{"id":4508,"date":"2023-02-01T10:58:16","date_gmt":"2023-02-01T09:58:16","guid":{"rendered":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/?p=4508"},"modified":"2025-02-04T09:38:45","modified_gmt":"2025-02-04T08:38:45","slug":"a-oppdage-verden-sammen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/foreldreutvalgene.no\/fub\/a-oppdage-verden-sammen\/","title":{"rendered":"\u00c5 oppdage verden sammen"},"content":{"rendered":"\n
\"Barnehender,
Bildet viser barnehender som kjenner p\u00e5 en liten stein. Artikkelforfatteren mener voksne m\u00e5 innta en aktiv rolle i barnas utforskning av verden. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hvis vi som barnehagepersonale og foreldre blir en del av barnas aktive utforskning kan vi sammen ta del i en oppdagelsesferd, skriver Kari Carlsen i sin fagtekst til Barnehagedagen 2023. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vi vil ha trygge barn i barnehagen \u2013 og hjemme. Trygge barn leker og utforsker, de tar kontakt med andre barn og har en grunnleggende tillit til verden. Dette er det klart s\u00f8kelys p\u00e5 i barnehagen og i utdanningen av barnehagel\u00e6rere og fagarbeidere. Mange er opptatte av psykologiske tilknytningsteorier og ser barnehagepersonalets fang som den trygge havnen i en travel og utfordrende barnehagedag. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re sammen. Tryggheten f\u00f8rst, og s\u00e5 ser vi hva vi skal fylle dagene med.<\/p>\n\n\n\n

Sammen om NOE<\/h2>\n\n\n\n

Mitt utgangspunkt er et annet enn dette selv om m\u00e5let er det samme. For det er aldri nok fang i barnehagen for en slik tankegang, og av og til er hverdagen s\u00e5 travel hjemme at fanget ogs\u00e5 der l\u00f8per forbi med kurs for alt som m\u00e5 gj\u00f8res. Ja, \u2013 det er viktig \u00e5 v\u00e6re sammen. Men mitt utgangspunkt er at det er viktig \u00e5 v\u00e6re sammen om NOE. Noe som fanger barns interesser, som utfordrer barns tanker og handlingsmuligheter.<\/p>\n\n\n\n

For det er n\u00e5r vi gj\u00f8r<\/em> noe sammen at vi blir trygge p\u00e5 hverandre. Det er gjennom \u00e5 bruke kroppene og tankene, \u00f8ynene, \u00f8rene, fingrene og t\u00e6rne at barn blir kjent med verden, med andre mennesker \u2013 store og sm\u00e5 \u2013 og med seg selv i verden. Barnas jobb er nettopp dette; \u00e5 oppdage verden rundt seg, hva de kan foreta seg der, hvordan de kan p\u00e5virke omgivelsene sine og selv bli p\u00e5virket i m\u00f8ter med omverdenen, og gjennom det utforske seg selv, sine egne evner og muligheter.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 bane vei i hjernen<\/h2>\n\n\n\n

Forskning vet sv\u00e6rt mye mer n\u00e5 enn for f\u00e5 ti\u00e5r siden om hvordan barn l\u00e6rer. Den nevrologiske forskningen gir oss muligheter til \u00e5 se bilder av hjernens aktivitet n\u00e5r vi utf\u00f8rer ulike typer oppgaver og driver med forskjellige ting. Sm\u00e5 barns hjerner er plastiske \u2013 formbare \u2013, og er disponert for \u00e5 l\u00e6re en mengde ulike ting. Bare tenk p\u00e5 hvor mange spr\u00e5k det finnes, og barn har disposisjonen til \u00e5 l\u00e6re et hvilket som helst av disse.<\/p>\n\n\n\n

Vi kan si at det er mange sm\u00e5 stier i hjernen som er mulige \u00e5 g\u00e5, men ingen hovedveier forel\u00f8pig n\u00e5r barn er helt sm\u00e5. Det er disse hovedveiene som g\u00e5s opp n\u00e5r barn l\u00e6rer nye ting. Og s\u00e5 er det slik at det vi sanser gjennom huden, det fingrene gj\u00f8r, det beina hopper, det stemmen synger eller roper, dette baner veier i hjernen, som etter hvert blir tydeligere n\u00e5r noe gjentas og kjennes igjen, og det blir lettere \u00e5 f\u00e5 til nettopp det (Thelen, 2000). <\/p>\n\n\n\n

