Sakene foreldre lurte mest på i 2021

Organisering av FAU og rådsorgan og vanskelig kommunikasjon mellom foreldre og skole var temaene som gikk mest igjen når foreldre kontaktet FUG i 2021, men vi ser også en betydelig økning på temaet mobbing.

2021 ble nok et travelt år for skolerådgiverne til FUG. Totalt ble det håndtert 442 henvendelser; litt over halvparten av dem på telefon, resten på mail. Også i 2021 hørte vi fra mange foreldre som trengte hjelp til å få arbeidet i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) til å fungere godt. Temaet ligger alltid på pallplass når FUG har vareopptelling (se hele lista i bunn av saken).

– Det er bra at folk spør oss om FAU. Det viser at de mener alvor med engasjementet. Mange av henvendelsene kunne imidlertid ha vært unngått dersom skoleledelse hadde fulgt opp og gitt nødvendig veiledning, sier FUG-leder Marius Chramer.

Har ligget brakk

Mange melder om at FAU-arbeidet har ligget brakk under pandemien. Smittevern har gjort det vanskelig med fysiske møter.

– Det er dessverre en del skoleledere som primært ser på FAU som dugnadshjelp. Når 17. mai-arrangement og dugnader i skolegården har blitt avlyst gang på gang, så har ikke FAU blitt involvert i det hele tatt. Jeg oppfordrer alle til å stå på krava. Når vi vet hvor knappe ressurser det er i mange norske skoler så er det i overkant arrogant å ignorere foreldre med et genuint ønske om å engasjere seg, sier Chramer.

FUG-lederen sier at mange skoler går glipp av viktige innspill fra foreldre om for eksempel utviklingsarbeid i skolen, tiltak for å motvirke og fjerne mobbing, og arbeid med det fysiske skolemiljøet.  

– Noe er galt når FAU må krangle seg til nødvendig informasjon fra rektor. FAU-jobben handler om å spille på lag for å skape en trygg skolehverdag for elevene. Det får vi ikke til dersom vi motarbeider hverandre, sier Chramer, og understreker at det også finnes rektorer som kontakter FUG for å få maksimalt ut av samarbeidet med FAU.

LES OGSÅ: Alt du trenger å vite om Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU)

Vanskelig med deling av klasser

Et annet tema over samme lest er frustrerte foreldre som sliter med å kommunisere med skolen. 28 prosent av henvendelsene til FUG handler om dette. Problemene varierer, men i 2021 merket rådgiverne mye frustrasjon rundt deling og/eller sammenslåing av klasser. Disse henvendelsene kategoriseres også under temaene organisering av skolehverdagen, læringsmiljø og mobbing/utrygt skolemiljø.

Vi har flere eksempler på skoler som vil dele trinn uten å informere foreldre eller FAU i det hele tatt. Så har vi skoler som informerer om klassedeling, men når foreldre og FAU kommer med innspill, så får de beskjed om at beslutningen er tatt.

– Klassedeling og justering av klasser er dessverre noe vi opplever en jevn strøm med henvendelser om. Sakene varierer, men en ting går ofte igjen; skoleledelsen begynner i feil ende. Barnekonvensjonen er tydelig på at barn har rett til å bli hørt, og opplæringsloven paragraf 9 sier også at “elevene skal få være med å planlegge og gjennomføre arbeidet for et trygt og godt skolemiljø, og skolen har plikt til å informere elevene og foreldrene om retten til å medvirke og uttale seg.” Feil prosess skaper utrygghet både blant foreldre og elever, sier Chramer.

LES MER: Mobbing – foreldrenes og skolens ansvar

Flere foreldre ringer om mobbing

Kategorien «mobbing og utrygt skolemiljø» har også økt forholdsmessig mye. I 2020 dreide 14 prosent av henvendelsene seg om mobbing/utrygt skolemiljø. I 2021 vokste det til 21 prosent.

Vi ser tilfeller med elever som har utviklet trekk av skolevegring etter årevis med mobbing og som følge av dette står i fare for ikke å få karakterer. Korona – med karantener og mye fravær – har gjort det krevende for elever å finne tilbake til skolehverdagen. Vi hører også fra foreldre som uroer seg for barnas klassemiljø. Den utløsende effekten er mange ganger noen få elever som utøver vold.

– Barn og unge har rett på et trygt og godt opplæringsmiljø, her er lovverket klart. Skolen må lage en skriftlig aktivitetsplan som sier noe om problemet som skal løses, skolens plan, når tiltakene skal gjennomføres, hvem som er ansvarlig og når tiltakene skal evalueres. Planen må følges helt til eleven(e) har det bra igjen, og klarer man ikke å løse det er det skolens plikt å finne andre tiltak, sier Chramer.

Konflikter mellom foreldre

FUG har også håndtert saker som ikke faller inn under kategoriene på topp seks lista. Her er noen eksempler:

• Ulike bekymringer om luftkvalitet i klasserom og uakseptable skolebygg.
• Foreldre som melder om konflikter med andre foreldre i barnas klasse.
• Bekymringer over skolers håndtering av koronasituasjonen. Manglende vilje til å dele informasjon om smitte og store forskjeller på praktisering av regler fra skoler innad i kommuner.

Felles for de fleste sakene er at det starter med mangel på informasjon og inkludering av foreldre. Det skaper usikkerhet mellom foreldre og lærer, men også mellom foreldre. Lærere og skoler som går tidlig i dialog med foreldre står bedre rustet ved seinere konflikter.

– Det er utrolig mange flinke lærere der ute som har stått på som bare det i snart to år med unntakstilstand. Vi vet at mange har blitt flinkere til å kontakte foreldre ved hjelp av ulike apper og programmer. Forhåpentligvis vil det bidra til enda bedre dialog nå som vi kan treffes fysisk.

Mange råd her på nettsida

Vi opplever også stor pågang her på Foreldreutvalgene.no. Den relativt nye nettsida (august 2021) skal gjøre det lettere for folk å finne svar på det de lurer på, uten at de nødvendigvis trenger å kontakte oss. De mest leste artiklene speiler topptemaene på rådgivningene, og vi produser stadig materiell for å svare ut problemstillinger.

Høsten 2021 publiserte vi blant annet en verktøykasse for FAU. FAU-representanter kan klikke her for å finne det som trengs for å forberede og avholde FAU-møter. Nylig publiserte vi også en rekke samtaleduker som gjør det enklere å skape dialog mellom foreldre på foreldremøter.

– Det viktigste for oss er å bidra til et godt hjem-skolesamarbeid. Om det er på telefon, e-post, via nettsida eller nyhetsbrev – det spiller ingen rolle, avslutter Marius Chramer.