{"id":7753,"date":"2025-01-31T10:19:35","date_gmt":"2025-01-31T09:19:35","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/?p=7753"},"modified":"2025-01-31T10:19:36","modified_gmt":"2025-01-31T09:19:36","slug":"lek-er-livsnodvendig-likevel-er-den-truet-i-barnehagen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/lek-er-livsnodvendig-likevel-er-den-truet-i-barnehagen\/","title":{"rendered":"– Lek er livsn\u00f8dvendig – likevel er den truet i barnehagen"},"content":{"rendered":"\n
\"Bildet
Bildet viser ei lita jente som klatrer i et klatrestativ. foto: colourbox<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Det \u00e5 skulle beskrive hvorfor lek er viktig i barnehagen blir som \u00e5 forklare hvorfor vi m\u00e5 puste eller spise. Jeg mener leken er like viktig, lek er faktisk livsn\u00f8dvendig, skriver Anne Greve i sin fagartikkel til Barnehagedagen. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Lek er ogs\u00e5 en rettighet barn har, og barnehagen og skolen har en plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at barn f\u00e5r leke. Likevel er leken truet i barnehagen. Etter at det ble tiln\u00e6rmet full barnehagedekning i Norge, er det mange som har f\u00e5tt \u00f8ynene opp for hvor viktige disse f\u00f8rste \u00e5rene er. Parallelt med retorikken om tidlig innsats \u2013 viktigheten av \u00e5 hjelpe barn som har utfordringer tidlig – har en hel industri av programmer og tiltak utviklet seg med m\u00e5l om \u00e5 1) finne de barna som sliter med noe og 2) tilby l\u00f8sninger. Selv om intensjonen bak slike tiltak er velmenende, reduserer de tiden avsatt til lek for lekens egen skyld. Jeg har v\u00e6rt i barnehager der personalet sier at det nesten ikke er tid til vanlig lek, fordi det er s\u00e5 mange voksenstyrte aktiviteter som er p\u00e5lagt dem utenfra.<\/p>\n\n\n\n

Barnehagens og skolens viktigste oppgave<\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 forklare lekens plass i barnehage og skole m\u00e5 jeg f\u00f8rst si noe om hva form\u00e5let med disse to institusjonene er. Jeg mener at barnehagens og skolens viktigste oppgave, viktigere enn \u00e5 oppn\u00e5 ulike l\u00e6ringsm\u00e5l, er \u00e5 vise hvert enkelt barn at de har en verdi, at de gj\u00f8r en forskjell, at det er noen som er genuint glad i akkurat dem og at noen vil savne dem dersom de er borte. Hvert barn skal hver dag erfare at de blir sett og verdsatt, for \u00e5 bygge opp troen p\u00e5 seg selv og gleden ved livet. Et barn som har en solid porsjon selvtillit, t\u00f8r \u00e5 kaste seg ut i nye oppgaver som \u00e5 l\u00e6re nye ting. Da er det ikke s\u00e5 farlig \u00e5 bomme eller \u00e5 ikke f\u00e5 det til p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Har du troen p\u00e5 at du kommer til \u00e5 klare det, gj\u00f8r det ikke noe om du m\u00e5 streve litt p\u00e5 veien.<\/p>\n\n\n\n

Uten tap av ansikt<\/h2>\n\n\n\n

Her er det leken kommer inn. I leken kan barn utfordre seg selv og andre uten risiko for tap av ansikt. Leken er p\u00e5 liksom, og dermed er det ikke den som leker, som eventuelt taper ansikt om noe g\u00e5r galt, det er rollefiguren. Eller leken kan ta en ny retning, eller man kan rett og slett trekke seg. Lek er frivillig, det er ingen som kan tvinge noen med i lek. En gutt jeg ble kjent med, turte ikke \u00e5 klatre \u00f8verst i klatrestativet. En dag vi lekte sirkus, ville denne gutten v\u00e6re panter. Og panteren turte \u00e5 klatre helt opp! Hadde den snudd p\u00e5 halvveien, ville det v\u00e6rt panteren \u2013 og ikke gutten \u2013 som var \u00abfeig\u00bb. Men gutten visste jo med seg selv at det var han som hadde v\u00e5get.<\/p>\n\n\n\n

En uheldig definisjon<\/h2>\n\n\n\n

Selv om jeg stort sett er begeistret for alt som kommer fra FN, finner jeg deres definisjon av lek uheldig. Definisjonen lyder: Barns lek er enhver oppf\u00f8rsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt eller strukturert av barna selv; den finner sted hvor og n\u00e5r mulighetene oppst\u00e5r (FN, Generell kommentar nr. 17, 2013, s. 5). Dette kan det tolkes som at voksne ikke kan initiere eller delta i barns lek. Dette mener jeg er helt feil.<\/p>\n\n\n\n

