{"id":7714,"date":"2025-01-31T10:26:40","date_gmt":"2025-01-31T09:26:40","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/?p=7714"},"modified":"2025-02-06T09:19:06","modified_gmt":"2025-02-06T08:19:06","slug":"voksne-ma-ta-seg-selv-pa-alvor-som-lekende-mennesker","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/voksne-ma-ta-seg-selv-pa-alvor-som-lekende-mennesker\/","title":{"rendered":"– Voksne m\u00e5 ta seg selv p\u00e5 alvor som lekende mennesker"},"content":{"rendered":"\n
\"Lekende
Bildet viser en voksen hand og en barnehand som peker p\u00e5 hverandre. foto: pixabay<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Om man har et \u00f8nske om at lek skal ha sin plass innenfor barnehagefeltet<\/strong>, m\u00e5 voksne begynne med seg selv. Vi m\u00e5 ta oss selv p\u00e5 alvor som lekende mennesker, skriver Ine Larsen M\u00e5neby i sin fagartikkel til Barnehagedagen 2025. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

For meg som dramapedagog er lek et fenomen som naturlig henger sammen med drama og teater. Jeg er blitt stadig mer opptatt av voksenrollen i lek, spesielt sett fra et lekfilosofisk perspektiv \u2013 \u00c5 undre seg over det lekende. I uformelle samtaler med voksne tilknyttet barnehagefeltet, har jeg spurt hva det vil si \u00e5 v\u00e6re en lekende voksen. I svarene kommer det frem eksempler p\u00e5 ytre handlinger som en voksen kan gj\u00f8re i m\u00f8te med barns lek. Svarene forst\u00e5r jeg til \u00e5 bunne i et pedagogisk syn om \u00e5 ta leken p\u00e5 alvor.<\/p>\n\n\n\n

Videre har jeg bragt inn et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva er lekenhet? Her stopper de fleste opp og m\u00e5 tenke seg litt om. Lekenhet<\/em> \u00e5pner opp for kanskje mer filosofiske tanker, om noe mer dyptg\u00e5ende og menneskelig. Svarene har da handlet mer om indre kvaliteter som man verken kan se eller ta p\u00e5, men man kan f\u00f8le det. Hvordan beskrive disse f\u00f8lelsene? Hva svarer barn n\u00e5r man sp\u00f8r dem hvordan det f\u00f8les \u00e5 leke?<\/p>\n\n\n\n

Det lekende mennesket<\/h2>\n\n\n\n

Kulturhistorikeren Johann Huizinga (1949\/2016) utviklet homo ludens-<\/em>begrepetsom betyr \u00abdet lekende mennesket\u00bb. Han s\u00e5 etter ulike menneskelige aktiviteter som kun har til hensikt \u00e5 v\u00e6re lystbetont. De fleste er kjent med at leken hos barnet er lystbetont, og i voksenlivet kan man finne et hav av aktiviteter og ritualer som kan minne om det barnet finner i leken.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let her er ikke om voksne skal eller b\u00f8r involvere seg i barns lek. Jeg er heller ikke ute etter en oppskrift som skal f\u00f8lges for hvordan v\u00e6re en lekende voksen. Det jeg s\u00f8ker \u00e5pner heller for nye sp\u00f8rsm\u00e5l, ikke fasiter og svar. I et forskningsarbeid (Synnes & H\u00e5berg, 2022) ble barnehagel\u00e6rere spurt hva de forbandt med drama i barnehagen. Forskerne kom fram til fire kategorier, hvor spesielt \u00e9n overrasket dem. Mange forbandt drama med personlige egenskaper, som at det ikke kan till\u00e6res. De andre kategoriene var at drama ble ansett som lek, som forestilling og som pedagogisk verkt\u00f8y. Forskerne peker p\u00e5 at det b\u00e6res preg av misforst\u00e5tte antakelser om faget, men ogs\u00e5 noe selvmotsigende n\u00e5r forestilling og pedagogisk verkt\u00f8y pekes p\u00e5 \u00e5 kunne stimulere disse \u00abpersonlige egenskapene\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Dette synet p\u00e5 drama er gjenkjennelig. Barn kan utvikle sin lekkompetanse, barn kan bli tryggere i \u00e5 selvhevde seg og ta mer plass, men de voksne er ferdig \u00abformet\u00bb. <\/p>\n\n\n\n

Vokser vi fra lek? <\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Forsker og filosof Julia Kristeva (Pape & Pape, 2016) l\u00f8fter frem et interessant perspektiv p\u00e5 denne tematikken med begrepet abjekt. <\/em>Begrepet byr p\u00e5 kompliserte tankerekker, men etter min tolkning bunner det i at vi mennesker, da spesielt voksne, er till\u00e6rt \u00e5 avvise eller frast\u00f8te deler av oss selv. Det lekende ved oss har p\u00e5 et tidspunkt blitt oppfattet som barnslig, som noe vi b\u00f8r legge fra oss. Det er kanskje kulturelt betinget at vi legger fra oss barnligheten og lekenheten i det \u00e5 bli voksen.<\/p>\n\n\n\n

