– Nye trommer og sløydbenker gjør lite for inneklimaet

Marius Chramer, leder for FUG
Marius Chramer savner nok en gang tiltak mot det han kaller den norske skoleskammen.

– Etter min mening gjør regjeringen ingenting for å stanse vedlikeholdsetterslepet i norsk skole, sier FUG-leder Marius Chramer etter å ha sett statsbudsjettet for 2024.

13 000 lærere og 110 000 elever tilbringer time etter time i klasserom med elendig ventilasjon og dårlig luft, hver eneste dag. Med et vedlikeholdsetterslep på 96 milliarder kroner har FUG jobbet hardt for at regjeringen skal ta sin del av ansvar for å gi elever og ansatte den skolen de fortjener.

I statsbudsjettet for 2024 kom en rentekompensasjonsordning som får lite å si for mugg, slitasje og helsefarlig inneklima i norske skolebygg.

– Hjelper lite på helsefaren

Regjeringen har satt av en pott på én milliard kroner i rentefrie lån til mer praktiske læringsarenaer, varige investeringer i lokaler og utstyr i skoler. I praksis vil kommunene få dekket rentene når de tar opp lån for å investere i utstyr og skolebygg, som for eksempel bygging av skolekjøkken, musikkrom, sløydsaler og utstyr som kan gjøre skolen mer praktisk.

– Det er flott med nye sløydbenker og trommesett, men det hjelper lite på vedlikeholdsetterslepet og det elendige inneklimaet vi har i norske skoler, sier Chramer og lover å jobbe videre for å få regjeringen med på spleiselaget.

Samtidig understreker han at FUG er opptatt av at skolen skal være for alle, og roser forslaget om 127 millioner til innkjøp av utstyr til mer praktisk opplæring i skolen.

– Kunne vært mer offensive

FUG er som mange andre, bekymret for det lave antallet kvalifiserte lærere, og en nedgang i søkertallene til lærerutdanningen.

– Vi er klar over at det jobbes med en ny strategi for rekruttering av lærerne, men savner at det settes av friske midler for å jobbe med dette. Vi hadde forventet at regjeringen gikk mer offensivt til verks for å snu denne situasjonen så fort som mulig.

På den positive siden merker FUG seg at det er satt av 40 millioner kroner ekstra til å styrke arbeidet med digitaliseringen i skolen.

– Målet om å hjelpe lærerne med å finne digitale læremiddel i en felles nasjonal tjenestekatalog, er noe vi har spilt inn flere ganger. Vi vet at mange foreldre er opptatt av balansen mellom bruk av skjerm og bøker og er spente på arbeidet med en universell utforming av læremidler.

LES OGSÅ: – Tilstanden i norsk skole er en skam

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Meld deg på vårt nyhetsbrev