Materialene avgj\u00f8r<\/h2>\n\n\n\n
\"En
Bildet viser en rakle som ligger p\u00e5 bakken ute i naturen.<\/em> Ved \u00e5 undre oss med barna om materialene som finnes omkring oss, spiller voksne spille en aktiv rolle i barnas utvikling. <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 mange m\u00e5ter er det omvendt i forhold til det vi tenkte f\u00f8r; at hjernen m\u00e5 modnes og s\u00e5 kan barn gj\u00f8re og l\u00e6re. Nei, det er n\u00e5r vi gj\u00f8r NOE med NOE at hjernen formes og opplevelser blir til erfaring, l\u00e6ring og kunnskap (blant annet Gulliksen, 2018).<\/p>\n\n\n\n

Og da kommer jeg til poenget: Ettersom barn formes direkte i samspillet med omgivelsene sine, om det er uteomr\u00e5det i barnehagen, rommene inne i barnehagen, stua hjemme eller barnerommet, s\u00e5 er det avgj\u00f8rende hva som finnes der. <\/p>\n\n\n\n

Hvordan vi organiserer leker og materialer, hva som finnes i uteomr\u00e5dene, hvor vi tar med oss barna p\u00e5 tur \u2013 dette har mye st\u00f8rre betydning enn vi vanligvis tenker (Vecchi, 2012). Og hvilke materialer vi velger \u00e5 ha tilgjengelig for barna p\u00e5 ulike alderstrinn har stor betydning for hva de faktisk kan bruke tiden sin til i barnehagen \u2013 og hjemme.<\/p>\n\n\n\n

Les mer om Barnehagedagen 2023<\/a><\/h5>\n\n\n\n

Det finnes alltid noe spennende<\/h2>\n\n\n\n

Verden rundt oss best\u00e5r av fysiske materialer; steiner, pinner, mose, gress, asfalt, sm\u00e5 biller, snegler av ulikt slag, frosk og fugl, bl\u00e5b\u00e6rlyng og kantsteiner, metaller, glassruter og speil, plastleker i mengder, garn, hyssing og farger og ark. Vi vet at materialer og leket\u00f8y som er varierte og gir mange og ulike sanseinntrykk gir barn \u2013 og ogs\u00e5 voksne \u2013 flest muligheter for utforsking (Carlsen, 2015; Waterhouse, 2021a, 2021b). Det er denne aktive utforskingen som baner nye veier og kobler ulike deler av hjernen sammen, slik at tankene f\u00e5r veier \u00e5 g\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

De aller fleste barnehager i Norge har tilgang til naturomr\u00e5der, og selv om disse skulle v\u00e6re ganske sm\u00e5, s\u00e5 finner barn alltid noe spennende, is\u00e6r hvis de voksne som er sammen med dem, enten dette er barnehagepersonale eller foreldre, ogs\u00e5 har \u00f8ye for de forunderlige og mangfoldige formene og fargene som selv en gr\u00f8ftekant kan by p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Felles forst\u00e5else gir trygghet<\/h2>\n\n\n\n

