Mobbing – foreldrenes og skolens ansvar

Mobbing, erting, utestengelse
Bildet viser elev som er lei seg og utsettes for mobbing av medelever.

Det er lett å bli fortvilet hvis du oppdager at barnet ditt blir mobbet. Hva kan du som forelder bidra med og hva har skolen plikt til?

Alle barn og unge har rett til å ha det trygt og godt på skolen og utvikle seg både faglig og sosialt. Mobbing skaper utrygghet – noe som igjen gjør at mange ikke lærer godt på skolen. Når noen blir mobbet, rammer det klassefellesskapet. Et godt samarbeid mellom skole og foreldre er derfor uvurderlig, både for å gjenopprette trygghet for alle og forebygge at lignende ting skjer igjen.  

Hva er mobbing?

Det finnes flere definisjoner på mobbing, men i bunn og grunn handler det om at barn og unge blir utsatt for handlinger som skaper utrygghet eller følelse av utenforskap.  

Det er viktig at vi skiller mellom mobbing og konflikt. Mobbing handler gjerne om at man gjentatte ganger utsettes for negative handlinger og at det er en ubalanse i styrkeforholdet mellom de involverte. Konflikter derimot, er uunngåelig der barn og unge møtes og samhandler. Slike situasjoner kan oppleves ubehagelige, uten at de er skadelige for de involverte. Det å stå i ubehag og klare å løse konfliktsituasjoner selv eller med veiledning fra voksne kan bidra til økt selvstendighet og robusthet i møte med omgivelsene. 

Mobbing kan ha mange former:

  • Verbal (kallenavn, skjellsord, uthenging)
  • Sosial (kroppsspråk, blikking, avvisning, utfrysning)
  • Materiell (få ødelagt klær, eiendeler o.l.)
  • Psykisk (bli truet, latterliggjort, lurt eller tvunget til å gjøre noe)
  • Fysisk (bli slått, dyttet eller sparket)
  • Digital (bli hengt ut eller holdt utenfor på nett)

Som voksne må vi være oppmerksomme på at mobbing ofte skjer i det skjulte, gjerne der voksne ikke er til stede. Mobbing skjer også gjennom blikk og kroppsspråk. Legg merke til forandringer i barnas humør og oppførsel. Kanskje har de ikke lyst til å gå på skolen, de føler seg syke eller dropper undervisningen. Ofte endrer motivasjon og lærelyst seg og barna bruker mindre tid med venner. 

Det kan være helt tilfeldig hvem som mobber og hvem som blir mobbet. Forskning viser at gutter er minst like utsatte som jenter og at de sjeldnere forteller om det. Derfor bør vi ikke omtale hendelser som «jentegreier» eller «guttegreier». Generelt gjelder det å ikke bruke karakteristikker som undergraver hvordan barnet selv opplever skolehverdagen sin. Oppmuntre barnet til å fortelle og vis – gjennom ord og handling – at du er til stede. 

Retten til et trygt og godt skolemiljø

I Norge er det lovfestet nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, trakassering og diskriminering. Ifølge opplæringsloven § 12-2 har alle barn rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Det gjelder på skolen, SFO og leksehjelp.  

Ulike aktiviteter utenfor skoletid, både digitale og fysiske, kan også påvirke tryggheten til den enkelte i skolehverdagen. Som foreldre må vi derfor være bevisste på at de valg vi tar på vegne av egne barn, kan få konsekvenser for deres og medelevers trygghet og trivsel i skolehverdagen.  

Skolen har en lovpålagt plikt til å jobbe systematisk med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Enten barn utøver eller utsettes for mobbing er det til syvende og sist de voksnes ansvar. Barn trenger hjelp og veiledning av varme og engasjerte voksne som tør å sette grenser, normdanne og fremme vennskap i ord og handling. Dette gjelder ikke bare i skoletiden, men også når elevene er hjemme, på fritidsaktiviteter eller aktive på digitale arenaer. 

