{"id":8664,"date":"2026-01-28T14:13:30","date_gmt":"2026-01-28T13:13:30","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/?p=8664"},"modified":"2026-02-06T13:33:23","modified_gmt":"2026-02-06T12:33:23","slug":"fellesskapet-klart-for-barn","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/fellesskapet-klart-for-barn\/","title":{"rendered":"Inkludering handler ikke om \u00e5 gj\u00f8re barn klare for fellesskapet, men fellesskapet klart for barna"},"content":{"rendered":"\n
\"Fellesskap
Illustrasjon av barn som leker og har det g\u00f8y. Illustrasjon: Vilde Carina Vaags<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Inkludering starter med blikket v\u00e5rt \u2013 og med hvilke rammer vi skaper rundt barn. I sin fagartikkel til Barnehagedagen 2026 utforsker Karianne Franck hva som skjer n\u00e5r vi beveger oss bort fra et mangelsyn og over mot mulighetene som \u00e5pnes i m\u00f8tet mellom barn og milj\u00f8.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Et stille \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re med kan si mye om hvordan vi tenker inkludering. <\/p>\n\n\n\n

\u00abJeg vil ogs\u00e5 v\u00e6re med\u00bb, sier hun, nesten uh\u00f8rlig. De andre barna h\u00f8rer det ikke, eller kanskje de ikke forst\u00e5r hvordan hun pr\u00f8ver \u00e5 si det. I slike \u00f8yeblikk er det lett \u00e5 tenke at barnet m\u00e5 \u00f8ve mer, l\u00e6re mer, mestre mer. Men hva skjer hvis vi snur blikket \u2014 og sp\u00f8r hva fellesskapet trenger for \u00e5 \u00e5pne seg?<\/p>\n\n\n\n

Inkludering handler ikke om \u00e5 gj\u00f8re barn klare for fellesskapet, men om \u00e5 gj\u00f8re fellesskapet klart for barna. Som barnehageforsker med fokus p\u00e5 barn som f\u00e5r ekstra st\u00f8tte eller spesialpedagogisk hjelp, har jeg ofte m\u00f8tt utsagn som: \u00abHan mangler selvregulering\u00bb, \u00abHun strever sosialt\u00bb, \u00abHun har mangelfullt verbalt spr\u00e5k\u00bb. Innen det spesialpedagogiske feltet har et mangelsyn lenge hatt stor plass, til tross for at barnehagen bygger p\u00e5 en anerkjennende forst\u00e5else av barn som kompetente subjekter.<\/p>\n\n\n\n

Blikk som \u00e5pner eller begrenser<\/h2>\n\n\n\n

S\u00e5 hva skjer n\u00e5r vi begynner \u00e5 beskrive barn gjennom det de ikke f\u00e5r til? Hva gj\u00f8r det med blikket v\u00e5rt \u2013 og med fellesskapet?<\/p>\n\n\n\n

I barnehagen m\u00f8ter barn et mylder av koder, rytmer og forventninger. Noen finner seg raskt til rette. Andre trenger mer tid. Barnehagens vante struktur, organisering og fysiske milj\u00f8 passer godt for mange barn, mens andre trenger nye l\u00f8sninger, tilrettelegging og tilpasninger. For barn er ulike. De har ulike forutsetninger, ulike m\u00e5ter \u00e5 uttrykke seg p\u00e5, ulike erfaringer og ulike kropper.<\/p>\n\n\n\n

I enkelte perioder kan barn oppleve utfordringer i m\u00f8te med barnehagehverdagen, og da vil det v\u00e6re behov for ekstra st\u00f8tte og tilrettelegging \u2013 noen ganger ogs\u00e5 spesialpedagogisk hjelp \u2013 i kortere eller lengre perioder for at de skal kunne delta, trives og utvikle seg i fellesskapet. N\u00e5r slike behov oppst\u00e5r, er det en fare for at barns antatte mangler blir sett som \u00e5rsaken til utfordringene. Da blir veien kort til \u00e5 tenke at l\u00f8sningen ligger i at barnet m\u00e5 \u00f8ve, trene og opparbeide seg bestemte ferdigheter, kanskje til og med utenfor fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n

Rammeplanens arbeidsm\u00e5ter bygger p\u00e5 progresjon og mestring: at barn skal f\u00e5 oppleve \u00e5 lykkes, strekke seg og f\u00e5 nye erfaringer. Det krever inng\u00e5ende kunnskap om hva et barn mestrer, hvilke styrker de har, og hvilke muligheter som ligger i milj\u00f8et rundt dem. Men n\u00e5r barn f\u00f8rst og fremst beskrives gjennom mangler og vansker, er det en risiko for at fokus glir bort fra mestring \u2013 og over p\u00e5 det som ikke fungerer.<\/p>\n\n\n\n

Utfordringer i m\u00f8te mellom barn og milj\u00f8<\/h2>\n\n\n\n

S\u00e5 hva hvis vi heller tenker at barns utfordringer oppst\u00e5r i m\u00f8tet mellom barn og milj\u00f8? Da er kanskje veien kortere til \u00e5 tenke at det ikke kun er barnet som m\u00e5 tilpasse seg, men barnehagens ansvar \u00e5 finne nye l\u00f8sninger og tilpasninger i hverdagen. Det kan v\u00e6re alt fra organisering av aktiviteter, rutiner og det fysiske milj\u00f8et, til \u00e5 arbeide med barnegruppas dynamikk. Barnehagen skal jo v\u00e6re et fellesskap hvor alle h\u00f8rer til, akkurat som de er. Barn m\u00e5 ikke inneha visse kompetanser eller ferdigheter for \u00e5 v\u00e6re del av fellesskapet. Barn m\u00e5 ikke f\u00f8rst l\u00e6re \u00e5 leke p\u00e5 en viss m\u00e5te f\u00f8r de kan delta i lekfellesskapet, eller f\u00f8rst l\u00e6re seg verbalt spr\u00e5k f\u00f8r de blir h\u00f8rt og lyttet til. Barnehagens styrke ligger nettopp i \u00e5 v\u00e6re en arena hvor alle barn f\u00e5r leke, l\u00e6re og utvikle seg samtidig som de er del av barnehagens fellesskap.<\/p>\n\n\n\n