Voksnes rolle i barns lek<\/h2>\n\n\n\n

For det f\u00f8rste er det ikke alle barn som kommer like lett inn i lek. Noen barn blir st\u00e5ende utenfor, enten fordi de ikke helt behersker lekspr\u00e5ket, eller fordi andre barn ikke vil ha dem med i leken. I slike tilfeller er det helt n\u00f8dvendig at en leken ansatt, en som selv behersker lekspr\u00e5ket, kan bidra til \u00e5 f\u00e5 i gang lek, enten med det ene barnet som ikke helt f\u00e5r til \u00e5 leke, eller med flere andre.<\/p>\n\n\n\n

Genuin kontakt gjennom lek<\/h2>\n\n\n\n

For det andre viser det seg at voksne som deltar i barns lek, oppn\u00e5r genuin kontakt med dem (se f.eks. Greve, Bergvik & Kristensen, 2023 eller Fj\u00f8rtoft, 2020). Ved \u00e5 vise at du som barnehageansatt er oppriktig opptatt av hva barna liker \u00e5 holde p\u00e5 med, viser du samtidig at du anerkjenner og liker barna. Ansatte som leker med barn, forteller at de f\u00e5r en helt spesiell og gjerne fortrolig relasjon til barna. Dette gir dem muligheten til \u00e5 bli kjent med barna p\u00e5 en annen m\u00e5te enn hva som ville v\u00e6rt mulig uten deltakelse i leken (Greve, Bergvik & Kristensen, 2023, s.166f).<\/p>\n\n\n\n

Utfordringer med \u00e5 delta i lek<\/h2>\n\n\n\n

Det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 delta i lek p\u00e5 lekens premisser. Man m\u00e5 gi slipp p\u00e5 kontrollen og akseptere at ting ikke alltid g\u00e5r som planlagt. Leken kan ta en helt annen retning. Derfor m\u00e5 en god leker ha evne til \u00e5 improvisere (se for eksempel Greve, Bergvik & Kristensen, 2023, kapittel 4). Alle som deltar i leken, kan komme med innspill til hvordan leken skal utvikle seg videre, men ingen kan regne med at akkurat dette innspillet blir godtatt av de andre lekdeltakerne.<\/p>\n\n\n\n

Improvisasjonsteori l\u00e6rer oss at innspill kan m\u00f8tes med aksept, videref\u00f8ring eller blokkering: deltakerne kan si JA, JA OG…, eller NEI. Barn og voksne som ofte opplever NEI, kan f\u00f8le seg mislykket. For den profesjonelle l\u00e6reren gjelder det \u00e5 kunne reflektere over situasjonen, godta at ikke alle forslag blir akseptert av medlekerne, og kanskje finne p\u00e5 noe annet med de barna som eventuelt blir utestengt. Alle kan oppleve \u00e5 ikke f\u00e5 v\u00e6re med, men en profesjonell l\u00e6rer m\u00e5 h\u00e5ndtere avvisning uten \u00e5 ta det personlig. Det kan v\u00e6re vanskeligere enn man skulle tro. N\u00e5r man leker, gir man av seg selv. Det \u00e5 leke, inneb\u00e6rer \u00e5 uttrykke tanker, ideer og f\u00f8lelser, noe som kan gj\u00f8re avvisning s\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n

Lekens fordeler for ansatte<\/h2>\n\n\n\n

Men den som behersker lekspr\u00e5ket og viser seg som en lekbar barnehageansatt, kan forvente \u00e5 f\u00e5 mange og n\u00e6re relasjoner med barna, mange uforglemmelige \u00f8yeblikk og ikke minst: en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re en god profesjonsut\u00f8ver som kan gj\u00f8re en forskjell i barns liv.<\/p>\n\n\n\n

God lekelyst.<\/p>\n\n\n\n

Anne Greve deltar p\u00e5 \u00e5rets kveldsseminar for Barnehagedagen. Meld deg p\u00e5 her<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

\"Anne<\/figure>
\n
<\/div>\n\n\n\n

Om forfatteren<\/h2>\n\n\n\n

Anne Greve er professor i barnehagepedagogikk ved barnehagel\u00e6rerutdanningen p\u00e5 OsloMet \u2013 storbyuniversitetet. Hun er utdannet f\u00f8rskolel\u00e6rer med lang erfaring fra arbeid i barnehage og barnehagel\u00e6rerutdanning. Greve har publisert flere b\u00f8ker og vitenskapelige artikler, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Hennes forskning fokuserer s\u00e6rlig p\u00e5 barns vennskapsrelasjoner i barnehagen, barns og l\u00e6reres deltakelse i lek, samt barnehagel\u00e6rernes profesjonshistorie. <\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Referanser<\/h2>
\n\n