Kjeld Fredens (2018), dansk hjerneforsker og professor innen l\u00e6ring og filosofi, skriver om et holistisk syn p\u00e5 mennesket hvor kropp, hjerne og omverden henger tett sammen b\u00e5de i hvordan vi l\u00e6rer og er gjennom livet. Fredens l\u00f8fter frem lek og estetiske aktivitet som viktige sider hos mennesket, og peker s\u00e6rlig p\u00e5 hvordan lek og estetisk aktivitet korresponderer og ivaretar barns naturlige v\u00e6rem\u00e5te. Han trekker inn den s\u00e5kalte embodimentteorien for \u00e5 underst\u00f8tte dette, hvor embodiment <\/em>enkelt forklart handler om at den kognitive utvikling er avhengig av kroppen og omverden, s\u00e5 vel som hjernen. Med dette mener han at kognisjon <\/em>ikke bare foreg\u00e5r i hjernen, men at alt henger sammen. Hva har s\u00e5 dette med lekenhet \u00e5 gj\u00f8re?<\/em><\/p>\n\n\n\n

Fantasi, forestillingsevne og fiksjon<\/h2>\n\n\n\n

Fantasi blir ofte knyttet opp til kreativitet, og kreativitet er satt opp som et av det 21. \u00e5rhundrets viktigste kompetanser (NOU 2014: 7). Samfunnet vil bli mer avhengig av egenskaper og ferdigheter som kunstig intelligens ikke kan gj\u00f8re. Dramapedagogen Malcolm Ross (Braanaas, 2008) arbeidet i flere \u00e5r med \u00e5 studere hvordan en kreativ prosess foreg\u00e5r. I en sirkul\u00e6r modell fremstiller han en kreativ, skapende prosess som best\u00e5ende av impuls, sanser, media, h\u00e5ndverk, fantasi og forestillingsevne <\/em>og leken. <\/em>Det er s\u00e6rlig fantasi og forestillingsevne jeg vil l\u00f8fte fram her. <\/p>\n\n\n\n

Fredens skriver \u00ab\u2026og ikke mindst den forestillingsevne, som Einstein beskrev som grundlaget for al t\u00e6nkning.\u00bb (2018, s. 11). Fantasi, alts\u00e5 det \u00e5 kunne forestille seg noe som ikke er til stede her og n\u00e5, er en evne som m\u00e5 opp\u00f8ves og vedlikeholdes. Barn som leker, vil ofte behandle rommet og gjenstander rundt seg for \u00e5 st\u00f8tte opp den fiktive verdenen de ser for seg. Hvem har vel ikke sett en pinne bli til en tryllestav eller en lekekrok bli omskapt til en butikk?<\/p>\n\n\n\n

Indre bilder henger tett sammen med v\u00e5r evne til \u00e5 forestille oss. Det er en grunn til at man med de yngste barna i barnehagen bruker mer konkreter for \u00e5 st\u00f8tte opp om det som kommuniseres verbalt. De fleste vil nok ogs\u00e5 merke at kroppsspr\u00e5k og mimikk er ekstra uttrykksfylt i kommunikasjon med de yngste. Etter hvert som barnet utvikler sitt verbale spr\u00e5k, abstrakte tenkning og sin forestillingsevne blir den nonverbale-kommunikasjonen kanskje mindre synlig i deres omverden. Dette bringer tankene mine tilbake til uttrykket nevnt tidligere: Abjekt. N\u00e5r blir barnet avl\u00e6rt sin ekspressive og estetiske v\u00e6ren? N\u00e5r tar digitale skjermer over lek og fantasi?<\/p>\n\n\n\n

Et forhold til egen lekenhet<\/h2>\n\n\n\n

Med et skifte innen barnehage- og skolefeltet hvor leken har tydeligere oppmerksomhet, har Huizinga og andre lekfilosofers tanker f\u00e5tt ny aktualitet. Det ligger i menneskets natur \u00e5 leke og mennesket har en indre lekedrift som trenger \u00e5 f\u00e5 sin plass. Barnet skal tas p\u00e5 alvor, leken skal tas p\u00e5 alvor, men hva med de voksne? Om man innenfor barnehagefeltet har et \u00f8nske om at leken skal f\u00e5 ha sin plass, m\u00e5 vi begynne med oss selv. Vi m\u00e5 ta oss selv p\u00e5 alvor som lekende mennesker. Det handler ikke om \u00e5 gi oppskrifter p\u00e5 ytre handlinger og v\u00e6rem\u00e5ter, det er en prosess som m\u00e5 starte innenfra. Hver enkelt voksen m\u00e5 ha et forhold til sin egen lekenhet, \u00e5 kjenne at deres egen fantasi og forestillingsevne blir stimulert. Og viktigst av alt: Oppleve og erfare oppriktig glede i \u00e5 v\u00e6re et lekende menneske!<\/p>\n\n\n\n

Ine Larsen M\u00e5neby deltar p\u00e5 kveldsseminar for Barnehagedagen. Meld deg p\u00e5 her<\/strong><\/a><\/p>\n\n\n\n

\"Ine<\/figure>
\n
<\/div>\n\n\n\n

Om forfatteren<\/h2>\n\n\n\n

Ine Larsen M\u00e5neby er utdannet barnehagel\u00e6rer og har mange \u00e5rs erfaring fra barnehagefeltet. Hun er spesielt opptatt av barns lek og lekemilj\u00f8 med perspektiv fra dramafaglig og lekfilosofisk st\u00e5sted. Med videre utdanning innen drama og teater har hun etter hvert f\u00e5tt et mer fokusert blikk p\u00e5 voksenrollen i lek og viktigheten av lekenhet i barnehagehverdagen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

Referanseliste<\/h2>
\n