Mobbing topper foreldrestatistikk

At flere elever melder om mobbing i Elevundersøkelsen er ingen overraskelse for Foreldreutvalget for grunnopplæringen. Mobbing og utrygt skolemiljø var også temaet flest foreldre henvendte seg til FUG om i 2022.

– Elevundersøkelsen er trist lesning, men vi er ikke overraska. Elever som er utrygge på skolen på grunn av mobbing og dårlig klassemiljø gjenspeila seg også i foreldrerådgivningene våre i fjor, sier leder for FUG, Marius Chramer.

FUGs skolerådgivere tok totalt imot 451 skolerelaterte problemstillinger i fjor. Flest fra foreldre, men også fra skoleansatte og skoleledere som ber om hjelp og råd om hjem-skole-samarbeid. For første gang var rådgivninger relatert til ulike former for utrygghet og mobbing på topp. 38 prosent av henvendelsene dreide seg om dette.

Enkeltelever går over grensen

Elevenes tilbakemeldinger i Elevundersøkelsen ser ut til å rime godt med foreldrenes. I 2022 opplevde elevene en økning i mobbing på 10. trinn og i vg1 sammenlignet med året før. På 7. trinn har har andelen økt siden 2018. Det reflekteres også i foreldrerådgivninger de siste årene. I 2020 var veiledninger som gjaldt mobbing/utrygt skolemiljø på fjerde plass når FUG gjorde opp regnskap. I 2022 topper det statistikken.

Skolerådgiverne møter på stadig flere fortvilte foreldre med barn som opplever utrygghet, enten ved ulike former for mobbing eller barn som rett og slett opplever at voksne på skolen krenker dem. Mange saker handler om enkeltbarn eller mindre grupper som skaper dårlige klassemiljø på grunn av utagerende oppførsel. Vold og trusler mot både medelever og lærere er en gjenganger.

– Mange foreldre opplever at skolen ikke gjør nok for å skape trygghet når enkeltelever går over grensen. Her får vi spørsmål fra både foreldre som selv har barn som har utført vold eller mobbing, i tillegg til andre foreldre, som opplever at noen få ødelegger klassemiljøene. I disse situasjonene er det ikke bare lovbrudd, men også brudd i kommunikasjonslinjene mellom de involverte. Det er viktig å påpeke at skolen har ansvaret for at reglene må overholdes i 9A-saker, men vi som foreldre har også et oppdrageransvar, sier Chramer.

Alt handler ikke om pandemi

Foreldresamarbeidet har utvilsomt fått seg et skudd for baugen under pandemien. Spørsmålene er som vanlig mange rundt organiseringen av FAU og mange utvalg og foreldre har bedt om FUGs foredrag «Inkluderende skole- og klassemiljø – hvordan kan foreldrene bidra?». Mye godt inkluderingsarbeid kan gjøres i foreldregrupper og FAU-arbeid.

Selv om pandemien og streiken åpenbart har hatt en negativ innflytelse på skole- og klassemiljø, tror Chramer det er flere årsaker.

– Erfaringer vi har gjort over flere år viser er at det er noen skoler som er flinke på inkludering og skolemiljø, og andre som er mindre flinke. Så kan vi spørre oss om pandemien har skapt enda større forskjeller mellom disse skolene.

Uløselige mobbesaker

Flere av rådgivningene handler om mobbesaker som ikke lar seg løse. Skolerådgiverne hører jevnlig fra mødre og fedre som kjemper årelange, utmattende slag for barna sine.

Et eksempel er en gutt på barneskolen som har slitt i tre år. Foreldrene forteller at han ofte må tvinges ut av bilen og inn på skolen. Gutten har selv satt ord på problemene, men skolen følger ikke opp. Blant forholdene som har endt opp på Statsforvalterens bord er verbale trusler og fysisk maktbruk fra ansatte.

Statsforvalter har gitt gutten og foreldrene medhold flere ganger og skoleleder har fått beskjed om å jobbe med de ansattes holdninger mot eleven. Når skolen har lukket et avvik, dukker det opp et nytt. Resultatet blir en seigpinende klagejenka for familien.

– Det er helt uakseptabelt at elever som klager – og får medhold hos Statsforvalter – går i år etter år og kjenner på at skolen allikevel ikke tar varige grep. Skoler som tar eleven på alvor, som møter foreldrene med respekt, har en mye større forutsetning for å lykkes. Det handler å jobbe helhetlig og systematisk. Det er helt avgjørende, det ser vi særlig i saker som gjelder ufrivillig skolefravær, sier FUG-leder Marius Chramer.

Prøver å kuppe agendaen

FUG fortsetter å få mange telefoner og mailer som gjelder FAU-arbeid. En klassiker er rektorer som oppfattes lite interessert i samarbeid med FAU med mindre det gjelder kakebaking, tilstelning av påskelunsj og vedlikehold i skolegården. Vi får også telefoner fra skoleledere som melder om at enkeltmedlemmer i FAU prøver å kuppe agendaen ved å skyve frem saker som gjelder egne barn.

– FAU er så mye mer enn et dugnadslaug; en skulle tro at skolene hadde forstått dette nå. Et FAU som fungerer og samarbeider godt med skolen, kan skape fysiske og skolemiljømessige løft som skolene bare kan drømme om å få til på egen hånd, sier Chramer og peker på FAU på Sagene skole, som blant annet fikk inn 12 millioner til oppgradering av skolegården, og som skaffet midler til nytt skolebibliotek.

LES MER OM DET SAGENE SKOLE HAR FÅTT TIL HER

2023 – gratisprinsippets år?

På tampen av fjoråret ble gratisprinsippet satt på agendaen i mediesaker om finansiering av skoleturer, gaver til julekalendere i skolen og generelle spørsmål om dugnadsarbeid for å betale for skoleinitierte aktiviteter.

– Gratisprinsippet må holdes hellig i skolen. Det har vært et problem i alle år at skolen, som skal gi et gratis opplæringstilbud til alle, har tatt initiativ til kostbare turer eller andre tiltak som direkte eller indirekte svir i lommeboka. Med prisveksten vi er inne i nå er det flere som sliter. Økt fokus på gratisprinsippet er viktig. Skolen må gjøre sitt, men her må også vi foreldre se oss i speilet . Å gjøre noe hyggelig for klassen trenger ikke å koste noe, avslutter Chramer.