Noen barn vil trekke seg unna eller velge bort fellesskapet. Det kan skape dilemmaer for barnehagens ansatte, som m\u00e5 balansere mellom \u00e5 lytte til barns \u00f8nsker og intensjonen om \u00e5 skape sosiale fellesskap. Men hva er det barnet egentlig velger bort? Er det fellesskapet i seg selv \u2013 eller et fellesskap som ikke rommer dem slik de er? Kanskje har barnet hatt f\u00e5 muligheter til \u00e5 vise sine styrker i gruppa. Kanskje oppleves leken som uoversiktlig og vanskelig \u00e5 mestre. Kanskje har barnet erfart avvisning i m\u00f8te med andre barn. Da er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at barnet s\u00f8ker ro, forutsigbarhet eller n\u00e6rhet til voksne.<\/p>\n\n\n\n

Et fellesskap i bevegelse<\/h2>\n\n\n\n
\"Barn
Illustrasjon av tre barn som leker med klosser. Illustrasjon: Vilde Carina Vaags<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Inkludering handler om at barnehagen klarer \u00e5 endre seg i takt med barna de m\u00f8ter og har ansvar for. Det betyr \u00e5 se de barna som faktisk er p\u00e5 gruppa akkurat n\u00e5, og ha inng\u00e5ende kjennskap til b\u00e5de gruppas dynamikk og enkeltbarns behov \u2013 hva som trengs av st\u00f8tte og tilrettelegging for at akkurat \u00abPer\u00bb eller \u00abKari\u00bb skal trives og delta i fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 skape en inkluderende barnehagehverdag er ikke noe man oppn\u00e5r \u00e9n gang for alle, men et kontinuerlig arbeid. Det krever kompetanse, og en vilje til \u00e5 tenke nytt n\u00e5r barnegruppa endrer seg og behovene skifter. Det inneb\u00e6rer \u00e5 utfordre rigide tankesett om \u00abslik har vi alltid gjort det\u00bb. Kanskje trenger vi faste plasser under m\u00e5ltidet dette \u00e5ret, en dagsplan i garderoben, nye m\u00e5ter \u00e5 gjennomf\u00f8re overganger p\u00e5, eller tegn-til-tale for hele avdelingen. Inkludering betyr nettopp dette: \u00e5 endre og tilpasse barnehagens ordin\u00e6re praksiser og organisering slik at de rommer barnas ulikheter.<\/p>\n\n\n\n

Inkludering som startpunkt<\/h2>\n\n\n\n

\u00c5 skape et inkluderende fellesskap omtales ofte som et m\u00e5l \u2013 noe vi stadig m\u00e5 jobbe mot, justere og utvikle. Det gir retning, og det minner oss om at inkludering er et arbeid som aldri blir ferdig. Samtidig kan vi forst\u00e5 inkludering som et utgangspunkt. Et startpunkt som ligger i m\u00e5ten vi ser p\u00e5 barn, og i hvilke verdier vi b\u00e6rer med oss inn i hverdagen. For vi kan ikke jobbe mot inkludering hvis vi ikke starter med en grunnleggende holdning om at alle barn h\u00f8rer til. Et inkluderende startpunkt betyr at vi verdsetter ulikhetene mellom barn, og at vi ser dem som en naturlig og n\u00f8dvendig del av fellesskapet \u2013 ikke som noe som m\u00e5 korrigeres f\u00f8r de kan delta. N\u00e5r vi starter med \u00e5 tenke at alle barn h\u00f8rer til, endrer vi ikke bare praksis \u2013 vi endrer fellesskapet. <\/p>\n\n\n\n

Du m\u00f8ter Karianne Franck i kveldsseminar for Barnehagedagen. Meld deg p\u00e5 her<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"Karianne<\/figure>
\n
<\/div>\n\n\n\n

Om forfatteren<\/h2>\n\n\n\n

Karianne Franck<\/strong> er professor i spesialpedagogikk ved Dronning Mauds Minne H\u00f8gskole for barnehagel\u00e6rerutdanning, hvor hun ogs\u00e5 er studieprogramleder for master i spesialpedagogikk. Hun har publisert vitenskapelige artikler i et bredt utvalg av nasjonale og internasjonale tidsskrifter og antologier med fokus p\u00e5 inkludering og fellesskap. Hennes forskningsfelt omfatter blant annet spesialpedagogikk i tidlig barndom, inkludering, normalitetsforst\u00e5elser og avvikskonstruksjoner, sakkyndig vurdering av barnehagebarn samt barn i gr\u00e5sonen for spesialpedagogisk hjelp. Franck innehar ogs\u00e5 rollen som seksjonsredakt\u00f8r i Nordisk tidsskrift for pedagogikk & kritikk.<\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n
\n
Plakater til Barnehagedagen 2026<\/a><\/blockquote>