{"id":4838,"date":"2023-04-24T08:14:00","date_gmt":"2023-04-24T06:14:00","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/?p=4838"},"modified":"2025-02-04T09:45:58","modified_gmt":"2025-02-04T08:45:58","slug":"slik-gjor-de-skolen-klar-for-femaringene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/slik-gjor-de-skolen-klar-for-femaringene\/","title":{"rendered":"Slik gj\u00f8r de skolen klar for fem\u00e5ringene"},"content":{"rendered":"\n
\"Maria
Den s\u00e5kalte Utleiramodellen handler om \u00e5 skape en sammenheng mellom siste \u00e5ret i barnehagen og f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 skolen via tett samarbeid med SFO. Her planter overgangspedagog Maria Bang gulr\u00f8tter med barna i Stubban barnehage v\u00e5ren 2022. <\/em>FOTO: Espen Kambstrup\/Skrivesenteret NTNU<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Glem m\u00e5let om \u00e5 gj\u00f8re barn i barnehagen klare til skolen. P\u00e5 Utleira skole i Trondheim er m\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re skolen klar for \u00e5 ta imot barna, med SFO som brobygger.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

– Som barnehageansatt trodde jeg at jeg visste hvordan det var p\u00e5 skolen. Det gjorde jeg ikke, forteller en engasjert Maria Bang til utvalgsmedlemmene i FUB som bes\u00f8ker Utleira skole for \u00e5 h\u00f8re om «Utleiramodellen». <\/p>\n\n\n\n

Undervisningen p\u00e5 Utleira skole foreg\u00e5r p\u00e5 baser framfor tradisjonelle klasserom. Baseskolen har i underkant av 500 elever, hvorav 60 prosent kommer fra n\u00e6rbarnehagene Stubban og Kastbrekka. Pilotprosjektet som vi f\u00e5r h\u00f8re om ble avsluttet i desember 2022, men lever videre gjennom kulturendringer og nye strukturer i planer og tiltak. Kort og godt bruker man SFO som brobygger mellom barnehagen og skolen, med fokus p\u00e5 lek, fysisk aktivitet og kosthold. M\u00e5let er \u00e5 skape en bedre skolestart for barna som kommer fra barnehagen. <\/p>\n\n\n\n

Et kjent fjes i barnehage og skole<\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 f\u00e5 til dette ble det satt sammen et lag med blant annet enhetsleder p\u00e5 Utleira skole, enhetsleder for n\u00e6rbarnehagene Stubban og Kastebrekka, og avdelingsleder for SFO. Den viktigste rollen fikk imidlertid Maria Bang.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"Maria
Bildet viser Maria Bang og barnehagebarna p\u00e5 tur i skogen om vinteren. foto: <\/em>Espen Kambstrup \/ Skrivesenteret NTNU<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"Sanking
Bildet viser barnehagebarna som bes\u00f8ker skolen for \u00e5 plante gulr\u00f8tter og poteter i skolens bed. foto: <\/em>Espen Kambstrup\/Skrivesenteret NTNU<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

– Vi snakker om overgangsobjekter eller grenseobjekter. Ting, leker, sanger eller aktiviteter som barna kjenner godt fra barnehagen og m\u00f8ter igjen n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen. Det skaper trygghet og mestring, en kontinuitet fra hverdagen i barnehage til hverdagen i skolen, forteller barnehagenes enhetsleder Ingrid Bj\u00f8rsag\u00e5rd, og legger til: <\/p>\n\n\n\n

– Vi ansatte rett og slett et menneskelig grenseobjekt i Maria. <\/p>\n\n\n\n

Fra desember 2021 jobbet Maria 50 prosent i SFO\/skole og de resterende 50 prosent med fem\u00e5ringene i de to n\u00e6rbarnehagene til Utleira skole. Selv mener hun stillingsbeskrivelsen like gjerne kan kalles kulturtolker som overgangspedagog. <\/p>\n\n\n\n

– Jeg brukte to m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 bli kjent med skolen. Var gjerne i barnehagen om morgenen fram til lunsj, s\u00e5 gikk jeg til skolen. I tillegg hadde jeg en kontordag p\u00e5 SFO hver uke. Etter hvert fant jeg ut at det ikke bare var jeg og mine kolleger som hadde feil oppfatning av hvordan det var i skolen, de samme feiloppfatningene hadde jo ansatte i skolen og SFO om barnehagen ogs\u00e5. Vi kjente ikke ordentlig til hverandre, sier Bang.<\/p>\n\n\n\n

