kommunen står fritt til å innføre eit anna tal undervisningsdagar enn 190, så lenge dagane blir fordelte innanfor ei ramme på minst 38 og maksimalt 45 samanhengande veker. Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver.

Departementet gir forskrifter om dagleg skoletid og pausar for elevane. Som hovudregel skal undervisninga gå føre seg mellom kl. 08.00 og kl. 15.30.

Fag- og timefordeling

All opplæring i fag skal vere etter læreplanane for Kunnskapsløftet.

Oppdaterte læreplaner finn du her.

Timetalet er fastsett som 60-minutts einingar for hovudtrinn i grunnskolen og for årstrinn i vidaregåande.

Det er fastsett eit samla minstetimetall for elevar på 1. – 7. trinn og for elevar på 8.-10-trinn som elevane har rett til. Skoleeigar står fritt til å tilby fleire timar utover dette. Det gjeld òg friskolar. Eit utvida timetal utløyser ikkje auka tilskot, og timane kan berre nyttast til opplæring etter læreplanane i Kunnskapsløftet.

Fag- og timefordelinga blir fastsett av styret til skolen. Friskolar som er godkjend for å drive etter alternative læreplanar må få fag- og timefordelinga godkjend som ein del av læreplanane i skolen.

Timetalet i fag er fastsett for hovudtrinn. For alle fag med unntak av norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timetalet fastsett for barnetrinnet (1.-7. årstrinn) og for ungdomstrinnet (8.-10. årstrinn). For faga norsk/samisk, matematikk, engelsk og naturfag er timane fastsette for 1.-4. årstrinn, 5.-7. årstrinn og 8.-10. årstrinn. På 5.-7. trinn er det avsett 76 timar til fysisk aktivitet.

Friminutt

Det er skolen som avgjer korleis skoledagen skal leggast opp. Det skal skje med utgangspunkt i at alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Alle born og unge har behov for små pausar for å kunne konsentrere seg og lære godt. Det treng ikkje alltid bety friminutt, men å gjere noko anna enn å fokusere på skolearbeidet.et.

Les meir om fysisk læringsmiljø her

Skolemåltid

Frå eit læringsperspektiv er måltida ein grunnleggande faktor for å fremje konsentrasjon og læring. I 2015 kom Helsedirektoratet med ei nasjonal fagleg retningslinje for mat og måltid i skolen. Den inneheld ulike oppmodingar for korleis elevane skal sikrast gode rammer for måltida og høg ernæringskvalitet på mat- og drikketilbodet. For mange barn og unge utgjer måltid i skolen ein vesentleg del av det daglege inntaket av mat og drikke, anten maten er teke med eller servert. Mat og måltid i skolen har difor stor betyding for kosthaldet og matvanene til elevane.

Her er nokon av dei generelle oppmodingane:

  • Elevane bør få nok tid til å ete, minimum 20 minutt
  • Mat – og drikketilbodet bør byggast på Helsedirektoratets kostråd
  • Det bør takast omsyn til elevar med matallergi og matintoleranse
  • Ved servering av varmmat bør det varierast mellom fisk, kjøt– og vegetarrettar
  • Sjokolade, potetgull, godteri og annan snacks bør ikkje bli tilbydd
  • Sjå alle oppmodingane her

Sjå alle oppmodingane her

Fysisk aktivitet

Ifølgje forskrift til opplæringslova § 1-1 a har elevar på 5-7. årstrinn rett til jamleg fysisk aktivitet utanom kroppsøvingsfaget. Til saman utgjer dette 76 timar. Målet er at alle elevar skal få ein meir variert og aktiv skolekvardag uavhengig av funksjonsnivå.

Framandspråk, fordjuping og arbeidslivsfag

Det er ein felles læreplan i framandspråk som gjeld for alle framandspråk bortsett frå engelsk, svensk og dansk. Elevar på 8.–10. årstrinn skal anten ha arbeidslivsfag, framandspråk eller fordjuping i engelsk, norsk, samisk eller matematikk.

Skoleeigar skal tilby opplæring i framandspråk etter læreplanen i framandspråk på nivå I i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk. I tillegg kan skoleeigar tilby andre språk, også ikkje-europeiske, etter same læreplan. Skoleeigar avgjer kva framandspråk elevane skal få tilbod om, og korleis tilbodet/tilboda skal organiserast.

Moglegheita til fordjuping i engelsk, norsk, samisk eller matematikk er eit alternativ for elevar som ynskjer å auke kompetansen sin i eitt av desse faga i staden for å byrja med eit nytt framandspråk. Skoleeigar avgjer kva fordjupingsfag elevane skal få tilbod om, og korleis dette skal organiserast.

  • Ha eit framandspråk i tillegg til engelsk på 8.-10.trinn samt dei to første åra i vidaregåande.
  • Ha arbeidslivsfag eller fordjupingsfag på 8.-10.trinn og eit framandspråk i tillegg til engelsk alle tre åra i vidaregåande.

Valfag for elevar på ungdomstrinnet

Skoleeigar avgjer kva valfag som skal bli tilbydd. Skoleeigar pliktar å setje i gang minimum to ulike valfag per skoleår. Timane som er sette av til valfag kan i staden nyttast til å ta fag frå vidaregåande opplæring..

Følgjande valfag vert tilbydd pr. 1.8.2022:

  • Demokrati i praksis
  • Design og redesign
  • Friluftsliv (tidligere Natur, miljø og friluftsliv)
  • Fysisk aktivitet og helse
  • Idéer og praktisk forskning (tidligere Forskning i praksis) 
  • Innsats for andre
  • Internasjonalt samarbeid
  • Kulturarv (tidligere Levande kulturarv)
  • Medier og kommunikasjon (tidligere Medier og informasjon) 
  • Praktisk håndverksfag
  • Produksjon for scene (tidligere Sal og scene)
  • Programmering
  • Reiseliv
  • Teknologi og design (tidligere Teknologi i praksis) 
  • Trafikk
  • Utvikling av produkter og tjenester (tidligere Produksjon av varer og tjenester)

Lekser og leksehjelp

Det er skolen som avgjer om elevane skal ha lekser eller ikkje. Lekser er altså ikkje lovfesta, men fordi elevane har plikt til å delta i undervisninga, kan verken dei eller føresette velje å droppe lekser dersom skolen har bestemt at elevane skal gjere lekser. Leksene skal tilpassast kvar enkelt elev ved behov.

Som føresette er det viktig å vere engasjert og støtte bornet i arbeidet med leksene. Skolen bør legge til rette for eit godt samarbeid med føresette, til dømes ved å arrangere sosiale kveldar der føresette får erfaring med å hjelpe born med leksene.

Ifølgje opplæringslova § 13-7a skal elevane i løpet av 1.- 10.trinn ha fått tilbod om til saman åtte veketimar med gratis leksehjelp. Kommunen avgjer sjølv korleis desse timane skal fordelast mellom dei ulike trinna, difor er det ikkje sikkert at alle trinn får tilbod om leksehjelp.

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Meld deg på vårt nyhetsbrev