Overordnet del av læreplanen er tydelig på at elevene og hjemmet også har ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring. Skole og hjem bør derfor også jobbe sammen om å skape trygge, gode klassemiljøer. 

Informasjonsplikt

Ifølge § 10-8 i opplæringsloven har skolen informasjonsplikt. Som det står i paragrafens første ledd, skal skolen gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringen, den enkelte eleven, skolemiljøet og skolereglene, og om de rettighetene og pliktene elevene ellers har. 

Hjem og skole har et gjensidig ansvar for å melde ifra dersom vi får mistanke- eller konkret kunnskap om at et barn eller en ungdom ikke har det trygt og godt på skolen. Som foreldre må vi ha i tankene at det kan være vanskelig for lærerne å fange opp alt som skjer i skolehverdagen. Iblant kan vi foreldre også sitte med viktig kunnskap om situasjoner på fritiden som kan få konsekvenser for elevene i skolehverdagen. Da må vi si ifra.  

Vi skal også ha med oss at elevene gjerne har ulike versjoner av hva som har skjedd. Det er faktisk helt naturlig at barn og unge forteller den versjonen som gagner dem best. Som foreldre må vi ha dette med oss når vi går i dialog med skolen. Når lærere og foreldre snakker sammen, kan det bidra til å få bedre oversikt over situasjonen slik at det blir enklere for skolen å komme med tiltak. 

Hva betyr aktivitetsplikt?

Skolen har aktivitetsplikt. Det innebærer at alle ansatte skal følge med på hvordan barna har det på skolen, og gripe inn hvis de oppdager en slåsskamp, utfrysning, verbal krenking eller lignende. Videre har alle som jobber på skolen plikt til å varsle rektor hvis de får mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette gjelder også hvis eleven selv forteller om opplevd utrygghet. Skolen skal snarest undersøke saken og rette opp situasjonen med egnede tiltak. I særlig alvorlige tilfeller skal rektor også melde fra til skoleeier. 

Bildet viser FUGs egen brosjyre Stopp mobbing. Den leser du som e-bok eller som PDF.

Hva skal jeg gjøre hvis barnet mitt blir mobbet?

Si ifra om situasjonen til kontaktlæreren, noen i skolens ledelse eller andre voksne ved skolen som du har tillit til. Som forelder skal du forvente å bli lyttet til i en slik situasjon.  

LES OGSÅ: Dette gjør du hvis barnet ditt mobber

Hva skjer når jeg eller en ansatt ved skolen melder fra?

Som forelder kan du forvente å få informasjon fra skolen om hva som skal bli gjort. Hvis du ikke hører noe fra skolen i løpet av de nærmeste dagene etter at du meldte ifra, bør du kontakte rektor for å sikre at vedkommende er orientert om saken.  Skolen har plikt til å starte undersøkelse og iverksette tiltak innen fem dager.  

Undersøkelse innebærer at:

  • alle involverte bør få mulighet til å fortelle hvordan de opplever situasjonen 
  • skolens ansatte kan ta i bruk observasjon av elevgruppen i læringssituasjoner og friminutt 
  • skolen kan ta i bruk undersøkelser, kartleggingsverktøy eller sosiogram for å få oversikt over trivsel og samspill i elevgruppen 
  • barnet ditt har rett til å bli hørt og til å få snakke med voksne det stoler på 
  • du som forelder kan bli invitert til samtale, både for å gi skolen informasjon og råd 

En bred undersøkelse kan være avgjørende for å forstå situasjonen og finne ut hva skolen kan gjøre for å hjelpe. Ved å få belyst saken godt, vil skolen ha bedre forutsetninger for å sette inn tiltak som virker. Tiltakene skal gjøres skriftlig i form av en aktivitetsplan som sendes foreldrene i løpet av 14 dager. I denne planen bør det også stå når innholdet skal evalueres. 

Hva skal skolen gjøre med mobbing?