Kulturm\u00f8ter for \u00e5 bli kjent<\/h2>\n\n\n\n

For \u00e5 bli bedre kjent blir det n\u00e5 jevnlig arrangert kulturm\u00f8ter hvor ansatte i skole\/SFO og barnehager treffes for \u00e5 utveksle erfaringer og kunnskap. For \u00e5 lage barnehageklare skoler og ikke skoleklare barn, m\u00e5 praksisen gj\u00f8res kjent i alle ledd.<\/p>\n\n\n\n

– Vi liker egentlig ikke s\u00e5 godt begrepet overgang for det betyr jo at det er et hull. N\u00e5 legger vi vei over hullet. Det skal v\u00e6re en sammenheng, sier Maria. <\/p>\n\n\n\n

I Kastbrekka og Stubban samles fem\u00e5ringene i egen gruppe. Grenseobjekt som leken «r\u00f8dt lys», sangen «Stopp, ikke mobb», spillet Villkatten og boka «Geitekillingen som kunne telle til ti» m\u00f8ter barna i alle barnehager og p\u00e5 alle skoler Trondheim kommune. P\u00e5 Utleira har de ogs\u00e5 valgt seg sirkuslek og digitale verkt\u00f8y som egne grenseobjekt. Leken starter i barnehagen og fortsetter p\u00e5 SFO. <\/p>\n\n\n\n

– Det er fem minutter til marka, hvor vi har en felles turplass for barnehagene. Med tre turdager i uka bygger vi relasjoner p\u00e5 tvers av barnehagene, enten det er gjennom bes\u00f8k og lek p\u00e5 SFO eller p\u00e5 tur i skogen. Etter et helt \u00e5r sammen s\u00e5 kjenner de hverandre p\u00e5 en annen m\u00e5te, sier Maria Bang. <\/p>\n\n\n\n

Tilvenning gjennom vinter og v\u00e5r<\/h2>\n\n\n\n
\"Gr\u00f8nnsaksfest
Bildet viser barnehagebarna p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Utleira skole under gr\u00f8nnsaksfesten p\u00e5 v\u00e5rparten. <\/em>Foto: Peter M\u00f8rk\/Skrivesenteret NTNU<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

42 av 69 f\u00f8rskolebarn p\u00e5 Utleira skole kom fra n\u00e6rbarnehagene i 2022. Gjennom vinter og v\u00e5r skaffer de seg stadig mer overgangskompetanse. De deles inn i blandede grupper og inviteres til ulike tilstelninger p\u00e5 skolen og SFO. P\u00e5 vinteren inviterte SFO-faddere fra 4. trinn til tr\u00f8ndersk gaukrenn. Med aking, skilek og ulike aktiviteter i sn\u00f8en blir f\u00f8rskolebarna kjent med skolens utearealer. I barnehagen f\u00e5r de bes\u00f8k av 1. klassinger som forteller, og svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om skolen. <\/p>\n\n\n\n

– Overgangen skal g\u00e5 begge veier. En ting er \u00e5 begynne, en annen ting er \u00e5 slutte. 1.klassingene har et annet perspektiv p\u00e5 skolen enn det vi voksne har. Det er mye bedre at barn snakker med barn, det er n\u00e5 min mening, sier Maria.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r sn\u00f8en er borte og v\u00e5ren er i anmarsj kommer en ny invitasjon fra skolen. Denne gang inviterte SFO til gr\u00f8nnsaksfest.<\/p>\n\n\n\n

– I barnehagene hadde jeg mye fokus p\u00e5 kosthold, noe som var en fin m\u00e5te \u00e5 danne relasjoner til barna. Vi kuttet gr\u00f8nnsaker, laget suppe, smoothie og plantet gulr\u00f8tter. P\u00e5 gr\u00f8nnsaksfesten fikk barna plante over gulr\u00f8ttene i bed i atriet p\u00e5 skolen, og SFO serverte gr\u00f8nnsaker og annen mat. I tillegg arrangerte 4. klassingene potetl\u00f8p, sanseboks, gr\u00f8nnsakskrone-laging og matservering i skoleg\u00e5rden. <\/p>\n\n\n\n

Lettere \u00e5 bes\u00f8ke hverandre<\/h2>\n\n\n\n
\"Maria
Da Maria Bang tok utvalgsmedlemmene p\u00e5 omvisning inne p\u00e5 skolen var det lett \u00e5 se at hun var popul\u00e6r blant barna. Her ser vi en gjeng med f\u00f8rsteklassinger som vil hilse p\u00e5 og ha en klem. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

FUBs utvalgsmedlemmer blir imponert over det de f\u00e5r h\u00f8re og se. S\u00e6rlig \u00e5rshjulet for overgangsarbeidet med konkrete tiltak og treffpunkter for store og sm\u00e5. Her er eksempler for januar og februar: <\/p>\n\n\n\n