Her finnes dette NOE som vi kan v\u00e6re felles om og kan spinne videre p\u00e5 n\u00e5r vi er tilbake i barnehagen eller ved kj\u00f8kkenbordet. At det i denne gr\u00f8ftekanten finnes fire slags forskjellige str\u00e5 for eksempel. Noen med brede blader som kjennes litt ru \u00e5 ta p\u00e5. Med forst\u00f8rrelsesglasset kan vi faktisk se at str\u00e5et har mothaker p\u00e5 seg, det henger litt fast i huden p\u00e5 grunn av det. Kan dette tegnes? Hvilken farge har str\u00e5et p\u00e5 oversiden og undersiden? Kan vi blande fram den fargen str\u00e5et har og male det? Har vi noe annet hjemme eller i barnehagen som har slike mothaker? Hva med borrel\u00e5sen i jakka eller p\u00e5 uteskoene? Gr\u00f8ftekanten har ogs\u00e5 et gresstr\u00e5 som er helt rundt og har ledd oppover seg, og leddene har en annen farge enn resten av str\u00e5et. Har vi ledd? Ja, b\u00e5de kn\u00e6r og albuer, skuldre og hofteledd, og de er jammen ganske forskjellige. Et tredje gresstr\u00e5 er s\u00e5 silkemykt og tynt at det ligner h\u00e5ret mitt \u2026 Og slik kan jeg fortsette (Carlsen, 2021). Og dette var bare NOE vi fant i en gr\u00f8ft, som \u00e5pner muligheter for en rekke spennende temaer som vi kan unders\u00f8ke og v\u00e6re sammen om.<\/p>\n\n\n\n

Noe som skaper en felles forst\u00e5else fordi vi opplever dette sammen og er interesserte. Gresstr\u00e5ene er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re oss bedre kjent med hverandre og trygge p\u00e5 at de veiene mine tanker g\u00e5r kan deles med deg. Tenk da p\u00e5 hva som finnes inne i skogen eller den store parken! Eller inne i barnehagens rom, HVIS vi tar med NOE inn og skaper et interessant fysisk milj\u00f8 som inviterer til unders\u00f8kelser av alt dette NOE. Og har barnehagen de redskapene vi kan unders\u00f8ke NOE med? Forst\u00f8rrelsesglass, digitalt mikroskop, maling og tynne tusjer som vi kan bruke til \u00e5 fortelle om det brede gresstr\u00e5ets mothaker med, eller ull og brodergarn som ligner gr\u00f8ftekantens tynne, fine gresstr\u00e5 n\u00e5r vi syr dem fast med en n\u00e5l p\u00e5 et ullstoff.<\/p>\n\n\n\n

Viser voksne vei<\/h2>\n\n\n\n

Hvorfor skriver jeg s\u00e5 detaljert om gresstr\u00e5? Det er jo bare gress. Ja, men dette gresset befinner seg i barneh\u00f8yde. Og i barneh\u00f8yde er det ogs\u00e5 pinner, bark, maur, mark og mye mer som kan utforskes i barnas m\u00f8ter med verden, hvis vi som barnehagepersonale og foreldre er oppmerksomme og ser etter barnas interesser. Og hvis vi skal kunne se disse interessene m\u00e5 det finnes NOE, materialer av mange slag i barnehagen, inne og ute. For det er i samspillet med NOE og NOEN at barn leker. Det er gjennom det de gj\u00f8r og m\u00e5ten de leker og utforsker sin omverden p\u00e5 at vi voksne; barnehagepersonale og foreldre, kan ane hva barna liker og interesserer seg for, og s\u00e5 kan vi snakke sammen om akkurat denne delen av verden som de viser oss veien inn i. <\/p>\n\n\n\n

\n

Om forfatteren<\/h3>\n\n\n\n
\"Bildet
Kari Carlsen (foto: USN)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Kari Carlsen (f. 1955) er professor i forming, design, kunst og h\u00e5ndverk p\u00e5 Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge, studiested Notodden. Hun startet det norske Reggio Emilia-nettverket i 1996 og har blant annet gitt ut boka \u00abInntrykk og uttrykk \u2013 estetiske fagomr\u00e5der i barnehagen\u00bb (sammen med Arne Marius Samuelsen). Boka var p\u00e5 pensumlistene til barnehageutdanningene i cirka 30 \u00e5r og satte estetiske l\u00e6reprosesser p\u00e5 dagsordenen i Norge. Hun har ogs\u00e5 gitt ut boka \u00abReggio Emilia \u2013 atelierkultur og utforskende pedagogikk\u00bb.<\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n

PS Du m\u00f8ter blant annet Kari Carlsen p\u00e5 kveldsseminaret i anledning Barnehagedagen 2023. Det arrangeres 13. mars.<\/strong><\/em> P\u00e5melding kommer. <\/p>\n\n\n\n

Referanser<\/h4>
\n