Slik gjør de skolen klar for femåringene

Glem målet om å gjøre barn i barnehagen klare til skolen. På Utleira skole i Trondheim er målet å gjøre skolen klar for å ta imot barna, med SFO som brobygger.

– Som barnehageansatt trodde jeg at jeg visste hvordan det var på skolen. Det gjorde jeg ikke, forteller en engasjert Maria Bang til utvalgsmedlemmene i FUB som besøker Utleira skole for å høre om «Utleiramodellen».

Undervisningen på Utleira skole foregår på baser framfor tradisjonelle klasserom. Baseskolen har i underkant av 500 elever, hvorav 60 prosent kommer fra nærbarnehagene Stubban og Kastbrekka. Pilotprosjektet som vi får høre om ble avsluttet i desember 2022, men lever videre gjennom kulturendringer og nye strukturer i planer og tiltak. Kort og godt bruker man SFO som brobygger mellom barnehagen og skolen, med fokus på lek, fysisk aktivitet og kosthold. Målet er å skape en bedre skolestart for barna som kommer fra barnehagen.

Et kjent fjes i barnehage og skole

For å få til dette ble det satt sammen et lag med blant annet enhetsleder på Utleira skole, enhetsleder for nærbarnehagene Stubban og Kastebrekka, og avdelingsleder for SFO. Den viktigste rollen fikk imidlertid Maria Bang.

– Vi snakker om overgangsobjekter eller grenseobjekter. Ting, leker, sanger eller aktiviteter som barna kjenner godt fra barnehagen og møter igjen når de begynner på skolen. Det skaper trygghet og mestring, en kontinuitet fra hverdagen i barnehage til hverdagen i skolen, forteller barnehagenes enhetsleder Ingrid Bjørsagård, og legger til:

– Vi ansatte rett og slett et menneskelig grenseobjekt i Maria.

Fra desember 2021 jobbet Maria 50 prosent i SFO/skole og de resterende 50 prosent med femåringene i de to nærbarnehagene til Utleira skole. Selv mener hun stillingsbeskrivelsen like gjerne kan kalles kulturtolker som overgangspedagog.

– Jeg brukte to måneder på å bli kjent med skolen. Var gjerne i barnehagen om morgenen fram til lunsj, så gikk jeg til skolen. I tillegg hadde jeg en kontordag på SFO hver uke. Etter hvert fant jeg ut at det ikke bare var jeg og mine kolleger som hadde feil oppfatning av hvordan det var i skolen, de samme feiloppfatningene hadde jo ansatte i skolen og SFO om barnehagen også. Vi kjente ikke ordentlig til hverandre, sier Bang.

Kulturmøter for å bli kjent

For å bli bedre kjent blir det nå jevnlig arrangert kulturmøter hvor ansatte i skole/SFO og barnehager treffes for å utveksle erfaringer og kunnskap. For å lage barnehageklare skoler og ikke skoleklare barn, må praksisen gjøres kjent i alle ledd.

– Vi liker egentlig ikke så godt begrepet overgang for det betyr jo at det er et hull. Nå legger vi vei over hullet. Det skal være en sammenheng, sier Maria.

I Kastbrekka og Stubban samles femåringene i egen gruppe. Grenseobjekt som leken «rødt lys», sangen «Stopp, ikke mobb», spillet Villkatten og boka «Geitekillingen som kunne telle til ti» møter barna i alle barnehager og på alle skoler Trondheim kommune. På Utleira har de også valgt seg sirkuslek og digitale verktøy som egne grenseobjekt. Leken starter i barnehagen og fortsetter på SFO.

– Det er fem minutter til marka, hvor vi har en felles turplass for barnehagene. Med tre turdager i uka bygger vi relasjoner på tvers av barnehagene, enten det er gjennom besøk og lek på SFO eller på tur i skogen. Etter et helt år sammen så kjenner de hverandre på en annen måte, sier Maria Bang.

Tilvenning gjennom vinter og vår

42 av 69 førskolebarn på Utleira skole kom fra nærbarnehagene i 2022. Gjennom vinter og vår skaffer de seg stadig mer overgangskompetanse. De deles inn i blandede grupper og inviteres til ulike tilstelninger på skolen og SFO. På vinteren inviterte SFO-faddere fra 4. trinn til trøndersk gaukrenn. Med aking, skilek og ulike aktiviteter i snøen blir førskolebarna kjent med skolens utearealer. I barnehagen får de besøk av 1. klassinger som forteller, og svarer på spørsmål om skolen.