Det finnes ingen mal for hvordan skolen skaper et trygt og godt skolemiljø. Alle elever er forskjellige, det gjelder også for situasjonene de kommer opp i. Derfor vil tiltakene som skal gjenopprette trygghet variere fra sak til sak.  

Tiltakene bør imidlertid være både individuelle og kollektive. Med det menes at noen tiltak i planen bør ha fokus på eleven som ikke har det trygt og godt, mens andre tiltak bør beskrive hvordan det skal jobbes med klassemiljø og fellesskap. 

Hva er en aktivitetsplan?

En aktivitetsplan er en plan med tiltak som skal bidra til at eleven får det trygt og godt igjen på skolen. Aktivitetsplanen skal inneholde informasjon om: 

  • Hvilket problem tiltakene skal løse 
  • Hvilke tiltak skolen har planlagt 
  • Når tiltakene skal gjennomføres 
  • Hvem som skal gjennomføre tiltakene 
  • Når tiltakene skal evalueres 

Planen bør evalueres underveis og skal følges helt til eleven har det trygt og godt igjen. Hvis planen ikke fungerer, må skolen finne andre tiltak. 

SE OGSÅ: Samtaleopplegg til arbeid med trygt og godt skolemiljø

Når kan jeg klage til Statsforvalter ?

Dersom eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven selv eller foreldrene klage til Statsforvalteren. Det forutsettes at:

  • det er gått fem dager fra du meldte fra til rektor om at barnet ditt blir mobbet og at du fortsatt ikke har fått tilbakemelding om at tiltak er iverksatt 
  • aktivitetsplanen som er laget, ikke bedrer situasjonen for barnet ditt 

  Statsforvalteren ser på om følgende plikter er oppfylt:

  • plikten til å rette opp situasjonen med egnede tiltak  
  • plikten til å lage en skriftlig plan    

  Statsforvalteren kan avvise klagen dersom:

  • saken ikke er tatt opp med rektor 
  • det er under en uke siden saken ble tatt opp  
  • eleven ikke lenger går på den aktuelle skolen. 

Hvem kan gi meg råd?

Mobbeombudet

Alle fylker i Norge har et mobbeombud som skal sikre barn og unges rettigheter til et trygt og godt miljø i barnehage og grunnskole. Det er et tilbud til foreldre og barn som ønsker hjelp og veiledning – men også til skolene. 

Ombudet er en uavhengig ressursperson med taushetsplikt og fungerer som et lavterskeltilbud som skal hjelpe barn og ungdom i vanskelige situasjoner. I tillegg jobber vi med forebygging og bidrar gjerne med kurs og foredrag på ulike områder.  

HER FINNER DU mobbeombudet med ansvar for ditt distrikt


FAU og andre brukerorgan i skolen 

Opplæringsloven bestemmer at hver skole skal ha et skoledemokrati. Organisering av skoledemokratiet er gitt i opplæringslovens §10-5. Der står det at hver grunnskole skal ha et arbeidsutvalg som er valgt av foreldrene på skolen. Foreldrene kan velge å organisere seg på andre måter. Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at det blir fastsatt hvilke andre brukerorgan skolene skal ha.  

Opplæringslovens § 10-4, første ledd, pålegger skolen å sørge for at elevene og foreldrene får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere skolens virksomhet, blant annet arbeidet med skolemiljøet, kvalitetsutvikling i opplæringen og fastsettingen av skoleregler. Elevene skal ikke delta i behandling av saker som er omfattet av lovfestet taushetsplikt.  

Skolens brukerorgan skal ikke engasjere seg i enkeltsaker, men kan gi gode råd om hva du bør gjøre hvis barnet ditt ikke trives, blir mobbet eller mobber andre. Hvis du er bekymret for skolemiljøet som helhet, er dette noe FAU kan ta opp med skolen. 

Også Statsforvalteren kan gi råd og svare på spørsmål. 

Les mer om dette her

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Meld deg på vårt nyhetsbrev