{"id":8768,"date":"2026-02-06T13:34:38","date_gmt":"2026-02-06T12:34:38","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/?p=8768"},"modified":"2026-02-06T13:41:09","modified_gmt":"2026-02-06T12:41:09","slug":"barnehage-i-lesbos-kan-nye-gode-erfaringer-bidra-til-a-overskygge-de-vonde","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/barnehage-i-lesbos-kan-nye-gode-erfaringer-bidra-til-a-overskygge-de-vonde\/","title":{"rendered":"Kan nye, gode erfaringer med lek bidra til \u00e5 overskygge de vonde?"},"content":{"rendered":"\n
\"Marit
P\u00e5 bildet ser du artikkelforfatter Marit Heldal sammen med barn og ansatte i natur-og friluftsbarnehagen Mikros Dounias, som hun har v\u00e6rt med \u00e5 etablere. Barnehagen ligger i en flyktningeleir p\u00e5 \u00f8ya Lesbos i Hellas. foto: privat<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hvordan kan barnehagel\u00e6rere m\u00f8te barn som b\u00e6rer med seg erfaringer fra krig, flukt og uro? Gjennom leken \u2013 barnas eget spr\u00e5k \u2013 \u00e5pner det seg rom for trygghet, tillit og nye erfaringer. I teksten utforsker f\u00f8rstelektor Marit Heldal hvordan barnehagel\u00e6reren kan skape slike mulighetsrom i en verden i stadig endring.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Barnehagedagen er over og en ung kvinne som nettopp har ankommet leiren, kommer bort til meg og presenterer seg p\u00e5 engelsk. Hun lurer p\u00e5 om det er jeg som er \u00abprofessoren\u00bb. Jeg skj\u00f8nner at hun mener fagperson, og svarer bekreftende. Mor forteller at hun er bekymret for barnet sitt som var vitne til at soldater fra oppr\u00f8rsstyrken voldtok henne i hjemlandet. N\u00e5 er barnet redd og vil v\u00e6re med mor hele tiden.1<\/a><\/sup>\u202f<\/p>\n\n\n\n

Historien til denne kvinnen, er en av mange sterke historier jeg ble kjent med da jeg jobbet p\u00e5 Lesvos i 2017 \u2013 i det som da ble beskrevet som den st\u00f8rste flyktningkrisen siden 2. verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n

Lek som uttrykk for traumebearbeiding<\/h2>\n\n\n\n

De siste ti \u00e5rene har antall mennesker p\u00e5 flukt fordoblet seg fra 65 millioner i 2015 til 123 millioner i dag, og hvert fjerde sekund blir et barn tvunget p\u00e5 flukt (FN Sambandet 2025). Noen av disse barna kommer til en norsk barnehage, og i en foranderlig verden aktualiseres barnehagel\u00e6rerens kunnskap om lek som barnas livsverden, der nye vennskap etableres og meningsfulle erfaringer f\u00e5r skje.<\/p>\n\n\n\n

I flyktningleiren p\u00e5 Lesvos m\u00f8tte jeg barn med erfaringer fra krig og flukt, og hvor disse erfaringene kom til uttrykk i leken. Jeg ble invitert inn i lek som handlet om \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 jakt etter fienden med granatkasting og skuddvekslinger (Heldal, 2025) og jeg fikk v\u00e6re med p\u00e5 flyturer i teltet p\u00e5 leting etter far (Heldal, 2021). Videre erfarte jeg hvordan bygging av en naturlekeplass inspirerte en engstelig gutt til \u00e5 bygge sin egen hytte og danne vennskap og mer lek i fellesskap (Hagen & Heldal, 2025).<\/p>\n\n\n\n

Barnehagel\u00e6rerens ansvar i m\u00f8te med s\u00e5rbare barn<\/h2>\n\n\n\n

P\u00e5 innsiden av barnas lek, erfarte jeg at det groteske fikk mening og at knallharde forhandlinger resulterte i nye l\u00f8sninger. N\u00e5r jeg deltok i leken p\u00e5 barnas premisser oppsto en tillit mellom barna og meg. Erfaringer med tillit i m\u00f8te med voksne var noe mange av barna slet med, fordi de ofte bar p\u00e5 vonde erfaringer for\u00e5rsaket av voksne, slik som i historien over. Tilliten jeg fikk hos barna, ble ogs\u00e5 viktig i m\u00f8te med barnas foreldre.<\/p>\n\n\n\n

Barnehagel\u00e6rere m\u00f8ter barn som av ulike \u00e5rsaker strever med \u00e5 forst\u00e5 og reagere p\u00e5 informasjon fra omverdenen p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Disse vanskene kommer kanskje til syne i atypiske atferdsm\u00f8nstre. Som for eksempel at barnet ikke leker, skader andre barn eller trekker seg unna sosiale situasjoner. S\u00e6rlig vanskelige erfaringer skjer ogs\u00e5 med barn som vokser opp i et fredelig samfunn. For voksne som arbeider med barn, kan det oppleves vanskelig \u00e5 ikke kunne gj\u00f8re noe med \u00e5rsaken til at barn har det vondt. Videre kan det v\u00e6re tungt \u00e5 inneha kunnskap om at stressende hendelser kan endre de nevroutviklingsmessige prosessene i hjernen (Smith, Brandtz\u00e6g & Torsteinson, 2019 s.116).<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 st\u00e5 i egen profesjonsrolle<\/h2>\n\n\n\n

