I januar 2021 kom lovendringene som skulle styrke arbeidet mot mobbing og sørge for et trygt og godt miljø for barn i barnehagen. En ny undersøkelse viser at barnehageforeldre har lav kjennskap til «mobbeloven», og at et flertall ikke vet hvordan barnehagen håndterer bekymringsvarsel.
I februar i år gjennomførte Respons analyse en spørreundersøkelse blant 1000 barnehageforeldre. FUBs formål med undersøkelsen har vært å kartlegge i hvilken grad foreldrene er kjent med den nye loven om trygt og godt barnehagemiljø som ble innført 1. januar 2021. Vi har også spurt foreldrene om de vet hvordan de skal agere hvis barnet opplever utrygghet i barnehagen.
Undersøkelsen viser at 46 prosent av foreldrene har svært eller ganske dårlig kjennskap til lovendringene. Kun 21 prosent svarer at de kjenner loven svært eller ganske godt.
– At nesten halvparten ikke kjenner til lovendringen fra i fjor er dessverre ikke overraskende og bekrefter følelsen av at mobbing, krenkelser og utestengelse i barnehagen enda ikke er tatt tak i, sier FUB-leder Einar Olav Larsen.
Loven skulle ha en lignende effekt som paragraf 9 A har i skolen. Daværende kunnskapsminister Guri Melby beskrev den slik:
– Vi skal ha nulltoleranse mot mobbing, plaging og utestengelse fra lek. Foreldre og barn skal være trygge på at barnehagen er et godt sted å være.
LES MER OM: Mobbing i barnehagen
LES MER OM: Loven om trygt og godt barnehagemiljø
Nedslående at så få kjenner loven
FUB mente intensjonen med loven var god, og at man endelig hadde tatt mobbing i barnehagen på alvor. Allikevel pekte vi og andre organisasjoner på en vesentlig mangel; at loven ikke sikret enkeltbarn retten til å klage til en nøytral part dersom barnehagen ikke klarte å skape trygghet. Denne rettigheten er alle barn i skolen sikret gjennom paragraf 9 A.
– Foreldre ønsker å være med på å skape et trygt barnehagemiljø for alle, men da må vi kjenne til loven. Målet med det nye regelverket var blant annet å gjøre det tydeligere hva foreldre kan forvente av barnehagen. At bare to av ti sier at de kjenner endringene svært eller ganske godt, er nedslående, sier Larsen.
I undersøkelsen oppgir 43 prosent av foreldrene at de har mottatt informasjon om det nye lovverket. 39 prosent har ikke fått noe informasjon og 18 prosent er usikre.
Til tross for at ganske få har god kjennskap til loven og at informasjonen i mindre grad har nådd fram, sier 86 prosent av foreldrene at de er ganske godt kjent med hvem de skal kontakte hvis barnet deres ikke trives eller har det utrygt i barnehagen.
Usikkerhet rundt bekymringsvarsel
Allikevel oppgir 60 prosent at de i liten eller ingen grad har kjennskap til hvordan barnehagen håndterer saken dersom man er bekymret for sitt barn.
– FUBs rådgivere blir oftere og oftere kontaktet av foreldre som forteller at barnet deres blir utestengt i lek, krenket av ansatte eller mobbet. Noen har varslet barnehagen, andre har ikke varslet. Fellesnevneren er at de er usikre på hvordan saken tas videre i barnehagen, sier FUB-lederen, og legger til:
– For barnets beste er det helt nødvendig at de som kjenner barnet best kjenner regelverket og hvordan barnehagen håndterer det.
FUB jobber for å styrke loven slik at også barnehagebarn får en individuell klagerett, som i skolen. Barnehageforeldre har ingen klageinstans utenfor barnehagen eller kommunen. FUB ønsker en uavhengig klageinstans som kan bidra i alvorlige og fastlåste saker, slik Statsforvalteren gjør for elever i skolen.
En av fem har hatt utrygge barn
22 prosent av foreldre oppgir at de selv har opplevd at barnet deres ikke hadde et trygt og godt barnehagemiljø. Av disse tok 20 prosent det opp med barnehagen. 2 prosent lot være å ta dette opp.
61 prosent av foreldrene som hadde tatt det opp opplevde å bli lyttet til og tatt på alvor. 27 prosent mener de i noen grad ble tatt på alvor.
11 prosent melder om at de i liten eller ingen grad ble lyttet til og tatt alvorlig når de tok opp bekymringen.
– Selv om det bare er 211 som opplever at barnet deres ikke har hatt det trygt, og som har fått oppfølgingsspørsmål om dette, så ser vi at det alltid er noen som opplever ikke å bli tatt på alvor. I disse situasjonene er det helt avgjørende å få prøve saken til barnet sitt hos en nøytral part, avslutter Larsen.