– Overgangen skal gå begge veier. En ting er å begynne, en annen ting er å slutte. 1.klassingene har et annet perspektiv på skolen enn det vi voksne har. Det er mye bedre at barn snakker med barn, det er nå min mening, sier Maria.

Når snøen er borte og våren er i anmarsj kommer en ny invitasjon fra skolen. Denne gang inviterte SFO til grønnsaksfest.

– I barnehagene hadde jeg mye fokus på kosthold, noe som var en fin måte å danne relasjoner til barna. Vi kuttet grønnsaker, laget suppe, smoothie og plantet gulrøtter. På grønnsaksfesten fikk barna plante over gulrøttene i bed i atriet på skolen, og SFO serverte grønnsaker og annen mat. I tillegg arrangerte 4. klassingene potetløp, sanseboks, grønnsakskrone-laging og matservering i skolegården.

Lettere å besøke hverandre

FUBs utvalgsmedlemmer blir imponert over det de får høre og se. Særlig årshjulet for overgangsarbeidet med konkrete tiltak og treffpunkter for store og små. Her er eksempler for januar og februar:

• I januar besøker barnehagene SFO og skolens uteområder. Barnehagens tegninger henges opp på SFO. Det arrangeres samarbeidsmøte for pedagogene i de to barnehagene med temaet: den siste tiden i barnehagen.
• I februar besøker miljøpersonalet fra skolen barnehagene før innskriving. Seinere i måneden treffer barnehagebarna de samme personene igjen under innskriving på skolen. I tillegg arrangerer SFO faddertreff der 4. klassingene på SFO besøker barnehagen. Seinere får femåringene i barnehagen besøke SFO i vinterferien.

De gjentatte besøkene på SFO utover våren skaper trygghet hos barna. I tillegg er baseleder for 1. trinn på SFO, Arve Granås, ofte i barnehagene.

– Før torde vi ikke gå på besøk på SFO. Nå er veien kort. Foreldrene synes det var rart at barna løp til Arve da de kom på skolen for å skrive seg inn. Femåringene kjente lokalene og Arve var en ekstra trygghet, sier Maria.

En av flere modeller i Trondheim

Utleiramodellen er en av flere modeller i Trondheim kommunes pilotprosjekt for å skape en tryggere skolestart. Heidi Sandø fra Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning har lang erfaring med tematikken overgang fra barnehage til skole. Hun har samarbeidet med flere barnehager og skoler rundt omkring i landet om temaet og ga nylig ut boken «Barneklare skoler eller skoleklare barn?» sammen med Iris Hansson Myran.

Sandø sier at tiltaket på Utleira ser ut til å ha skapt en trygg og god overgang for barna, men ønsker ikke å sette de forskjellige overgangsmodellene i Trondheim opp mot hverandre.

– Det er samarbeid mellom enhetene, men også innad i enhetene som vil være avgjørende for flere tiltak som virker positivt inn på skolestarten. Barnehage, skole og SFO må samarbeide tett, men det handler også om å anerkjenne hverandres praksiser og å ha hyppige små tiltak over tid der barna kjenner seg igjen og kan bruke sine tidligere erfaringer sammen med andre barn og voksne i nye kontekster.

Strukturen er på plass

Etter sommerferien var det kun fire av barna som ikke møtte opp på SFO i løpet av de tre ukene før første skoledag. På SFO ventet Maria, Arve, sirkusleken og alt de hadde øvd på det siste halve året.

– Det var først da de startet på SFO at vi begynte å snakke om skolestart, sier hun.

Maria Bang var antakelig den største tryggheten med sin tilstedeværelse det siste halve året i barnehagen og det første halvåret på skolen. Når FUB besøker Utleira skole er det noen måneder siden prosjektet formelt sett ble avsluttet og overgangspedagogen gikk tilbake til jobben som barnehagelærer. Under omvisning på skolen får vi det synlige beviset på relasjonene hun har til førsteklassingene, men også de eldre barna. Alle skal si hei og mange vil ha en klem.

– Jeg skulle gjerne ha fortsatt i jobben, men det viktigste er at vi har fått et system som fungerer. Barnehagene og skolene jobber tettere sammen. Vi har satt et årshjul som sørger for at barna skaffer seg overgangskompetanse gjennom aktiviteter og besøk fra og på skoler, uten at de er avhengige av en person.

Fakta

LES MER OM: Bedre skolestart for alle i Trondheim

LES FUBS BROSJYRE: Har du barn som skal begynne på skolen?