– Det skal ikke koste å gå på skolen

Hender som holder rundt hverandre.
Bildet viser to skolebarn som holder om hverandre. FUG-leder Marius Chramer er opptatt av at gratisprinsippet skal løftes ekstra i 2023.

Å komme fra en familie som lever på grensa til fattigdom har alltid vært vanskelig, særlig i skolen. I en tid der stadig flere krysser grensa er gratisprinsippet i skolen viktigere enn noen gang, skriver FUG-leder Marius Chramer.

Det nye året er godt i gang og her i Tromsø, hvor jeg befinner meg, har vi akkurat feiret solens tilbakekomst etter den lange mørketida. Det skaper en egen sterk energi og glede, men vi glemmer ikke krigen i Ukraina, som fortsatt er et dystert bakteppe som vi voksne må hjelpe barna våre å navigere i. De grusomme konsekvenser krigen gir for alle ukrainere er noe vi solidarisk må stå opp for som nasjon og som privatpersoner.

Fred, frihet og demokrati er noe vi aldri kan ta for gitt. Vi er utrolig heldige som har et demokratisk styresett som sildrer nedover i samfunnskjeden. Skoledemokratiet, med elevråd, foreldreråd og samarbeidsorganer i skolen er et godt eksempel. Skoledemokratiet er en grunnstein vi må hegne om og forklare verdien av til de som kommer etter oss.

Skolen skal ikke koste

Den spente verdenssituasjonen er merkbar – også her hjemme i fredelige Norge. Vi er inne i det som kalles «dyrtid», og for stadig flere er det vanskelig å få endene til å møtes. Prisvekst på mat, klær, strøm og fritidsaktiviteter henger ikke sammen med lønnsveksten for folk flest. Dette øker de allerede eksisterende sosiale og økonomiske forskjellene i Norge. Mange familier strever; ikke bare med debet og kreditt, men også for å holde ubalansen skjult for andre.

Å komme fra en familie som lever på grensa til fattigdom har alltid vært vanskelig, særlig i skolen. Enten du er i førstelinja – en elev som ser andre som har det du ikke har, eller er en mor eller far som ikke kan gi barnet eller ungdommen din det de trenger. Stadig flere krysser fattigdomsgrensa. I disse tider er det derfor ekstra viktig å minne om loven som skal sørge for at forskjellene ikke forsterkes i skolehverdagen – gratisprinsippet.

Gratisprinsippet: Kommunen ikke kan kreve betaling fra elever eller foreldre for verken undervisningsmateriell eller aktiviteter (faglige eller sosiale) som skjer i skoletida og i skolens regi, og som er en del av grunnskoleopplæringa i samsvar med opplæringslova og lovens forskrifter.

Vær prinsippfast

Gratisprinsippet i skolen er hellig. Vi blir stadig kontaktet av foreldre som sliter med utlegg i skolen. For folk flest bør det være lett å forstå at det er vanskelig å trylle frem 2600 kroner til en tur til Sverige over natten, men skoleturer er bare toppen av isberget. Hva med lommepenger, niste og sovepose? Det er verre for folk flest å forstå at det er uoverkommelig å skrape sammen 45 kroner til et skolebesøk på museumsbesøk, eller å ha råd til gode vintersko til en dagstur i skogen. Glemte vi ballkjole?

2023 må bli året alle skolene gjennomfører en grundig innstramming av egen praksis. Det skal ikke koste noe å ta del i opplæringen. Oppfordringen gjelder også oss foreldre. Legger vi som foreldregruppe opp til noe som får det synlige eller usynlige taksameteret til å gå? Dropp det! Ta en spillkveld på skolen, hør med en frivillighetssentral nær deg om det er mulig å få låne utstyr til en tur i akebakken. Bruk gratisprinsippet som rettesnor. Husk det, når du sitter på foreldremøte eller i FAU, uansett om du har kort eller lang vei å gå til fattigdomsgrensa.