For meg ble det viktig \u00e5 skrive om erfaringene jeg opplevde, og f\u00f8lelsene jeg kjente p\u00e5. I tr\u00e5d med L\u00f8vlie Schibbye & L\u00f8vlie (2017), vektla jeg selvrefleksjon og selvavgrensning for \u00e5 se meg selv utenfra samtidig som jeg observerte prosesser som skjedde i meg selv. Jeg opplevde betydningen av \u00e5 lytte uten \u00e5 stille for mange sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke love noe jeg ikke kunne gj\u00f8re noe med, og v\u00e6re tydelig p\u00e5 det jeg kunne bidra med \u2013 \u00e5 v\u00e6re en god omsorgsperson for barna mens de var i barnehagen.<\/p>\n\n\n\n

Erfaringens plass i barnas livsverden<\/h2>\n\n\n\n

Hvert barn har sin egen historie og sine egne erfaringer. Professor i pedagogisk filosofi, Hansbj\u00f8rg Hohr (2018, s.117) uttrykker det slik: \u00ab\u00c5 erfare er noe barna gj\u00f8r. Ingen kan gi dem erfaringer, og barna kan ikke f\u00e5 dem\u00bb. Det handler om \u00e5 se barnet som et aktivt handlende vesen og at erfaringer vi gj\u00f8r, er unike.<\/p>\n\n\n\n

Selv om barna og familiene i flyktningleiren p\u00e5 Lesvos representerer en virkelighet som kan virke fjernt fra den virkeligheten vi kjenner i Norge, er sannsynligheten stor for at barnehagel\u00e6rere vil m\u00f8te barn og familier med flukterfaringer. Disse barna trenger, i s\u00e6rlig grad, \u00e5 gj\u00f8re nye og gode erfaringer i fredelige og demokratiske fellesskap. Slike fellesskap kan barnehager romme og barnehagel\u00e6rere legge til rette for.<\/p>\n\n\n\n

Nye erfaringer som kan overskygge de vonde<\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5r jeg skal beskrive opplevelsene mine sammen med barna p\u00e5 Lesvos, pleier jeg \u00e5 si at det var som \u00e5 komme tilbake til leken. Jeg hadde s\u00e5 inderlig lyst til \u00e5 hjelpe slik at barna fikk bearbeide vonde opplevelser, men erfarte at det var n\u00e5r jeg ga slipp p\u00e5 hjelperrollen at barna inviterte meg inn i leken. Det var f\u00f8rst da jeg ble med p\u00e5 deres premisser, at tillit ble oppn\u00e5dd og mulighetene for \u00e5 hjelpe faktisk kunne skje.<\/p>\n\n\n\n

Barnet fra historien innledningsvis, bodde i flyktningleiren et \u00e5rs tid. I l\u00f8pet av denne tiden var jeg tilbake tre ganger og fikk opplevde en gutt som gikk fra \u00e5 utagere mot andre barn, til \u00e5 vise omsorg for nyankomne og v\u00e6re med i lek. En av de frivillige jeg ble kjent med, fortalte meg at hun hadde m\u00f8tt igjen barnet nord i Hellas mens familien ventet p\u00e5 permanent oppholdstillatelse. Da hadde barnet vist gjensynsglede, og mor ga uttrykk for at familien hadde det godt. Hvordan barnet har det i dag, vet jeg ikke. Men jeg er overbevist om at tiden dette barnet fikk i leirens barnehage, var viktig for bearbeiding av traumene barnet bar p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Det er ikke mulig \u00e5 fjerne vonde erfaringer, men en god barnehagel\u00e6rer vet \u00e5 legge til rette for at barn kan gj\u00f8re nye gode erfaringer \u2013 erfaringer som kanskje kan overskygge de vonde.<\/p>\n\n\n\n

\"Marit<\/figure>
\n
<\/div>\n\n\n\n

Om forfatteren<\/h2>\n\n\n\n

Marit Heldal<\/strong> er f\u00f8rstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne H\u00f8gskole for barnehagel\u00e6rerutdanning. Hun er forsker, foredragsholder, underviser og deltar i den offentlige samfunnsdebatten. I 2023 ble hun k\u00e5ret til \u00c5rets barnehageinspirator av PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Heldal har publisert b\u00e5de vitenskapelige og popul\u00e6rvitenskapelige artikler, med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 migrasjon, inkludering, veiledning, spr\u00e5k samt overgangen fra barnehage til skole. I tillegg har hun siden 2017 v\u00e6rt involvert i oppstart og drift av natur-og friluftsbarnehagen Mikros Dounias, lokalisert i en flyktningeleir p\u00e5 den greske \u00f8ya Lesbos.<\/p>\n\n\n\n

Du m\u00f8ter Marit Heldal p\u00e5 kveldsseminar for Barnehagedagen. Meld deg p\u00e5 her<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n
  1. \u21a9\ufe0e<\/a><\/li><\/ol>\n\n\n

    Denne historien er fra\u00a0kapittelet \u00abM\u00f8ter i en flyktningleir-veien til Mikros\u00a0Dounias\u00bb fra boka \u00abBarnehagel\u00e6reren i en foranderlig verden\u00bb,\u00a0Heldal, M., Hagen, T. L., Olaussen, I. O., & Haugen, G. M. D. (Eds.). (2023).\u202fBarnehagel\u00e6reren i en foranderlig verden: b\u00e6rekraftige og kultursensitive praksiser<\/em>\u202f(1. utgave.). Fagbokforlaget.<\/p>\n\n\n\n

    \n
    Inkludering handler ikke om \u00e5 gj\u00f8re barn klare for fellesskapet, men fellesskapet klart for barna<\/a><\/blockquote>