Ny vår for skolebygg?

Mitt inntrykk for øvrig, er at foreldre og skoleansatte i skole-Norge har brukt høsten godt. Det virker som om de fleste skoler har fått på plass klassekontakter og FAUer. De har organisert møter, aktiviteter og samarbeid. At foreldre og foresatte igjen er mer involvert og synlige på skolene, har en positiv effekt. Det dras i gang gode tiltak som fører til læring og trivsel for alle elever, enten det er i form av internasjonale matkvelder eller kursing i trygt og godt skolemiljø, gjerne i regi av FUG.

På andre områder har samfunnet – og dessverre også vi som foreldre – en stor jobb foran oss. Jeg tenker på tilstanden til skolebygg her i landet. Nok en gang ser vi en oppblomstring av saker i media hvor tema er dårlig inneklima og elendig fysisk tilstand på skolebygg. Det burde vært unødvendig, men foreldre fungerer som svært viktige alarmklokker og varslere for storsamfunnet når lovpålagte krav og forskrifter ikke følges opp.

Det må vi fortsette med. I dag er nemlig over 800 norske skolebygg i kritisk forfatning med store eller alvorlige avvik på ventilasjonssystemet. Enten mangler de fullstendig ventilasjonsanlegg, eller de har anlegg med stor sannsynlighet for funksjonssvikt. Vi trenger over 100 milliarder kroner for å ta igjen forfallet.

Håp i hengende snøre

Vi i FUG jobber hardt med å løfte dette nasjonalt og vårt langsiktige arbeid for bedre inneklima og nye skolebygg begynner å bære frukter – både lokalt og nasjonalt. Det er på tide at vi sammen rister av oss det vi har kalt for #skoleskammen.

Vi er ikke alene i jobben. Utdanningsforbundet har frontet tilstanden på norske skolebygg i en glimrende artikkelserie i Utdanningsnytt i høst. Elevorganisasjonen har engasjert seg sterkere og vi har flere gode partnere som løfter saken. Sammen er vi en fantastisk konstellasjon av interesser som drar i riktig retning. 

Partiet SV har nylig foreslått for Stortinget å gå inn for en oppussingsplan for skolene i Norge. Det er vi på godt norsk kan kalle «a breath of fresh air» for de mange utdaterte klimaanleggene i norsk skole. Dette er en sak det bør være full partipolitisk støtte til enighet om. Den rikspolitiske unnskyldningsvisa om kommunalt ansvar, økte rammeoverføringer og mer fakta på bordet bør være et tilbakelagt stadium. Vi trenger en ny giv der staten kommer på banen. Visst må kommunene prioritere barn og unges helse og oppvekstsvilkår, men de må få hjelp og nye insentiver fra øverste hold. Oppgradering er ikke det samme som overstyring.

Er du en kandidat for FUG?

Vi i foreldreutvalget skal gjøre vårt for å få dette til, men vi har dårlig tid. Vi er inne i det fjerde og siste året som utvalgsmedlemmer. Det er godt å se tilbake på en høst og vinter med bortimot normalitet. Utvalget har fått gjennomført fysiske møter og det har vært flott å få treffe samarbeidspartnerne våre ansikt til ansikt.

Fremover vil vi fortsette å jobbe for våre viktigste saker. Blant annet vil vi følge ny opplæringslov og forskrifter helt inn til behandling i Stortinget, jobbe for bedre inkludering-, for bedre digitale løsninger og for at vi kan takle utfordringen med dårligere psykisk helse, mobbing og ufrivillig skolefravær.

Til det trenger vi dere foreldre og gode partnere, i samarbeid og påvirkning for et bedre samfunn. Vi kan allerede nå be om tips til gode kandidater til det kommende utvalget som konstitueres om i desember i år.

LES MER OM: Mobbing topper foreldrestatistikk

Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Meld deg på vårt nyhetsbrev